Ved samlivsbrudd anbefales det at foreldrene gjør det de kan for at barnets hverdag skal være så uforandret som mulig. Det vil være en ekstra belastning for barnet dersom det i tillegg til å måtte forholde seg til en samværsavtale må flytte langt unna en av foreldrene samt bytte skole og omgangskrets.

Til tross for dette vil det for noen foreldre være nødvendig eller ønskelig å flytte til et annet sted enn der foreldrene tidligere har bodd sammen. Det kan være at man må flytte på grunn av jobb eller skole, vil flytte hjem til bygda man kommer fra, at man har truffet en ny partner et annet sted eller rett og slett føler det belastende å bli boende i området. Hvordan vil en flytting påvirke samværsavtalen mellom foreldrene?

Blogginnlegget er skrevet av advokatfullmektig Monica Bjøndal Andrésen. Foto: Indem advokatfirma

Rettslig utgangspunkt – barneloven

Det rettslige utgangspunktet er barneloven § 37. Det fremgår her at dersom foreldrene har felles foreldreansvar, men barnet bor fast sammen med bare den ene – kan ikke den andre motsette seg at den barnet bor sammen med tar avgjørelser som hvor i landet barnet skal bo.

Varslingsplikt
Dette vil si at den barnet bor sammen med fast vil kunne flytte hvor som helst i landet uten den andre forelderens samtykke. Det eneste som kreves i denne sammenheng er at bostedforelderen varsler den andre med en frist på seks uker.

Uenighet
Dersom den andre forelderen er uenig i denne avgjørelsen, kan man for eksempel forsøke mekling gjennom familievernkontoret. Dersom man ikke klarer å komme til enighet må det reises sak for domstolene. Man kan da be retten om å ta stilling til om barnet ut i fra forholdene bør ha fast bosted hos den andre forelderen. For å hindre bostedforelderen i å flytte i påvente av en rettssak, kan man be retten om en midlertidig avgjørelse slik at barnet ikke kan flyttes før spørsmålet endelig er avgjort av retten.

Momenter ved en eventuell domstolsbehandling
Ved vurderingen av om barnet skal flytte sammen med bostedforelderen eller bli boende hos den andre, vil retten falle ned på den løsningen som antas å være til barnets beste. Dette følger av barneloven § 48. I denne vurderingen vil følgende momenter være særlig viktige:

  • Status quo-prinsippet: Et moment som ofte blir tillagt vekt i rettspraksis er status quo-prinsippet. Det legges her vekt på risikoen ved et miljøskifte både i forhold til det ytre miljø (skole, barnehage, venner o.l.) og det indre miljø (skifte av omsorgspersoner). Det er lagt til grunn en formodning om at det beste for barnet er å forbli i den nåværende situasjon. Dette gjelder særlig overfor små barn.
  • Tilknytning: Det vil være av betydning for vurderingen hvem av foreldrene som er sterkest tilknyttet barnet. Veldig små barn vil ofte være nærmere knyttet til sin mor, mens litt eldre barn kan være like sterkt knyttet til begge foreldrene.
  • Egnethet: Foreldrenes personlige egenskaper vil bli vurdert og vektlagt. Det kan for eksempel tenkes at en av foreldrene er uegnet til å ha fast bosted.
  • Barnets mening: Barnets ønsker vil i de fleste tilfeller bli tillagt vekt. Dette henger sammen med barns rett til å bli hørt fra de er 7 år gamle. Barn under 7 år kan også ha rett til å bli hørt, og det vil da bli foretatt en skjønnsmessig vurdering ut ifra barnets modenhet og evne til å danne egne synspunkter.

I tillegg til de ovennevnte momentene kan det være andre forhold som vil være av betydning for «barnets beste»-vurderingen.

Les også:
Barna føler seg sveket

Samlivsbrudd: – Støtt opp om ditt barns andre forelder!

Delt bosted – hva da?
Det blir mer og mer vanlig med ordningen delt bosted med barnefordeling 50/50. Her vil det være av avgjørende betydning hvorvidt barnet har fast bosted et sted og samvær hos den andre, eller om det er avtalt eller fastsatt delt bosted. For de tilfeller hvor barnet har fast bosted hos den ene og samvær hos den andre, vil vurderingen bli slik som for de som har samvær etter lovens normalordning. Altså at bostedsforelderen kan flytte med en varsel på seks uker.

Dersom det er avtalt eller fastsatt delt bosted, har foreldrene samme bestemmelsesrett og samme rett til å representere barnet. Foreldrene må da være enige dersom en av dem skal flytte et annet sted i landet med barnet. Det samme gjelder i de tilfeller hvor den ene ved samlivsbruddet ønsker å flytte fra felles hjem og ta med barnet til et annet sted i landet, dette da barnet fremdeles har fast bosted hos den andre forelderen.

Konflikter vil som oftest gå hardest utover barnet
Generelt vil de konflikter som oppstår i forbindelse med spørsmål rundt barnefordeling gå hardest utover barnet. Vi anbefaler derfor at begge parter så langt det lar seg gjøre forsøker å holde konfliktnivået nede. Åpenhet, kommunikasjon og vilje til mekling vil bidra til å holde konfliktnivået nede. Det gjelder å finne en løsning som er til det beste for barnet ut i fra de rammene partene må forholde seg til.

Bloggen er publisert i samarbeid med Indem advokatfirma