Alle foreldre er svært opptatt av barnas søvn, eller mangel på søvn. Dersom mor og far opplever det manglende søvnmønsteret som et problem, er det et reelt problem i den familien. Dette er de vanligste søvnvanskene barnet kan ha det første året.

Sist oppdatert: 18. november 2019

Innsovning ofte størst problem
Ved søvnvansker er innsovning gjerne det største problemet. Det gjelder både når barnet skal sove på dagtid, om kvelden, og hvis det våkner om natten.

Kolikk
Kolikk er ikke en sykdom, men en tilstand som ofte defineres slik: Uro og gråt hos friske barn som varer i mer enn tre timer i døgnet i mer enn tre dager per uke i mer enn tre uker. Ofte ser man et fast mønster gjennom døgnet der barnet gråter om ettermiddagen og kvelden eller natten. Kolikken starter ofte når barnet er to til tre uker gammelt, og hos de fleste vil den gå over når barnet er omtrent tre måneder, hos andre litt senere.

Årsaker til kolikk
Det er mange forhold som knyttes til kolikk. Det vanligste er å anta at tilstanden har med luftsmerter å gjøre, og at den skyldes at barnet ikke får rape godt under og etter måltidene. Før trodde man at mors kosthold kosthold hadde mye å si for barns kolikkplager, men forskerne finner kun en sammenheng med noen få stoffer. Unntakene som kan gjøre barna urolige, er kunstige søtningsstoffer, koffein og for noen svært få: melkeprotein fra kumelk.

Mat, tobakk og allergi
Det er påvist at barn av røykende mødre har større risiko for å få kolikk. Andre forklaringer går ut på at barnet kan være allergisk, at det kan være overfølsomt for ytre stimuli som lys og lyd, og at det kan være over- eller understimulert. Kolikk er vanskelig å behandle, men du bør alltid nevne symptomene for helsestasjon eller lege slik at andre tilstander og sykdommer kan utelukkes. Hvis du er i tvil om barnet får i seg nok mat, kan det være lurt å avtale ekstra vektkontroll på helsestasjonen. Les mer om kolikk.

Tannfrembrudd
Mange foreldre mener at tannfrembrudd fører til søvnproblemer hos barna, mens fagfolk gjerne avviser en slik sammenheng. Sikkert er det i alle fall at de to fenomenene ofte opptrer samtidig. Hvis tannfrembrudd skaper uro i etablerte søvnrutiner, gjelder det, som så ofte ellers, at man vennlig og bestemt leder barnet tilbake til de gode vanene når barnet ikke lenger føler ubehag.

Hvis du legger barnet når det er søvnig, men før det har sovnet helt, vil barnet lettere lære seg å falle i søvn selv. Et annet tips er å unngå å se barnet i øynene når du legger det. Øyekontakt virker stimulerende og kan få barnet til å våkne til igjen. Fest heller blikket på magen til barnet når du snakker beroligende til det i sengen.

Dag eller natt?
Mange barn har godt sovehjerte, men kan likevel komme skjevt ut i forhold til døgnrytmen. Hos spedbarn vil du merke dette ved at de har like lange våkenperioder om natten som om dagen – eller lengre. For å snu dette er det best å begynne med å vekke barnet i de lange soveperiodene på dagtid, gjerne hver tredje time.

Hvis barnet virker trett og uinteressert i å spise, kan du ha det oppe en stund før du tilbyr mat. Husk også nattmåltidene kun bør dreie seg om mat. Hvis barnet får for mye stimuli om natten, er det fare for at det vil sove altfor lange økter om dagen, og dermed være opplagt igjen når natten kommer.

Lytt til podcast om hvordan du får barnet til å sovne:

Morgenfugler
De fleste barn våkner i perioder tidligere enn det foreldrene setter pris på, og de voksne må til en viss grad være innstilt på å tilpasse seg morgenfuglen. Du kan etter hvert lære barnet å underholde seg selv ved å legge bøker og leker slik at barnet kan nå dem. Men hvis barnet er klar for en ny dag allerede i 4–5-tiden om morgenen, kan du vurdere om det sover for lenge om dagen, særlig om ettermiddagen. Du kan også forsøke gradvis å flytte på leggetiden og se om barnet sover tilsvarende lenger om morgenen. Men som vi har nevnt før, er det viktig at barnet ikke er for trett når det skal legge seg for kvelden, for det kan også skape problemer. Her er det nødvendig å prøve seg frem.

Sovne og våkne igjen
Noen barn sovner uten problemer, men kan våkne igjen etter en times tid, uten at foreldrene greier å finne noen grunn til det. I slike tilfeller, når det åpenbart ikke er sult som er årsaken, kan det være lurt at det er far som forsøker å roe barnet igjen. Barn som fortsatt ammes, vil unektelig forbinde mor med mat, og hvis det ikke er tid for nattmat, er det like lurt at mor holder seg unna.

I slike situasjoner bør foreldrene gi minst mulige oppmerksomhet til barnet, eventuelt bare være i rommet eller ved døren slik at barnet lærer å roe seg selv. Undersøkelser viser at foreldres atferd i slike situasjoner har stor betydning for barns søvnvaner. Hvis problemer med oppvåkning og uro om natten vedvarer, kan det være aktuelt å forsøke en metode som går ut på å vekke barnet litt før det pleier å våkne av seg selv.

Barn med spesielle behov
En rekke sykdommer og tilstander kan gjøre det ekstra vanskelig for barn å sove godt. Hvis du har mistanke om at ditt barns søvnvansker er knyttet til sykdom eller funksjonshemninger, ta kontakt med helsestasjon eller lege for å få mer spesifikke råd.

Hentet fra Babyverdens foreldreveilederserie, «Leggetid», sist oppdatert 2019. Fagkonsulent: Eli Sørensen, overlege dr.med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Hva synes du om artikkelen?