Barnet gråter når jeg skal gåMange foreldre forteller at de føler seg presset til å forlate barnet selv om det gråter. De får høre ”bare gå, barnet slutter å gråte så fort du har gått”. Barnet slutter ofte å gråte etter at foreldrene har gått, men spørsmålet er hvorfor? Jeg har jobbet i flere barnehager og sett at mange barn slutter å gråte etter at foreldrene har gått, men de er fremdeles veldig lei seg og de spør etter foreldrene sine hele dagen.
Mitt råd er at man ikke forlater barnet når det gråter. Gråten er et utrykk for noe, og i starten kan det være utrykk for at barnet er utrygt. Jeg mener det er et tillitsbrudd mot barnet å gå fra det når det gråter. Særlig når det er så lite som 1 år. Barn har tillit til oss foreldre, at vi er der når det trenger oss! Bruk heller litt lenger tid sammen med barnet i barnehagen om morgenen og ha lang nok tilvenningstid. Gjennom tre ukers tilvenning vil dette kanskje gå helt av seg selv for da har barnet rukket å bli trygt på de voksne i barnehagen og avskjeden med foreldrene vil ikke føles like vanskelig. Når et barn slutter å gråte etter at du har gått er ikke dette nødvendigvis et tegn på at gråten ikke er alvorlig. Barn er ikke dumme og vil raskt lære seg at ” det nytter ikke å gråte for mamma/pappa kommer ikke tilbake likevel”. Barnet gir opp. Kortisolnivået (stresshormoner) til barn som blir forlatt gråtende er ofte veldig høyt, også etter at de har sluttet å gråte!
Jeg synes vi har en hardhetskultur i Norge som sier ” det går nok bra, barnet får tåle såpass” eller ”vi må forvente gråt ved barnehagestart, det er bare sånn det er”. Denne hardhetskulturen ønsker jeg til livs! Målet må være å kunne levere barnet i barnehagen uten å måtte forlate det gråtende. Mange foreldre stålsetter seg med at de må være ”sterke” og forlate barnet selv om det gråter og protesterer, det er liksom å forvente at det er slik det er når barn begynne i barnehagen. Foreldre burde heller stålsette seg med å være tålmodige og gi barnet den tiden det trenger på å bli trygt nok til at man kan gå. Med enda mer kunnskap og innsikt i små barns utviklings-psykologi tror jeg at denne hardhets (u)kulturen vil forsvinne.
Les også:
Slik får dere en god barnehagestart
Milepæler ved ett års alder
Bare putt babyens smokk i munnen din!
BarnevognHvis du henter barnet i barnevogn vil jeg anbefale at barnet får sitte i en vogn hvor det kan se deg. Barnet ditt har ikke sett deg hele dagen og har nok savnet deg. Barnet ønsker derfor å se deg og å kommunisere med deg. Barn trenger ro etter en dag i barnehagen og det å sitte ”feil vei” innfrir ikke til ro. Det gir masse nye inntrykk og ingen voksne å hvile blikket sitt på.Vær tilgjengelig for barnetNår barnet kommer hjem fra barnehagen er det viktig at vi som foreldre er tilstede for barnet vårt. Du trenger ikke leke og holde på hele tiden, men være tilgjengelige, kjærlig og oppmerksom de få timene dere har sammen. Barnet har ikke sett oss hele dagen og trenger tid sammen med oss. Prøv å legg innkjøp og andre gjøremål til andre tider, det siste barnet trenger etter en lang dag i barnehagen er å bli dratt med inn i butikker og treningssenter. Det er fint om barnet kan være nær deg, gjerne sitte på fanget og kose. Snakk med barnet om hvordan det har hatt det i løpet av dagen, fortell gjerne litt om din dag, eller les litt i en bok eller bare sitt og slapp av sammen. Etter en lang og stressende dag på jobb kan dette også være veldig godt for oss voksne. En mor fortalte meg at de hadde en fast regel i familien at hver dag etter barnehagen så satte de på klassisk musikk (det er veldig beroligende for både liten og stor) og la seg ned på gulvet alle sammen og bare slappet av. Ofte trengte de ikke mer enn 10 minutter. Denne familiens erfaringer var at da ble det en langt hyggeligere ettermiddag og kveld for dem alle. Barnet fikk hentet seg litt inn og ble derfor mye mindre sutrete og klengete. Leggingen gikk også lettere og barnet fant raskere roen. En annen mor fortalte meg at de hadde som fast rutine at de alle satte seg ned rundt kjøkkenbordet og spiste en brødskive eller frukt når de kom hjem. På den måten fikk familien tid til å se hverandre etter en lang dag, roe ned og ikke minst få i seg litt mat. Mange av oss blir litt ekstra grinete når vi er sultne og selv om det snart er middag kan det være godt med litt påfyll av energi. Vi skal ikke undervurdere slike rolige stunder i den travle hverdagen vår. Særlig ikke sett fra barnets perspektiv.
Den finske barnehagenFinland ligger i verdenstoppen på elevers regne-, skrive- og leseferdigheter, og de sier at det hele starter i barnehagen. Der er tilvenningen på 2 uker, etter at den pedagogen som har ansvar for barnet sammen med styrer har vært på hjemmebesøk til barnet. I begynnelse forholder barnet seg kun til én voksen og tre barn, og det brukes adskilte rom/hus. Den finske barnehagen er opptatt av at barna skal ha mye ro, det er lite sykefravær, høy kompetanse på de ansatte, barna får tre måltider per dag, og det er obligatorisk hvile, lite stress, og tid til refleksjon. Det hadde vært flott om det også hadde vært slik i Norge!
| Nina Stanghov Ulstein er barnevernspedagog og har jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, på mødrehjem, barneskole, barnehager og blant gatebarn i Rio de Janeiro i Brasil. I tillegg er jeg mamma til Alexander. Jeg gir råd til norske familier i småbarnsperioden, enten ved å besøke dere hjemme eller via bloggen. Min tilnærming er både faglig og praktisk. Gjennom arbeid og studier har jeg fått både teoretisk innsikt i faglitteratur og forskning om småbarnsperioden og praktisk erfaring med mange vanlige utfordringer for deg som har små barn. |
Vi vil minne om at hver bloggers meninger er dens egne. Babyverden behøver ikke være enig med bloggerens meninger.
