Når barna er små, er det mange som ønsker å jobbe redusert. Heldigvis har vi lover og regler i Norge som legger til rette for dette, men man bør også sikre seg slik at man ikke står på bar bakke om noe skulle skje med forholdet.

Publisert: 11. april 2018

Eva Sørmo

Selv om både menn og kvinner velger å jobbe redusert i perioder, er det fortsatt flest kvinner som tar dette valget. Det betyr ikke nødvendigvis at man jobber mindre, men heller at den ene parten velger å gjøre ulønnet arbeid i hjemmet.

Det vil medfølge enkelte konsekvenser ved å ta dette valget, men når man er klar over disse konsekvensene, kan man legge til rette for at man ikke kommer dårligere ut økonomisk dersom noe skulle skje med forholdet. Her er noen eksempler:


Pensjon

Dette er et viktig område. Når man ser at kvinner har mindre pensjon enn menn i dag, er dette en av konsekvensene av at mange kvinner har jobbet redusert i lengre perioder. Mange har levd sammen i ekteskap eller samboerskap i mange år hvor den ene parten har opptjent seg god pensjon, mens den andre parten har valgt å jobbe redusert og dermed fått mindre opptjening. Ofte har den ene parten bedre ordninger gjennom arbeidsgiver i tillegg.  Dersom det blir brudd i et ekteskap eller samboerskap, følger oppspart pensjon eieren. Dette er ikke noe som i utgangspunktet skal deles ved et brudd.

Vi anbefaler at man oppretter en privat avtale om ekstra pensjonssparing for den som velger å jobbe redusert. Setter man av noen hundrelapper ekstra i pensjonssparing hver måned, kan dette gi god kompensasjon for tapt pensjon over tid. Pass da på å lage en pensjonskonto i navnet på den som skal eie pensjonssparingen.

Lønnsgap
Når den ene parten jobber redusert kan han/hun også ha gått glipp av andre muligheter, som for eksempel et karriereløft, som ville ha gitt en bedre lønn.

Dersom man ønsker å være mer hjemme med barna i perioder, kan man eventuelt vurdere å dele på denne tiden. Det vil si at man jobber redusert i hver sin periode, slik at begge har like muligheter til å utvikle seg karrieremessig i jobben sin.

Eierskap i bolig

Noen velger å ha skjevfordeling i bolig og andre har stilt betingelser om særeie. Da vil den ene parten gå glipp av deler av eller hele verdiøkningen. Dette vil få store konsekvenser dersom det skulle bli et brudd, og spesielt dersom den ene parten jobber redusert og har mindre inntekt til å betjene et boliglån alene.

Vår anbefaling er å sørge for at begge har eierandel i boligen, slik at begge har mulighet til å ta del i verdiutvikling. Er man ute av boligmarkedet i mange år, kan man risikere at det blir for kostbart å komme inn i dette markedet igjen. Snakk med rådgiver om hvordan man best kan finne en god løsning.

Behov for større stillingsprosent

Velger man å ha en fast 80 prosent stilling, har man ingen garantier for at man kan jobbe 100 prosent dersom behovet for de ekstra pengene oppstår. Pass på å gjøre en avtale med arbeidsgiver om at man kan jobbe redusert en periode, men at man ikke gir fra seg 100 prosent stillingen. 

Samboerkontrakt

Dersom man ikke har fylt ut en samboerkontrakt, kan man komme veldig dårlig ut ved et brudd. Pass på at begge har eierskap i boligen, slik at også begge kan ta del i verdiutviklingen. Som samboer har man i utgangspunktet ikke eierskap i samboers bolig dersom man ikke har kjøpt seg inn i boligen eller fått tinglyst en andel i boligen i sitt navn.

Når det skrives en samboerkontrakt er det viktig at alle eiendeler er med og at det framkommer hvor stor andel man har i felles eiendeler. I tillegg bør man få med fordeling av utgifter. Skal den ene parten ha en andel i felles bolig, bør dette tinglyses. Dersom den ene parten har skutt inn mer egenkapital i felles bolig, bør dette også komme fram i en samboerkontrakt.

Mer kostnader på lavere inntekt

Dersom man blir alene, skal man dekke boutgifter og leveutgifter på én inntekt. Mange har ikke erfaring med å leve alene i egen bolig. Dersom man kommer i en situasjon hvor man blir alene, er det lurt å ta en samtale med økonomisk rådgiver, slik at man får gode oversikter over hva det vil koste. Lag gode rutiner for budsjettering og vær oppmerksom på unødvendige kostnader. Man kan også ha krav på stønader fra NAV som aleneforelder. Sjekk ut disse. Unngå forbrukslån da det kan tippe hele økonomien til en aleneforelder.

Lavere lønnsgrunnlag ved arbeidsledighet og sykdom vil bli lavere

Man kan sikre seg mot langsiktig sykdom med å ha gode forsikringer som kommer til utbetaling ved siden av arbeidsavklaringspenger fra 12. måned. Sjekk om uførepensjon er tilknyttet avtale gjennom arbeidsgiver. Man kan eventuelt be om tilbud på slike forsikringer gjennom bank eller forsikringsselskap.

Ta kontakt dersom du trenger råd!

Artikkelen er publisert i samarbeid med Norsk Familieøkonomi

Hva synes du om artikkelen?