Barnets språkutvikling – hva kan du forvente og når?

Lyder og babling

– Den første vokaliseringen babyen lager betegnes som kurring, og betegnelsen babling brukes litt senere når barnet starter med stavelsesbabling som består av en konsonant og en vokal som barnet gjentar flere ganger, for eksempel /da-da-da/, /ma-ma-ma/. Vi kan si at barnet leker med språklydene og prøver ut lydene med munnen sin, sier Hilde Bjarkøy. Hun er logoped og driver bloggen Språkhjerte.

De fleste babyer produserer vokallyder ved 3-månedersalder, og det er vanlig at de begynner med mer variert babling ved 6-månedersalder, med bruk av både vokaler og konsonanter.

– Dette er en viktig milepæl for senere språk, sier hun.

At barn er veldig sene med babling, eller har lite babling, kan ifølge Bjarkøy være et tegn på senere språklydvansker. Derfor er det viktig å være oppmerksom på babling hos spedbarn.
– Babling hos den lille kan derfor ses som et viktig forstadium til taleutviklingen, og studier av førspråklig babling viser at vi allerede før de første ordene kommer, kan få viktig informasjon om barnets språkutvikling, sier Bjarkøy.

Fra babyen er 3-6 måneder gammel er det mye babling og masse variasjon i lydene, og disse utvikler seg videre fram mot ett års alder. Da begynner barnet gjerne med de første tolkbare ordene. Noen bruker ord med to stavelser, men ofte er det enstavelsesord i starten.
– Ord som kan komme fra 12-13 måneders alder kan være ord barnet hører ofte, og som er enkle å si, f.eks. «mamma», «pappa», «hei» og «ha det», sier Bjarkøy.

Etterligner før de forstår mening av ord

Rundt 1-årsalderen begynner barnet å få såpass god kontroll over munnen, og barnet kan da starte med å produsere en del viljestyrte lyder og ord, og kan starte med å herme etter lyder og ord som voksne sier. Det er også mot slutten av sitt første leveår at barnet gradvis forstår betydningen av ordene, og at ordene representerer ulike ting, personer og hendelser.

Flere forskere har også pekt på betydningen av å skille mellom språkproduksjon og språkforståelse.
– Barnet forstår mange flere ord enn det kan uttrykke. Når barnet starter med å si ord, kan det allerede ha et stort passivt ordforråd hvor det forstår ordene, men ikke bruker dem selv enda. Det vanlige er at barnet forstår ord før de selv kan si ordene, og det er vanlig at barn i andre leveår forstår omtrent fem ganger så mange ord som det de bruker, sier Bjarkøy.

Når barnet starter å si ord, går utviklingen svært langsomt i starten. I 14-15 måneders alder har barnet vanligvis et vokabular på noen få ord, mens det er vanlig at det bruker mellom 50 og 200 ord ved 1 ½-2 års alder.
– Barnet trenger et vokabular på cirka 50 ord før ordene kan settes sammen til setninger. Når barnet har tilegnet seg et ordforråd på cirka 50 ord går utviklingen mye raskere, og ordlæringen kjennetegnes da av en hurtig «ordsamlerperiode». Denne perioden kalles ofte for «ordspurten», og pleier å starte når barnet nærmer seg to år – selv om noen starter tidligere og noen senere. For det er store individuelle forskjeller innenfor normalområdet, forklarer Bjarkøy.

Viktig at barnet forstår – og blir forstått

– Det viktigste i tidlig alder er at barnet forstår og at barnet har en god språkforståelse. Dersom barnet ikke viser tegn til at det skjønner hva du sier, er det mer alvorlig. Sier du for eksempel «Finn dukka», og barnet ikke aner hva du snakker om, kan du ta opp bekymringen med barnehagen eller helsestasjonen. De er vant til å se mange forskjellige barn, og kan også hjelpe med henvisning til for eksempel logoped – om det skulle være nødvendig, sier Bjarkøy.

Hun forteller at det tidligere ikke var vanlig å koble inn logoped før skolestart, men at dette er noe man har gått mer bort fra. Som logoped jobber man både med barn som strever med språklyder og uttale, men også med språkvansker – både vansker med å forstå språk og å bruke ord og setninger.
– Som logoped kan jeg kobles inn ganske tidlig. Hvis foreldre eller barnehage er usikre på om barnet følger normal språkutvikling, så kan de ta kontakt med logoped for en vurdering, sier Bjarkøy.

Likevel oppfordrer hun foreldre til å ta opp med barnehagen, PPT eller logoped, hvis man er bekymret for barnets språk. Det er store variasjoner i hva som er normalt, men dersom du ser at barnet ditt virker frustrert og ikke får formidlet det han/hun vil, så kan du i første omgang ta det opp med barnehagen.

Forskjell på gutter og jenter

Noe ganger kan det virke som at gutter henger litt etter jenter i språkutviklingen, og noen foreldre kan være bekymret for at gutter har et mindre ordforråd. Dette kan blant annet handle om hvilken type lek jenter og gutter foretrekker. Gutter herjer ofte mer i leken, og bruker ikke språket like aktivt som jenter som leker rollelek og deltar i ulike bord-aktiviteter. Så har du en gutt, kan du prøve å være bevisst på å bruke språket og delta mer i leken for å fremme god språkutvikling.

Vanlig med utydelig tale de første årene

Mange foreldre er usikre på hva som er innenfor normalen i språkutviklingen. Én ting som går igjen, er spørsmål om utydelig tale.
– Fram til de er rundt fire år, har barn ofte litt utydelig tale. Barn kan ha mye de vil si, men motorikken henger ikke alltid like godt med. Dette er helt vanlig. Et barn på 2-3 år forenkler gjerne også språket. De sier for eksempel «tate» i stedet for «kake», og «bosse» i stedet for «bukse». Dersom barnet fremdeles gjør dette når det er 4-5 år gammelt, kan du gjerne spørre noen til råds. Men se på helheten og om dette er noe som plager barnet på noen måte, råder Bjarkøy.

Noen barn kan også ha utfordringer motorisk i munnen. Bjarkøy sier tegn på dette kan være at barnet går med munnen mye åpen, og at barnet sikler.
– Det er vanlig at små barn gjør dette, men det bør avta med alder, sier hun.

– Skal du rette på barn som sier ord feil?
– Nei. Når du snakker med barnet kan du bare gjenta ordet i riktig form, gjerne litt overtydelig. Etter hvert vil barnet da få med seg hva som er riktig, sier Bjarkøy.

Det er også fint å utvide setningen til barnet. Hvis barnet sier «Ha bil», så sier du for eksempel «Du vil ha en stor, blå lastebil». Og hvis barnet sier «Jeg tate», så kan du utvide setningen, og samtidig gjenta ordet på riktig måte og for eksempel si «Du vil ha en deilig kake».

Slik læres språket

Det er store normalvariasjoner i når barn lærer språklydene, men det ser ut til at barn tilegner seg språklydene i noenlunde samme rekkefølge – slik at de enkleste lydene læres først og de vanskeligste sist.

– Når barnet er rundt 3 år gammelt, er vanligvis vokallydene på plass: a, e, i, o, u, y, æ, ø og å. Det er også vanlig å kunne mestre leppelyder: m, p og b.
– Når barnet er rundt 4 år behersker det: n, t, d, l, f, v og j.
– Når barnet er 5 år pleier det å kunne beherske k- og g-lydene.
– Når barnet er rundt 6-7 år kan det beherske rulle-r. Dette er en veldig vanskelig lyd, så en kan si at de med skarre-r i dialekten har en fordel i uttalen av r.

– Noen ganger hender det at barn bruker rulle-r, selv om foreldrene ikke snakker slik. Hva kan være grunnen til det?
– Det handler om at barn er flinke til å plukke opp det de hører. Kanskje blir de påvirket av noen på tv eller i barnehagen. Men det er ingen grunn til bekymring, og heller ikke noe man trenger å søke hjelp for, sier Bjarkøy.

Viktige tips for å utvikle et godt språk

– Snakk mye sammen med barnet, og bruk et rikt utvalg av ord.
– Når barn er veldig små er det vanlig å gjenta det barnet sier, og følge barnets setninger. Så hvis barnet sier ett- eller toordssetninger, så bruker du det samme. Det viktigste er å leke med språket og la babyen bade i språk. Men når barnet begynner å bruke en del ord, så er det fint at vi voksne er modeller og bruker lengre setninger enn barnet gjør, og utvider ord og setningene de sier.
– Bøy deg ned, og sett deg gjerne ned på gulvet i øyehøyde med barnet, slik at dere kan ha blikkontakt.
– I begynnelsen er det samtaler med turtaking. Babyen babler i vei, og venter på svar. Bable tilbake til babyen, og bruk gjerne de samme ordene og lydene som den lille bruker. La babyen få tid til å svare før du begynner å snakke igjen.
– Lesing er kjempeviktig for språkutviklingen, og legger et godt grunnlag for ordforråd senere i livet. Bruk gjerne bilde- og pekebøker. Et ord er ofte borte etter at det har blitt sagt. Får man derimot ordet sammen med et bilde, kan det være lettere for barnet å oppfatte ordet og å lagre ordene i sitt språklige leksikon, det området i hjernen hvor vi lagrer ordene vi kan. Så bildebøker og pekebøker er en god støtte for ordinnlæring, i tillegg til å benevne alle ord i det daglige.