Etter flere måneder i digitale kanaler for nybakte mødre har jeg konkludert med at det er på tide å få digital dømmekraft inn på helsestasjonene. Jeg har sett fremmede babyer i sårbare situasjoner, delt med hundrevis av fremmede. Det eneste vi har til felles er at vi hadde termin på samme tid.

Sist oppdatert: 26. februar 2021

For noen måneder siden fikk jeg mitt andre barn. Store deler av graviditeten og babytiden har vært under strenge koronarestriksjoner. Derfor har jeg, i likhet med mange andre, måtte ty til digitale møteplasser.

Jeg meldte meg inn i en termingruppe på Facebook for måneden jeg skulle føde i, og senere også en gruppe på Snapchat for de samme brukerne. Mens vi var gravide delte de mest aktive i gruppa magebilder, diskuterte håp, tanker og bekymringer.

Mange deler bilder av barn i sårbare situasjoner
Etter at babyene kom var det det babybilder som overtok de digitale kanalene. Mødrene delte hyppige oppdateringer, med diskusjoner om alt fra konsistens på bæsj til råd og tips om hvordan man kan få en baby til å sove. De delte bilder. Mange bilder. De fleste av smilende og fornøyde babyer. Men også av nakne babyer. Noen av syke babyer. Febersyke babyer som søker trøst ved mors bryst. Et øyeblikk som i utgangspunktet er sårt og privat ble foreviget og delt med hundrevis av fremmede. Flere har delt nakne babyer i badekar, noen har også delt bilder av eldre søsken som dusjer. Babyer med bæsj oppover ryggen, babyer med blanke blikk etter omgangssyke, babyer på potte.

Er det greit å eksponere barna slik?
Det meste av eksponeringen skjer i Snapchat-gruppa, hvor det er lett å tenke at man er i et sikkert rom. Her er alle i samme situasjon og bildene forsvinner jo etter et døgn uansett. Men selv om vi er i samme situasjon, betyr ikke det at det er greit å eksponere barna sine på den måten. Det er omtrent 300 deltakere i gruppa på Snapchat, enda flere på Facebook. 300 personer er en full kinosal. Ville det vært greit å vise fram bilder av sin nakne baby foran 300 mennesker i en kinosal?

Jeg er usikker på hva som er motivasjonen for å dele disse bildene. Det er nok komplekst. På en side virker gruppa på Snapchat som en liten gruppe. Det er et fåtall som er aktive på en daglig basis, og det føles nok som et lite og trygt fellesskap. Alle som har vært i den sårbare posisjonen det er å være nybakt mor vet hvor viktig fellesskap er.

Ville de delt lignende bilder av andre enn babyen?
Jeg tror det er vanskelig å finne balansen mellom å ha noen å betro seg til og å behandle barnet sitt som et individ med krav på personvern. Ville disse mødrene delt de samme bildene av seg selv? Av sin partner? Av sin mor? Hvem syns egentlig det er greit å bli blottlagt i en sårbar posisjon? Hvorfor skal det være greit å gjøre det mot barna våre? De vi har fått i oppgave å beskytte og verne. Det virker som om den digitale dømmekraften forsvinner når barna ikke kan ta til motmæle selv. Flere av disse sårbare situasjonene kunne fortsatt blitt delt og diskutert – uten å vise bilder av barnet.

I Datatilsynets veileder for bilder av barn står det: Vi må være så sikre som mulig på at det vi gjør med bildene ikke forfølger barna og gir uønskede følger når de blir større. Vi har alle et medansvar for hvilket inntrykk som skapes av barna på nett – hvilken digital identitet de får.

Trenger arenaer som diskuterer nettvett
Vi skal dele bilder som er til barnas beste. Jeg vet selv at jeg tidligere har delt for mye med venner og familie, men det er heldigvis ikke for sent å endre seg. I lys av erfaringene jeg har gjort meg, synes jeg det er nødvendig å finne en egnet arena for å informere kommende foreldre om hvordan de kan opptre best mulig på nett. Er det på tide at digital dømmekraft og nettvett blir tema på helsestasjonen? De sosiale mediene har vokst fram så raskt at det er vanskelig å navigere seg i hva som er greit og ikke.

Også babyer har krav på privatliv
Jeg tror ingen av mødrene i termingruppa mener å gjøre noe som kan ha negativ innvirkning på barnet sitt. Men personvern på nett har ikke vært er tema da vi vokste opp. Da ble bilder fremkalt og puttet rett i album. De ble kun delt med nærmeste familie, og på en helt annen måte enn den digitale hverdagen vi er i nå. Derfor er det viktig å bygge opp en ny kompetanse. Det er viktig å vise hvordan man kan verne om barnas privatliv, helt fra fødselen av. Fordi babyer er også individer med krav på privatliv, og det er vår jobb å gi dem det.

Det er mulig å diskutere avføring, sykdom, permisjonstiden og alt annet i babyboblen uten at det går på bekostning av barna våre sin rett på privatliv.

Skal tas opp på helsestasjonen

– Mobilbruk rundt små barn er noe vi er pålagt å snakke om på helsekontroller på helsestasjonen. Det er rart om noen opplever at ikke tas opp. Det henger også plakater på venterommet på helsestasjonen om emnet. Men vi snakker nok mest om det i forhold til samspillet med barnet. At ikke mobilen skal stjele fokuset bort fra barnet, sier leder i Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

Helsesykepleiere snakker også om og med barn om deling i sosiale medier, men da gjerne helst når barna selv bruker sosiale medier.

– Vi kan kanskje bli bedre på dette overfor småbarnsforeldre. Det er kjempeviktig at også foreldre tenker over om de deler for mye i sosiale medier. Nettvett starter jo fra dag én, og foreldre må huske på å være gode rollemodeller, også digitalt. Det er lett å dele videre i sosiale medier. Vi setter pris på utspillet og vil fokusere mer på dette framover. Det er allerede mange Helsesykepleiere som tar dette opp, men ikke alle er selv på alle sosiale medier og har inngående kjennskap til for eksempel Snapchat, sier Swang.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?