Hva om nyfødte babyer kunne snakke? Operasangerinnen Priscilla Dunstan mener at de kan nettopp det! Hun oppdaget et universelt nyfødtspråk som kan hjelpe foreldre å møte barnets behov før det begynner å gråte. En må bare vite hva en skal høre etter.

Sist oppdatert: 5. June 2013

Som de fleste foreldre vet, har et nyfødt barn en rekke primitive bevegelser som ikke er viljesyrte. Disse kalles nyfødtreflekser. Eksempler på nyfødtreflekser er f.eks sugerefleks, griperefleks (barnet griper automatisk rundt fingeren din) og gårefleksen (babyen lager gåbevegelser når den blir holdt oppreist og føttene får kontakt med et fast underlag). De fleste av nyfødtrefleksene forsvinner gradvis i løpet av det første leveåret og blir erstattet av viljestyrte bevegelser.

Det som ikke like mange foreldre er klar over, er at det (ifølge Dunstan) også finnes vokale nyfødtreflekser. Altså, bestemte lyder som nyfødte lager med stemmen, som kan fortelle oss noe om behovene deres.

I 1999 ble australske Priscilla Dunstan, en operasangerinne, mor for første gang. Priscilla har en medfødt gave: Da hun var barn, kunne hun spille Mozart etter å kun ha hørt stykket én eneste gang. Hun har det som kalles absolutt gehør.

Etter kort tid med den nyfødte sønnen sin, begynte Priscilla å gjenkjenne et mønster i lydene han laget. Mønsteret bestod av fem faste lyder som babyen laget før  han begynte å gråte.

Etter hvert fastslo hun at at hver av lydene hadde en egen betydning. Babyen gav uttrykk for visse behov som f.eks. sult, trøtthet eller at han måtte rape. Hun innså at babyen hennes “snakket” til henne på et vis, og at gråten først satte inn etter at babyen allerede hadde varslet om behovet sitt igjennom en eller flere de fem små “ordene”.

Ved å tolke sønnens fem vokale nyfødtreflekser, kunne Priscilla nå møte hans behov før  han begynte å gråte, noe som igjen gjorde at babyen trivdes bedre og det ble enklere for henne å takle hverdagen som nybakt mor.

Priscilla var så fascinert og overbevist av det hun hadde oppdaget, at hun brukte de neste årene på å utforske dette fenomenet. Hun snakket med tusenvis av mødre og babyer fra hele verden og fant ut at samtlige nyfødte babyer laget nøyaktig de fem samme  igjenkjennbare lydene som hennes sønn hadde gjort. Hun hadde oppdaget et universellt “nyfødtspråk.”

Hun bestemte seg for at dette var noe hun måtte dele, og begynte informere andre foreldre om det hun kaller DBL eller Dunstan Baby Language via YouTube og andre sosiale medier. Priscilla lærte foreldre å tolke vokalrefleksene til  de nyfødte babyene, og det fungerte. Foreldrene slapp å gjette seg fram til hvorfor barnet var urolig, og unngikk dermed å bruke tid og krefter på å gå igjennom hele “sjekklista” før de fant ut hva det var barnet trengte. Babyene fikk behovene sine dekket mye raskere enn før, og gråt derfor merkbart mindre.

Nå har DBL blitt en skikkelig business, med opplærings-apper og videoer til salgs. Men heldigvis er opplegget så enkelt at man ikke nødvendigvis trenger å bruke penger på å lære det.

Første gangen jeg hørte om DBL var faktisk via The Oprah Winfrey show, kort tid etter at vi fikk vårt andre barn. Jeg var skeptisk, og syns dette hørtes litt for mye ut som en drømmefasit. Men så tok jeg en titt på opplæringsvideoene til Dunstan, og begynte å lytte til babyen min.

Jeg ble sjokkert når jeg la merke til at babyen min laget nøyaktig de lydene som ble vist i videoen.

Kunne det virkelig stemme? Hadde babyer alltid hatt et hemmelig språk som vi, inntil nå, ikke hadde lagt merke til?

Smått og smått lærte jeg å tolke de små lydene som datteren min laget, og ofte klarte jeg å møte hennes behov umiddelbart, før hun trengte å begynne å gråte.

Selvfølgelig skjedde det fortsatt i blant at jeg ikke klarte å roe datteren min, og hun gråt noen ganger mye og lenge da hun hadde vondt i magen. Men så hevdet jo ikke Dunstan at hun hadde funnet en mirakelkur mot spedbarnskolikk, men heller en slags veiledende guide til å tolke babyenes, vokale reflekser.

Nå har vi nettopp fått vårt tredje barn, og igjen måtte jeg sette meg ned og se på DLB videoene og spisse ørene for å virkelig høre etter hva det var babyen min fortalte meg.

Jeg har opplevd at DLB veldig ofte hjelper meg å roe babyen min før han begynner å gråte. Ignorerer jeg disse fem små lydene, ender det alltid med hyl:

“Eh” betyr “jeg må rape”

“Neh” betyr jeg er sulten. (Mine barn høres mer ut som de sier “Ngaa”. Cluet er at jeg er sulten-lyden begynner på N)

“Heh” betyr jeg er ukomfortabel. Kanskje er barnet for varmt/kaldt eller ligger i en vond posisjon.

“Eairh” (På norsk ville jeg skrevet “Æerrrr” -med skrolle-R!) betyr luft/smerter i magen eller jeg må på do.

“Owh” Betyr “Jeg er trøtt”.

Jeg anbefaler dem som er blivende eller nybakte foreldre å ta en titt på Dunstan Baby Language. Nå finnes det til og med en app til smarttelefonen som hjelper foreldre å tolke babyens lyder… Selv bruker jeg kun mine egne ører til å tolke lydene, og det holder. Jeg kjenner til og med igjen lydene hos andre babyer enn min egen og syns det hele er veldig fascinerende.

Det å bruke Dunstan Baby Language-prinsippet for å forstå den nyfødte, fungerer best på babyer fra 0-3 måneder. Etterhvert begynner noen av refleksene så smått å forsvinne.

Dette er selvsagt ingen magisk baby-fasit, men jeg syns DBL er såpass hjelpsomt i min hverdag at det absolutt er verdt å dele videre!

Du kan lese mer om emnet på DBL sin hjemmeside her eller på Wikipedia her.

DBL finnes også på facebook her.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvordan takle uønskede råd
Neste artikkelConfession: Mine topp 7 mamma-fails
DEL