Mange er engstelige i starten av svangerskapet, og noen har opplevd ting som gjør at det er lett å forstå hvorfor de er nervøse. Her er noen råd som kan gjøre den usikre tiden lettere å takle. 

For de aller fleste er det en ganske overveldende følelse når graviditetstesten faktisk er positiv. For noen er det kanskje veldig etterlengtet, mens det for andre kan være en skikkelig overraskelse. Uansett bringer en positiv test mange nye tanker og følelser med seg.

Det jeg tenker å skrive litt om i dag handler mest om hvordan man kan tenke og forholde seg hvis man er skikkelig nervøs de første ukene av graviditeten. Og her mener jeg nervøs for at noe er galt eller kommer til å gå galt. Jeg treffer nemlig en god del nygravide som er veldig, veldig spente og nervøse for om dette kommer til å gå bra.

Lett å forstå at noen er nervøse
Mange av de som jeg snakker med, og som er over middels bekymra, har tidligere opplevd at det av én eller annen grunn ikke har gått bra. Kanskje har de hatt én eller flere spontanaborter eller opplevd missed abortion. Noen har mistet lengre ut i svangerskapet, eller til og med mistet rundt termin. Noen er kanskje endelig blitt gravide etter lang tids infertilitet og/eller mange prøverørsforsøk, og andre igjen har opplevd å måtte avbryte et tidligere svangerskap på grunn av misdannelser eller andre alvorlige tilstander. Her er det lett å skjønne at det kan være mye spenning og også nervøsitet forbundet med et nytt svangerskap, så i utgangspunktet er det helt naturlig og veldig forståelig.

Del tankene med noen
Aller først tenker jeg at det er viktig å dele dette med noen – at man slipper å gå med alle disse tankene og følelsene alene. Snakk med partner, venninne, søster eller mor. Eller be rett og slett om en tidlig konsultasjon med jordmor. Det kan være utrolig godt å bli møtt og få anerkjennelse for den engstelsen og uroen man kjenner på, og samtidig kanskje få noen nye tanker med seg hjem. Tanker som kan bringe litt mer ro og litt lavere skuldre.

Det hadde vært så bra om man kunne forutsi hvordan et nyetablert svangerskap kom til å gå, men det er jo faktisk slik at vi oftest ikke vet, eller kan si noe sikkert om akkurat det. Selv om det kan være vanskelig å akseptere, så er det litt slik at det blir akkurat som det blir. Og det er ikke så mye vi kan gjøre hverken fra eller til – i hvert fall i de aller fleste tilfeller.

Uvant å ikke ha kontroll
Dette med å være gravid og vente alle disse ukene er én av de største tingene i livet vi kvinner opplever. Mange av oss er vant med å ha en høy grad av kontroll over livene våre, og da blir det ganske spesielt å oppleve noe så stort som vi har så liten grad av kontroll over.

Så på mange måter tenker jeg at det handler om noe så enkelt, og samtidig komplisert, som å ta godt vare på seg selv, spise sunt, gjøre ting som man vet gjør en godt, hvile når det trengs (og huske å ta sin folat og tran). Man kan gjerne ha en positiv prat med seg selv, som for eksempel sier; ‘Jeg gjør så godt jeg kan’, eller noe annet positivt som gir mening for den enkelte. Noen trenger kanskje en tidlig utralyd eller to for å kunne senke skuldrene litt mer, andre igjen opplever at samtale og ører som lytter er med å lette på engstelsen.

Ta én dag om gangen og gled deg over hver dag som går godt. Sannsynligheten for at et nytt svangerskap ender med et fullbårent og friskt barn er heldigvis overhengende!

Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkel– Jeg pressa på pur f!
Neste artikkelTredjemann – en liten luring?