Psykologene og familieterapeutene Bente Öberg og Gunnar Öberg sier dette om fordeler og ulemper med ulike måter å bo på.

Fordeler med aleneomsorg for barnet:
– Barnet har et fast base.
– Den faste basen er trygghetsskapende og forenkler vennskapsrelasjoner og et stabilt sosialt liv.
– Det er enklere for barna å forholde seg til ett sett med normer og regler.
– Dersom foreldrene har en dårlig relasjon kan det føles enklere for barnet å hovedsakelig bo hos den ene.

Ulemper med aleneomsorg for barnet
– Barnet treffer ofte den fraværende forelderen for lite. Deres lengsel og savn, kombinert med at de synes synd på den forelderen, kan skape skyldfølelse.
– Fravær av hverdagssamværet med den fraværende forelderen kan skape fremmedfølelse.
– En del barn mister helt kontakten med den fraværende forelderen, som ofte er pappa, og blir i praksis farløse. Dette er spesielt vanskelig for gutter, som trenger mannlige forbilder for sin utvikling.
– Små barn kan kjenne seg forlatt dersom det går lang tid mellom besøk hos den fraværende forelderen.

Fordeler med delt omsorg/vekselvist bosted for barnet
– Barnet får beholde hverdagslivet med begge foreldrene, og blir dermed ikke fremmede for hverandre.
– Barnet kjenner at det er rettferdig: ingen av foreldrene favoriseres.
– Barnet slipper dårlig samvittighet og behøver ikke lengte etter den fraværende forelderen.
– Barnet får oppleve at det er elsket og nødvendig for begge foreldrene, noe som styrker selvfølelsen.
– Gutter beholder faren som rollemodell.
– For små barn som skifter ofte mellom å bo hos hver av foreldrene, kan det oppleves som at de fortsatt bor med begge to.
– Barna kan kjenne at de medvirker til at foreldrene kan treffes og ha et nært og godt samarbeid.
– Det er ingen risiko for at kontakten med noen av foreldrene opphører i tenårene.
– Det kan føles godt å få en pause fra den ene forelderen (spesielt for tenåringene).
– Skilsmissen oppleves ikke som et knusende tap, siden barna ikke har mistet noen de elsker og som er en livsviktige personer i sitt daglige liv.

Ulemper med delt omsorg for barnet
– Rent praktisk er det rotete, barnet kan bli irritert over at ting er på feil sted.
– Det kan føles vanskelig å bryte opp fra det ene hjemmet og forflytte seg til det andre. Barnet kan lengte etter et fast sted.
– Dersom barnet ikke har begge hjemmene sine nær hverandre, kan det bli vanskelig med vennskapsforhold.
– Det kan ta lenger tid å venne seg til dette pendlingssystemet, fordi det kreves større tilpasningsevner enn ved eneomsorg.
– Dersom foreldrene er uenige er det vanskeligere å bo hos begge, lojalitetskonflikten blir mer smertefull.

Kilde: «Skiljas men inte från barnen» av Bente Öberg og Gunnar Öberg.

Norsk Psykologforenings anbefalinger for omsorg for barn under 3 år når foreldrene ikke bor sammen
0 – 6 MÅNEDER: Regelmessige, hyppige, korte samvær – for eksempel flere ganger hver uke – i tilknytning til barnets hjem og nærmiljø, med hovedomsorgspersonen tilgjengelig eller i nærheten.

6 – 12 MÅNEDER: Hyppige og regelmessige samvær over flere timer for eksempel flere ganger i uken, i eller utenfor barnets hjem. Hvis den geografiske avstanden ikke er for stor og reisetiden for lang, er det fint om barnet i denne perioden også kan bli kjent med samværsforeldrens hjem.

12 – 18 MÅNEDER: I denne perioden kan en prøve ut overnatting for eksempel hver eller annenhver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær.

18 – 24 MÅNEDER: Dersom forholdene ligger til rette for det, vil de fleste barn nå være bekvemme med overnatting hver uke, eventuelt i tillegg til noen kortere samvær. Dersom noen av samværene legges til hverdager, gir det samværsforelderen mulighet til å gjøre seg godt kjent med henting og levering i barnehage.

2 – 3 ÅR: I denne perioden kan en forsøke overnattinger flere netter etter hverandre, for eksempel hver annen helg og i ferier, i tillegg til noe midtukesamvær.

FRA 3 ÅRS ALDER: Etter fylte tre år vil de fleste barn kunne ha en mer omfattende samværsordning med også samvær som går over lengre tid. For mange barn kan en ordning med like mye/ tilnærmet like mye tid hos begge foreldre være bra. Ferier kan med fordel deles opp slik at ikke blir for lange.

Kilde: Norsk Psykologiforening

Hva synes du om artikkelen?