Det kan bli noen tårer, både for foreldre og barn. Men barnehagestart går som regel helt flott, bare barna får følge sitt eget tempo.

Sist oppdatert: 19. juni 2020

Barnehagestart kan sette store følelser i sving. Foreldrene må kanskje jobbe litt ekstra med seg selv for å forsone seg med at tiden med baby er over, og at de i større grad må dele tiden mellom jobb og familie. Barnet har plutselig ikke foreldrenes trygge fang tilgjengelig på dagtid, og må lære seg til å være alene uten sine aller nærmeste.

Tilvenning handler om mer enn de første dagene
– Det handler om å gjør overgangen så smidig som mulig, både for foreldre og barn. Og en tilvenning er så mye mer enn de første dagene i barnehagen. Det handler også om hva som blir gjort i forkant av tilvenningsperioden, og hva som skjer når den er over, sier førsteamanuensis Yngve Rosell ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger.

Mange modeller for tilvenning
Hvor lang tid et barn trenger for å føle seg trygt i barnehagen varierer, og det finnes heller ikke én oppskrift på tilvenning. Ulike barnehager kan ha forskjellige framgangsmåter i forbindelse med oppstart, og det er den enkelte barnehage som selv velger hvordan de vil gjøre det. Rosell oppfordrer foreldrene til å sette seg godt inn i deres barnehages opplegg.

– De fleste har nok hørt om tilvenning på tre dager. For mange barn kan dette bli litt lite. Men det finnes flere modeller. Jåttåmodellen er utviklet i Stavanger, og står omtalt også i pensum for barnehagelærerutdanningen. Her er foreldre svært delaktige i tilvenningen, og de bruker gjerne én til to uker. En relativt ny variant er et opplegg som heter «Barnet i centrum». Her begynner en allerede fire til seks måneder før oppstartdato med besøk én gang i uken. Noen ganger kommer også ansatte fra barnehagen hjem til familien. Målet er å sikre kontinuitet i barns liv og stressreduksjon både for barnet og foreldrene, sier Rosell.

Velkomstbrev, primærkontakt og besøk
Før oppstart vil dere få et velkomstbrev med informasjon fra barnehagen, og i dette står gjerne navnet på en primærkontakt som dere skal forholde dere til. Denne personen blir bindeleddet mellom barnehagen og hjemmet, og er ofte også den barnet vil forholde seg mest til den første tiden i barnehagen. Noen barnehager sender også med bilde av de ansatte, slik at barnet har noen ansikter å forholde seg til.

– Det er også fint å besøke barnehagen noen ganger før tilvenningsperioden begynner. Kanskje kan du avtale å komme innom i barnehagens åpningstid. Noen steder inviteres også barn som skal begynne samtidig, slik at de kan bli litt kjent på forhånd. Mange barnehager oppfordrer også foreldre til å ta med barnet på barnehagens lekeområde på fritiden, slik at det blir vant til omgivelsene, sier Rosell.

Barnet kan tidlig lese deg
Barn har tidlig evne til å fange opp det som skjer i den ytre verdenen, og de kan tidlig ta inn over seg kroppslige signaler foreldrene sender ut.
– Dersom foreldrene holder seg rolige og avslappet, vil dette bidra til at også barnet synes at det er greit å begynne i barnehagen. Det kan selvsagt være vanskelig å forberede seg følelsesmessig på den nye situasjonen. Men dersom du merker at du får en emosjonell reaksjon, er det best om du kan gjøre det et sted hvor det ikke kan fanges opp av barnet. Ha hele tiden fokus på barnet, råder Rosell.

For får barnet en god opplevelse når det starter i barnehagen, vil det sette seg i kroppen og huskes som en god opplevelse. Motsatt vil en ikke fullt så vellykket erfaring kunne sette seg i kroppen som noe ubehagelig eller vanskelig.

Lytt til podcast om barnehagestart:

Overgangsobjekter og kjente rutiner
For at barnet alltid skal ha noe som føles trygt og kjent med seg, blir dere oppfordret til å ha med noe som på fagspråket kalles overgangsobjekter. Dette kan for eksempel være en bamse eller en koseklut som minner barnet om hjemmet og foreldrene. Mange barnehager ber også foreldre hjelpe til med å lage «Mitt hus» eller «Min bok». Her har en for eksempel bilder av foreldre, eventuelle søsken, kjæledyr, besteforeldre, rommet hjemme og huset. Da kan barnet sitte på et trygt voksenfang og se på noe kjent og kjært, spesielt om det føles litt trist og leit å være hjemmefra.

For å gjøre overgangen fra hjem til barnehage så god som mulig, sier Rosell at de fleste barnehager i starten også vil bestrebe å videreføre barnets rutiner hjemmefra.
– Så kan det heller komme gradvise tilpasninger til barnehagens rutiner etter hvert. Forutsigbarhet skaper trygge barn, sier han.

Det viktige «ha det»
Dersom barnet ser ut til å finne seg til rette med barn og voksne på avdelingen, kan det virke fristende å forlate barnehagen mens stemningen er tilsynelatende god.
– Det må du for all del ikke gjøre. Å si skikkelig farvel til barnet er fremdeles en av de viktigste grunnpilarene i barnehagetilvenningen. Samme hvor vanskelig det kan være, både for foreldre og barn, så er det viktig å vise barnet at et «ha det» ikke er et endelig farvel. Mamma eller pappa er ikke borte for alltid, de kommer tilbake, sier Rosell.

Når barnet blir lei seg, vil det vise det som på fagspråket kalles tilknytningsatferd. Barnet vil strekke hendene sine mot deg og gjerne gråte. Da kan det være vondt å gå hjem eller på jobb.
– Det kan føles vanskelig, men det er en sunn og helt normal reaksjon hos barnet. Barnet trenger trygge voksne som hjelper, støtter og beroliger. Snakk med de ansatte i barnehagen om dere kan få en tilbakemelding etter at det har gått litt tid. Kanskje er det greit at du ringer etter en liten stund for å høre hvordan barnet har det? Ofte får foreldre da høre at barnet sluttet å gråte kort tid etter at de gikk, og at alt er bra, sier Rosell.

– Vil barnet merke om du er borte i to eller fire timer? Har det noe begrep om tid?
– Når barnet er i en ny situasjon som kan oppleves som stressende, så er det bedre at det blir i situasjonen i få timer enn i åtte timer/en hel barnehagedag. Jeg vil derfor råde foreldre til å sette av god tid til tilvenningen, slik at ting kan skje i barnets tempo. Har dere mulighet til å korte inn de første dagene ved at én av foreldrene begynner sent, og en annen slutter tidlig, er det bra, sier Rosell.

Personlighet og dagsform virker inn
Siden både voksne og barn er forskjellige, er det viktig å huske på at én ikke passer for alle.
– Det er et fint samspill av arv og miljø som spiller inn. Nettopp derfor er det viktig at barnehagen får så mye informasjon som mulig om barnet ditt, og at de gir tilbakemeldinger til foreldrene. På den måten kan en få individuelle tilpasninger. Noen barn er mer forsiktige enn andre. Hvor robuste eller sårbare barna er varierer. Men også et barn som møter omgivelsene med holdningen «Hei, verden! Her er jeg!» kan få reaksjoner i etterkant. Derfor er det viktig med en dialog om hvordan barnet har det, også etter at det har kommet hjem, sier Rosell.

Ting tar tid
Tilvenningen tar tid. I forbindelse med barnehagestart er det ikke uvanlig med en del sykdom, og noen opplever at det blir vanskeligere for barnet å løsrive seg fra foreldrene etter noen fraværsdager. Det samme kan skje etter en helg, en langhelg eller ferier.
– Da kan det bli nesten som en ny tilvenningsperiode. Men denne trenger ikke bli like lang som den første, sier Rosell.

Korona
Husk at det i forbindelse med koronapandemien er ekstra strenge regler for når barnet kan være i barnehagen. For å holde deg oppdatert om hvilke råd som gjelder, kan du se på helsenorge.no

Og på fritiden har ikke barnet behov for mye program.
– Ta ting i barnets tempo, og ikke kjenn på dårlig samvittighet for at dere ikke finner på så mye etter at dere har kommet hjem for dagen. Barnet har allerede fått så mange inntrykk, at det beste kan være å finne roen hjemme med foreldrene i vante omgivelser. Jo mer en investerer i denne tiden, jo smidigere vil det være for alle parter, sier Rosell.

Endringer hos barnet
Å begynne i barnehagen er en stor overgang for barnet, og det er ganske vanlig at dette merkes på barnet også etter at det har kommet hjem.
– Det kan påvirke matlyst og søvn, og gjøre at barnet blir mer slitent og klengete. Barnet har mange følelser som skal bearbeides, og det vil gjerne forsikre seg om at du ikke forsvinner. En tilvenning vil påvirke barnet, men i en god barnehage er dette noe som vil gå seg til, sier Rosell.

Masse positivt med barnehagen
Med fokus på tilvenningen kan det høres ut som at det er mye vanskelig, både for store og små. Da sier Rosell det er viktig å huske på at barnehagen også gir barnet mange fordeler.
– Små barn har ikke ubegrenset antall mennesker de kan knytte seg til. Men gjennom barnehagen kan de lære seg å bli trygge på flere voksne. Og foreldre trenger på ingen måte være redde for at de ansatte i barnehagen vil ta deres plass i barnets liv, understreker han.

– Barnehagen gir også barna erfaring med å omgås andre barn. Barnehagen er en utdanningsinstitusjon, hvor det er fokus på livslang læring. Barnet får kontakt med andre jevnaldrende og skaper vennskapsbånd. Barnehagen kan ha en positiv effekt på sosial kompetanse og barns språkutvikling, sier Rosell.

Før kunne mye av denne sosialiseringen foregå hjemme i hagen sammen med nabobarna og foreldrene. Men nå er så få hjemme, at barn som ikke går i barnehage kan risikere å miste denne sosiale erfaringen.
– Så tenk at barnehagen er bra for barnet! Forskningen som foreligger gir ingen indikasjon på at det er noen langtidsmessig negativ effekt av tidlig barnehagestart og det å gå i barnehagen, sier Rosell.

Hva synes du om artikkelen?