På bare ett år har barnet ditt gått fra å være et avhengig spedbarn til å bli et viljesterkt menneske. Ettåringer tror alle mennesker og leker eksisterer kun for å underholde dem, og er ikke særlig innstilt på å dele.

Når barnet går inn i sitt annet år, blir det mer og mer travelt og nysgjerrig for hver dag som går. Det har også stor glede av å gjøre ting “selv”. Barnet nyter å sole seg i andres oppmerksomhet og tror fremdeles at det er verdens midtpunkt.

Separasjonsangsten har nådd sitt høydepunkt eller gjør det i løpet av dette året, så mot slutten av perioden blir barnet mindre engstelig for fremmede. Hvis du er heldig, får du mange rause klemmer og kyss.

Parallell-lek
Barnet ser ut til å ha grenseløs energi, men har også evnen til å konsentrere seg om en oppgave i lengre perioder, for eksempel å stable klosser eller legge leker i en kasse. Det kan av og til leke med barn på sin egen alder, men i et år eller to til er det parallell-lek som dominerer – det vil si at barna leker ved siden av hverandre uten egentlig å leke sammen.

Vekstfakta:

• Gjennomsnittsvekt ved to år: ca. 13 kg.
• Gjennomsnittlig vektøkning: 200–250 g per måned.
• Barnet har sannsynligvis tredoblet fødselsvekten sin.
• Gjennomsnittslengde ved ett år: 77 cm.
• Gjennomsnittslengde ved to år: ca 88 cm.

Fysiske endringer og motoriske ferdigheter
Ettåringene tror at alle mennesker, leker og lekeplasser eksisterer kun for å underholde dem, og er ikke særlig innstilt på å dele. Det er fint å legge grunnlaget for mindre egosentrisk atferd, men ikke forvent for mye før det tredje året. Likevel er ettåringer som er uthvilte og mette stort sett i godt humør, men små tegn til større frihetsbehov og grensetesting begynner å vise seg og kan slå ut i full blomst.

Hvis barnet ditt ikke går ennå, vil du sikkert merke at ferdighetene har økt dramatisk når det gjelder å krabbe, reise seg opp og gå langs møbler. Nå kan barnet stå alene i perioder mens du venter i spenning på det første vaklende skrittet.

Når smårollingen begynner å gå, blir det mange fall til å begynne med fordi det kan være vanskelig å komme seg rundt møbler og leker. Gjør ditt beste for å gi barnet klar bane – en liten ujevnhet i gulvmatten er nok til å forårsake et fall.

Noen går tidlig andre går sent
Barnet videreutvikler de grovmotoriske ferdighetene sine og liker å kaste, slippe ned og også å sparke ting. Dersom barnet kan gå, vil det sannsynligvis elske å klatre over puter og oppover trapper. Hvis det nesten greier å gå, men ikke er stødig nok, kan det være fint å bruke en gåvogn som støtte.

De fleste barn begynner å gå når de er omtrent tretten måneder gamle, men om barnet ditt venter til det er atten måneder, anses det likevel som normalt. Vanligvis er det slik at barn som er sene til å rulle rundt, sette seg opp og krabbe, også kan trenge mer tid for å lære å gå. Faktorer som avgjør når barnet begynner å gå, er miljø, temperament og arv. Hvis barnet ikke går når det er atten måneder, kan det være lurt å snakke med helsestasjonen, slik at eventuelle problemer kan fanges opp.

Vil spise med skje selv
De finmotoriske ferdighetene bedrer seg også. I denne alderen vil barnet gjerne forsøke å spise med skje selv. Det vil også prøve seg på å tegne. Nå perfeksjoneres også bevegelsene som brukes når man flytter en leke fra den ene hånden til den andre. Hvis du ikke allerede har merket at den ene hånden er dominerende, vil du gjøre det ganske snart.

En ny måte å kommunisere på
Ettåringenes verbale ferdigheter utvikler seg svært raskt. De forstår mer og mer for hver dag og vil herme etter de voksnes lyder, selv om det kanskje ikke kommer så mange ord ennå. Les gjerne bøker med barnerim og syng sanger for barnet ditt. Det fremmer grunnlaget for lesing og språkutvikling.

Først begynner barnet å bruke et ord for å kommunisere en generell idé. “Mer” kan for eksempel bety mer mat. Så følger to- og treordssetninger, som “mer banan”, som deretter kan bli “ha mer banan”. Barnet vil nå lære betegnelser på mennesker, kjæledyr, kjente gjenstander og kroppsdeler. Det kan svare på spørsmål med “ja” og “nei”, selv om de fleste lærer “nei” før “ja”.

Snakker med hele kroppen
Ettåringen kombinerer mange av ordene og ønskene sine med håndbevegelser, for eksempel dytting og trekking. I denne perioden bruker barnet gjerne opptil femti ord, men i toårsalderen øker dette antallet dramatisk når det “knekker” språkkoden.

Du kan hjelpe barnets utvikling av ordforråd og hukommelse. For eksempel kan du lage en collage eller et album med bilder av viktige mennesker i barnets liv – slektninger, nære venner og barnevakter. Pek på de forskjellige og si navnet deres. Spør barnet: “Hvor er bestemor?” Se om barnet kan finne bestemor. Hvis de verbale ferdighetene er gode, kan du også peke på ansiktene og spørre: “Hvem er det?”

Mat og søvn: Ikke alltid like enkelt
Det kan hende du vil oppleve en forandring i barnets spiseog søvnvaner. Kanskje blir matinntaket litt lavere i denne perioden, og barnet kan foretrekke å kose seg med mange småmåltider utover hele dagen heller enn å spise noen få store måltider. Hvis dette er tilfellet, er det viktig at du sørger for sunne småmåltider som gir like mye og riktig næring til sammen som større måltider. Det kan også hende at barnet plutselig slutter å spise enkelte ting, eller bare vil ha noen bestemte matvarer.¨

Mange vil ikke legge seg
Smårollinger i denne alderen sover gjerne ti til tolv timer om natten, men de kan våkne og si fra hvis de trenger bleieskift, eller hvis de er for varme eller for kalde. Det kan være vanskelig å få dem til å roe seg for kvelden, og enkelte lærer seg å utsette leggingen ved for eksempel å stikke av når pyjamasen skal på, be om mer vann, be om at du skal lese en bok til osv. Og mange liker å snakke og leke litt i sengen før de omsider faller til ro og sovner.

Dette året går barnet over til å greie seg med én lur på dagtid. Pass på at den ikke legges for sent på dagen, det kan gjøre det vanskeligere å falle til ro om kvelden.

Ved slutten av denne perioden kan mange barn:

• kjenne forskjellen mellom ulike former (rundinger, firkanter, trekanter)
• vise sitt temperament i form av aktivitetsnivå, sosiale ferdigheter og oppmerksomhetsspenn
• ønske å gjøre flere ting alene etter som selvtilliten blir større
• utvikle en forkjærlighet for spesielle typer leker
• uttale og gjenta ord
• bruke rundt femti ord
• svare på spørsmål med ja eller nei
• gå alene
• spise selv og drikke av kopp
• kaste en ball forover
• følge enkle oppfordringer som “bla til neste side”
• bli mindre engstelig for fremmede
• vise interesse for bestemte bøker og bilder
• vise forskjellige følelser
• elske å leke og “hjelpe til i huset”
• hente ting når en ber om det

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Kåre E. Danielsen

Hva synes du om artikkelen?