Hvem har ansvaret for at familien har alt som trengs rent fysisk, og hvem tar seg av stemningen i familien?

Sist oppdatert: 7. april 2011

Artikkelen er hentet fra www.famlab.no

Det er helt avgjørende for familiens trivsel at samspillprosessen er sunn. Da betyr det mindre som vi er katolikker, kommunister eller joggere. ”Prosessen” skal her forstås som ”stemningen” eller ”atmosfæren”. Det er ikke hva vi gjør som er viktigst, men hvordan vi gjør tingene.

Før kjønnsrollenes oppløsning og arbeidsmarkedets behov for billig kvinnelig arbeidskraft, var de fleste kvinner hjemmearbeidende husmødre. Jeg ønsker ikke på noen måte å idyllisere denne situasjonen, men bare framheve at det derfor tradisjonelt sett har vært kvinnene som skapte atmosfæren i hjemmet, og som derfor har hatt denne viktige og ofte undervurderte lederfunksjonen i familien. Kvinner har mange hundre års erfaring som prosessansvarlige, mens menns lederskap ofte har utspilt seg på innholdssiden; det vil si økonomi, bolig, bosted, omgangskrets og lignende.

Nå gjør begge foreldre begge deler

Begge typene lederskap er nødvendige i en familie, men slik det er i dag, er vi tvunget til å finne måter å samarbeide på innenfor begge områdene. Det har vi ikke tradisjon for. Uansett hvor vi ser hen i samfunnet, er det stort sett umulig å finne brukbare modeller for dobbelt likeverdig lederskap som ikke er funksjonsoppdelt (for eksempel regnskapssjef og produksjonssjef). Det er derfor ikke rart at det ofte fører til at en leder mer enn den andre, eller at barna i noen tilfeller overtar lederskapet på områder de voksne har gitt opp.

Som nevnt har familien behov for et aktivt og bevisst lederskap, men det er spesielt viktig for barnas trivsel og utvikling. Det er viktig at lederskapet fins, men også at det er de voksne som har det. Barn under 15-16 år har rett og slett ikke det nødvendige verdigrunnlaget til å kunne skape en trygg og fruktbar atmosfære i et hjem. Det betyr ikke at de ikke kan være fulle av gode forslag, men det er ment som nettopp det – forslag til foreldrene. Barns store verdi skal ses som et supplement til foreldrene.

De voksne må ha ansvaret

Hvis de voksne gir fra seg lederskapet, går det utvilsomt halt, og alle parter mistrives. Man kan imidlertid til dels si at negativt lederskap (svært strenge, firkantede og diktatoriske foreldre for eksempel) er bedre enn manglende lederskap. Det gir i det minste barna noe å forholde seg til og skaper ikke det destruktive tomrommet som fins i familier der de voksne mer eller mindre bevisst har gitt fra seg ansvaret og makten – altså lederskapet.

Hva synes du om artikkelen?