Etter bare noen få tak, slipper babyen brystet og gråter. Noen opplever at babyen slår og stanger hodet i brystet, og så vrenger seg bakover og skriker. Det kan virke som om puppen plutselig har blitt babyens verste fiende. Det er sårt og vanskelig, og mange mødre lurer på om de har gjort noe galt. For hva har skjedd? Det er naturlig å føle seg avvist. Og i tillegg bekymrer man seg for at babyen ikke skal få i seg nok mat.
Når jeg får henvendelser fra mødre som støter på slik brystvegring, spør jeg alltid hvor gammel babyen er. Som regel er svaret enten at babyen er cirka tre eller cirka åtte måneder gammel, men brystvegring kan oppstå når som helst i ammeperioden.
Les også: For mye melk – et sterkt undervurdert problem
Det går over!
Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, men vi ser at det skjer for ganske mange. Trøsten er at det går over. Det er bare viktig å håndtere det på rett måte, så man ikke forsterker brystvegringen.
Jeg må presisere at rådene i dette blogginnlegget gjelder friske barn. Dersom barnet har nedsatt allmenntilstand og ikke vil spise, skal det undersøkes av lege!
Slik hjelper du babyen gjennom denne fasen
Kanskje har babyen oppdaget at det skjer ting rundt den når den ligger og spiser, og helst vil få med seg det også? Eller kanskje går utviklingen så fort at det er vanskelig å falle til ro ved brystet? Det er ikke godt å si, men felles for barna med brystvegring er at de som regel spiser veldig mye bedre når de er søvnige eller når de rett og slett sover.
Som mamma er trikset å utnytte situasjonene hvor babyen faktisk spiser rolig. Kanskje kan du legge inn et ekstra måltid på natten, og bare smyge den lille bylten opp i sengen din og tilby puppen? Det er ikke mange små som klarer å si nei da. Du ødelegger ikke søvnrutinene ved å gjøre dette. Dette er snakk om en overgangsfase, og ting vil gå seg til igjen etterpå. Du kan også forsøke å legge deg med babyen på dagtid, og lure fram puppen når babyen har begynt å falle i søvn.
Noen dier helt greit bare de bedre bare de befinner seg i et litt stille rom med dempet belysning, mens andre glemmer seg bort og dier godt hvis det for eksempel er musikk i rommet. Andre pupper i vei så lenge de har noe å leke med.
Babyer er forskjellige – akkurat som alle oss andre. Derfor må du finne ut hva som fungerer for ditt barn!





