Blinkskudd! Deilige barn på stranda, badende og glade. Kjekt i familiealbumet, men kanskje ikke på nettet? Tenk deg alltid godt om før du deler ting i sosiale medier.

Sist oppdatert: 14. januar 2021

Badebilder og feriebilder på stranda eller i bassenget er ofte favoritter for foreldre – lykkelige barn og god stemning. Eller badeglade barn hjemme, for den saks skyld. Men vær obs på hvor og når du deler slike bilder. Digitale kameraer og stadig mer avansert teknologi gir oss utallige muligheter for deling av bilder, men det skaper også dilemmaer. Digitale bilder gir ikke folk den samme beskyttelse som før i tiden da man måtte sende bilder til framkalling. Nå kan man dele, kopiere og distribuere bilder på internett og i sosiale medier med et lite tastetrykk. Kanskje også før man har tenkt nøye nok gjennom følgene det kan få for de som er avbildet.

Personvern
Det er viktig at barnefamilier tar seg tid til å snakke om hva som er grei bildebruk, både på nett og mobil. For det er slettes ikke sikkert at barna ser den samme sjarmen i badebildet med minstemann i nettoen på stranda som mor og far gjorde. Og episoden da guttungen sølte hele lunsjen i fanget kan se artig ut på kamerarullen, men føles pinlig for barnet når han får vite at alle mors 347 venner har sett det på Facebook.

Sjekkliste

Her er noen stikkord til hva Datatilsynet anbefaler at man må vurdere før deling av barnebilder.

1. Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foresatte. Frem til et barn er 13 år, er det de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen. Men, allerede fra barna er små skal de få stadig større selvbestemmelse.

2. Type bilde: Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre. Jo mer privat en situasjon er, jo mer bør vi vurdere å holde det nettopp slik – privat. En rettesnor kan være å se for seg om du selv ville vært komfortabel med å bli fotografert og delt videre i lignende situasjon.

3. Mengde: Del færrest mulig bilder. Dersom foreldre og andre har delt mye informasjon om et barn på nett, vil dette danne et bilde av barnet som det kan være vanskelig å endre eller bli kvitt. Dette kan være et bilde de selv ikke kjenner seg igjen i eller føler seg komfortable med. Jo flere bilder som deles, jo mer detaljert blir den digitale profilen.

4. Kanalbruk: Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper. Ha som rettesnor å dele bilder av barn mest mulig lukket, med færrest mulige mottakere. Tenk gjennom hvem du egentlig ønsker å dele bildene med, og del dem så ut i fra det – for eksempel via epost eller lukket gruppe, eller link til et annet lagringssted eller en sharepointløsning.

5. Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom. Særlig er dette viktig når det kommer til bilder og film av barna, da både de og deres meninger kan forandre seg fort etterhvert som de blir eldre. Slett det som ikke er relevant lenger, og benytt sjansen til å ta en ekstra runde på om du fremdeles synes bildene tar vare på barnets integritet. Det kan være at noen og enhver vil bli overrasket over hva som tidligere er delt med andre.

6. Spør alltid barna: Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.

Råd fra Kripos

– Sørg for å legge ut bilder i lav oppløsning slik at de er mindre interessante til annen bruk.
– Ta bildene på avstand, unngå nærbilder.
– Ikke opplys navn eller andre identifiserende opplysninger på bildene – de som skal se dem vet det likevel dette.
– Ta gruppebilder på avstand.
– Ta bilder der barna er i aktivitet – bilder med personer i bevegelse er mindre egnet for videre bruk.
– Unngå nakenhet/lettkledde barn.
– Unngå seksualisert positur.
– Dersom du legger bildene ut på hjemmesiden din, sørg for at albumet er passordbeskyttet.

Hentet fra brosjyren «I beste mening»

Husk at barn har rett til personvern. Digitale bilder kan leve lenge, og de kan komme på avveie. Det kan være tungt for et barn å be mor eller far fjerne et bilde av dem de ikke likte.

For plutselig dukker det fine bikinibildet av tenåringsdatteren opp i en annen sammenheng. Kanskje har noen i klassen kopiert det og lagt det på listen “dama i klassen med flatest bryster”. Bilder også havnet i mobbeforum. Mors bilder av en liten tass med yoghurt i hele ansiktet er sjarmerende mens gutten er liten, men for 14-åringen er det kanskje ikke så artig lenger.

Barneporno
En av grunnene til en er opptatt av hvordan ferie- og badebilder brukes, er også at de kan dukke opp i forbindelse med barneporno. Noen klipper kanskje ut bikinibildet og bruker det i et annet forum. Digitale bilder er enkle å kopiere og folk kan lett sette dem inn i den sammenhengen de selv ønsker. Ting som legges ut i blogger og sosiale medier kan havne i grupperinger av folk med mørke intensjoner. Mange bilder av barn kan tolkes seksuelt, og antallet barneovergrepsbilder har ifølge Organisasjonen Barnevakten blitt mangedoblet de siste 20 årene.

Mange opplever at de selv med lukkede profiler kan få opp en del informasjon dersom de søker på navn i for eksempel Google. Tagging av bilder kan også gjøre det enklere for folk å finne informasjon – både på godt og vondt. Og selv om du tror at du kjenner alle du har til venn, er det alltid en viss risiko for at noen kan komme til å kopiere og sende det videre.

Snakk med barna
Barn er i dag unge når de introduseres til digitale medier. Allerede i førskolealder har mange barn et forhold til internett, og det er stadig mer vanlig at barn helt ned i seks- til åtteårsalder har mobiltelefoner. Da får de også tilgang til digitale kameraer. Barn kan derfor i tidlig alder være med og snakke om holdninger til bilder og nett. Organisasjonen Barnevakten foreslår følgende punkter som utgangspunkt for en nyttig samtale:

Utgangspunkt for nyttig samtale:

– Hvem må man spørre om lov for at det er greit å dele bilder via nett eller mobil?

– Har man publisert et bilde dersom man har sendt et foto fra eget mobilkamera til noen andres mobil?

– Hvor går grensen for hvilke bilder som er greit å dele digitalt?

– Hva gjør du dersom noen andre har delt bilder av deg uten å ha spurt om lov?

En grei ting å tenke gjennom før du legger ut et bilde kan også være om du ville likt å se det samme bildet i en avis eller på et oppslag på butikken. Får du da en uggen følelse, kan det være like greit å la være.

7 råd om oppførsel i sosiale medier:
1. Tenk på sosiale medier hovedsakelig som åpne kanaler. Ikke del noe der som ikke kan deles videre. Informasjon i sosiale medier må regnes som offentlig informasjon. Noen har sammenlignet det å poste på Facebook eller Instagram som å henge opp en lapp på nærbutikken. Tåler det ikke å henge på oppslagstavla der, kan du heller droppe postingen.

Men det er mulig for deg å bestemme hva som skal deles og med hvem. Du kan ha lukket bruker, noe som gir kun dine venner eller følgere tilgang til det du publiserer. Eller du kan opprette grupper og for eksempel bare dele enkelte bilder med familie og nære venner.

Du kan også gå inn i personverninnstillinger og huke av for at du må godkjenne for at noen skal kunne tagge deg i bilder. Tagger noen bilder eller poster bilder mot din tillatelse, kan det rapporteres.

2. Vær tydelig på hvilken kultur du ønsker å ha i sosiale medier. Tenk nøye gjennom hva du poster, både av bilder og tekst. Sosiale medier er ikke nødvendigvis riktige kanaler for å klage over sjefen, uttrykke din frustrasjon over den trassige treåringen eller søke støtte om barnet blir mobbet. Husk at innholdet blir lagret, kan deles, og at det som i ett øyeblikks frustrasjon føltes godt å få ut, litt etterpå kan bli veldig feil – både for deg og personene som omtales. Tenk gjerne hvordan du selv ville reagert om noen publisert tilsvarende bilde eller tekst om deg.

3. Ønsker du å gi beskjed om overtramp andre gjør overfor egne unger eller andre bekjente, må du føle deg fram selv og velge ordene dine nøye. Selv om slike råd er velmente, kan de fort oppfattes som kritikk.

4.  Unngå negative karakteristikker som kan begrense barnet. Dersom du har beskrevet barnet som umulig, aggressivt eller sutrete, kan det ødelegge for barnet senere. Ville du likt om dine foreldre beskrev deg slik i sosiale medier?

5. Har du 600 venner på Facebook, er noen innlegg kanskje ment for kun en brøkdel av dem. Velg ut hvem disse er. Alle de andre trenger kanskje ikke en gang vite hva barnet ditt heter? Kanskje du bare kan omtale barnet som «lillesøster» i de postene som er tenkt til alle?

6. Mange foreldre deltar i sosiale medier for å holde øye med barna sine. Men sjansen er stor for at barna etter hvert kan mye mer om de sosiale mediene enn foreldrene. Så skaff deg mer kunnskap! Som bruker av sosiale medier bør du sette deg inn i hva du gjør. Det er også aldersgrense på sosiale medier, så å gi barnet fri tilgang til dem før det er gammelt nok kan være å gjøre dere begge en stor bjørnetjeneste.

7. Ikke la deg rive så mye med av likes og oppmerksomhet at du glemmer at du henger ut barna dine.

Kilder:
Høyskolelektor og fagansvarlig for sosiale medier, Cecilie Staude, handelshøyskolen BI
Kommunikasjonsutvikler Astrid Valen-Utvik

Kilder: 
Barnevakten.no
I beste mening, Datatilsynet

Andre aktuelle kilder:
dubestemmer.no
Delbart, Politiet
Slettmeg.no

Hva synes du om artikkelen?