Det å få til nattesøvnen for et lite barn er ikke alltid like lett. Særlig rundt høytider og ferier kan det være vanskelig å holde på rutiner og leggetider. I denne artikkelen har vi samlet noen råd om hvordan du kan få til gode leggerutiner, samt noen tips om hvordan du kan håndtere søvnproblemer.

Sist oppdatert: 12. December 2007

Mange meninger
Rådene og forslagene til hvordan en kan få til gode søvnvaner er mange – og til dels motstridende. For søvn er et tema som mange – både fagfolk og foreldre – har sterke meninger om. I denne artikkelen kan du lese om babyens søvn, og hvordan søvnen arter seg de første månedene av babyens liv.

Foreldre er svært forskjellige når det gjelder hva som oppfattes som søvnproblemer. Enkelte bekymrer seg mye over at de ikke greier å få på plass et fast søvnmønster for barna, mens andre er helt komfortable med å ta det som det kommer. Ved søvnvansker er innsovning gjerne det største problemet. Det gjelder både når barnet skal sove på dagtid, om kvelden, og hvis det våkner om natten.

Rolige netter
Mange har erfart at det er lurt å legge opp til rolige aktiviteter den siste tiden før legging. Hvis stemningen blir altfor høy, kan det være vanskelig for barnet å falle til ro når det skal sove.

Forsøk å holde faste sovetider og faste stå-opp-tider. Hold den samme døgnrytmen – også i helgene. Dette kan være vanskelig å overholde når kroppen verker etter søvn, men i det lange løp vil du ha igjen for det. Og for barnet er dette uten tvil det beste.

Hvis du opplever at barnet eller andre i familien lider under manglende nattesøvn, kan det være lurt å ta tak i det før barnet er ett år. Da er som regel en av foreldrene hjemmeværende. Det blir mer slitsomt å legge om til nye vaner når begge foreldrene er i jobb. Men bli ikke så ivrig eller bekymret at du stadig prøver ut nye metoder for å få barnet til å sove. Ha tålmodighet og innstill deg på at det fortsatt kan bli noen søvnløse netter i perioder. Gode rutiner og koselige ritualer er viktigere enn alle andre triks og tiltak.

Unngå “jetlag” i helgene
Mange foreldre vil gjerne at barna skal sove litt lenger i helgene, slik at hele familien kan få en rolig start på dagen. Kanskje maser barnet selv om å få være oppe lenger, og da er det lett å gi etter for fristelsen til kanskje å få sove litt lenger selv. Men de fleste barn våkner til samme tid likevel. Og har de fått for lite søvn, kan det gå utover humøret resten av dagen.

Lenger våken i helgen kan gi jetlag i uken

Står opp selv
Noen barn greier å klatre ut av sengen sin allerede når de er halvannet år gamle. Hvis barnet kommer til din seng i løpet av natten, må du tenke over hvordan du best kan håndtere det. Hvis du ikke synes at barnet skal sove hos deg, må du være bestemt. Har du først latt barnet få lov til å komme opp i sengen din én gang, blir det vanskeligere å si nei neste natt. Dette må du også snakke med partneren din om, slik at dere er enige om hvordan dere skal reagere overfor barnet.

Tannfrembrudd
Mange foreldre mener at tannfrembrudd fører til søvnproblemer hos barna, mens fagfolk gjerne avviser en slik sammenheng. Sikkert er det i alle fall at de to fenomenene ofte opptrer samtidig. Hvis tannfrembrudd skaper uro i etablerte søvnrutiner, gjelder det, som så ofte ellers, at man vennlig, men bestemt leder barnet tilbake til de gode vanene når barnet ikke lenger føler ubehag.

Innsovningsproblemer
Mange foreldre forundrer seg over at barn som åpenbart er trette, ikke greier å falle i søvn. Det kan være flere grunner til dette, men en del barn trenger rett og slett hjelp til å lære seg å sovne. Faste rutiner betyr mye, og du kan også prøve en av søvnmetodene som er beskrevet under.

Når større barn har vanskelig for å falle til ro om kvelden, har det ofte med TV-titting å gjøre. Undersøkelser viser at barn blir mer engstelige av TV-programmer enn foreldrene tror. Vær oppmerksom på dette og sørg for at barnet ikke ser skremmende TV-programmer.

Det er også tankevekkende at TV og koffeinholdige drikker er store søvntyver, også hos barn. Et økende antall norske småbarn har TV på barneværelset – dette er ikke den beste løsningen hvis barnet har søvnproblemer.

Dag eller natt?
Mange barn har godt sovehjerte, men kan likevel komme skjevt ut i forhold til døgnrytmen. Hos spebarn vil du merke dette ved at de har like lange våkenperioder om natten som om dagen – eller lengre.

For å snu dette er det best å begynne med å vekke barnet i de lange soveperiodene på dagtid, gjerne hver tredje time. Hvis barnet virker trett og uinteressert i å spise, kan du ha det oppe en stund før du tilbyr mat. Husk også det som er sagt tidligere om at nattmåltidene kun bør dreie seg om mat. Hvis barnet får for mye stimuli om natten, er det fare for at det vil sove altfor lange økter om dagen, og dermed være opplagt igjen når natten kommer.

Når et større barn våkner om natten, strålende opplagt og blid som en lerke, kaller vi det gjerne gledesfylt søvnløshet. Den lille synes ganske enkelt at det er morsommere å være våken enn å sove. Barnet ligger gjerne og prater litt med seg selv og leker med kosedyrene sine. Etter en stund vil det kanskje klatre ut av sengen og søke selskap hos foreldrene. Hvis dette skjer hver natt, kan det være et tegn på at barnet sover for mye om dagen. Prøv å begrense sovetiden på dagen og se om det hjelper.

Morgenfugler
Det samme rådet gjelder hvis barnet begynner å våkne ekstra tidlig hver morgen. De fleste barn våkner i perioder tidligere enn det foreldrene setter pris på, og de voksne må til en viss grad være innstilt på å tilpasse seg morgenfuglen. Du kan etter hvert lære barnet å underholde seg selv ved å legge bøker og leker slik at barnet kan nå dem.

Men hvis barnet er klar for en ny dag allerede i 4–5-tiden om morgenen, kan du vurdere om det sover for lenge om dagen, særlig om ettermiddagen. Du kan også forsøke gradvis å flytte på leggetiden og se om barnet sover tilsvarende lenger om morgenen. Men som vi har nevnt før er det viktig at barnet ikke er for trett når det skal legge seg for kvelden, for det kan også skape problemer. Her er det nødvendig å prøve seg frem.

Sovne og våkne igjen
Noen barn sovner uten problemer, men kan våkne igjen etter en times tid, uten at foreldrene greier å finne noen grunn til det. I slike tilfeller, når det åpenbart ikke er sult som er årsaken, kan det være lurt at det er far som forsøker å roe barnet igjen. Barn som fortsatt ammes, vil unektelig forbinde mor med mat, og hvis det ikke er tid for nattmat, er det like lurt at mor holder seg unna. I slike situasjoner bør foreldrene gi minst mulige oppmerksomhet til barnet, eventuelt bare være i rommet eller ved døren slik at barnet lærer å roe seg selv.

Undersøkelser viser at foreldres atferd i slike situasjoner har stor betydning for barns søvnvaner. Hvis problemer med oppvåkning og uro om natten vedvarer, kan det være aktuelt å forsøke en metode som går ut på å vekke barnet litt før det pleier å våkne av seg selv.

Hvis du legger noen bøker og leker slik at barnet kan nå dem, kan barnet underholde seg selv en stund. På den lyse årstiden kan det hjelpe med mørke eller lystette gardiner på soverommet. For barnet signaliserer lyset at det er dag – selv om klokken kun er fem om morgenen.

Fra seng til seng
Når barnet har lært seg å komme ut av sengen på egen hånd, er det selvfølgelig fristende å stabbe av gårde til foreldrenes seng når det våkner om natten. I familier med flere barn kan dette utvikle seg slik at det om morgenen ikke er godt å si hvem som sover hvor. Blir det for fullt i foreldresengen, kan det hende en av de voksne kapitulerer og flytter seg til barnerommet eller gjesterommet.

Hvis dette er situasjonen hjemme hos deg, har du valget mellom å akseptere at det blir litt trangt og urolig i sengen, eller å gjøre noe med det. Velger du det siste, må du være bestemt, og begge foreldrene må være innstilt på å handle konsekvent. Følg barnet tilbake til rommet hver gang, og legg det vennlig men bestemt i dets egen seng. Dette krever stor utholdenhet, men hvis du er utslitt etter lang tid med avbrutt nattesøvn, kan det være nødvendig.

Nattskrekk
Nattskrekk kalles det når barnet får et skrekk- eller raserianfall etter at det har sovnet, som regel i løpet av de tre første timene det sover. Barnet er tilsynelatende våkent og kan sette seg opp eller reise seg i sengen og gråte voldsomt. Det virker redd eller sint, og kanskje kan det se ut som om det slåss mot noen eller noe. Dette er ikke det samme som mareritt.

Slike anfall kan opptre hos barn fra toårsalderen og helt frem til tiårsalderen. Et anfall kan oppleves dramatisk og skremmende for den som ser det, men det er ikke noe uvanlig fenomen. Noen barn kan ha et enkelt anfall, mens det hos andre skjer jevnlig.

Anfallene varer i mellom fem og femten minutter. Barnet er i virkeligheten ikke våkent, men i dyp søvn. Det reagerer ikke på dine forsøk på trøst, men vil snarere forsøke å dytte deg bort. Du bør derfor ikke vekke eller berolige barnet, da vil det ofte sette seg til motverge slik at anfallet forsterkes. Vær til stede og se til at barnet ikke skader seg. Etter anfallet vil barnet falle til ro. Ofte sovner det uten å ha våknet helt. Det har ingen hensikt å snakke med barnet om hendelsen neste dag, for det vil ikke huske noe av det som skjedde. En slik samtale vil derfor bare virke forvirrende.

Det er ikke klarlagt hva som er årsaken til nattskrekk. Noen mener det skyldes at modningsprosessen i hjernen ikke er avsluttet, mens andre tror at barn som plages av nattskrekk, har “opplagret” energi som må få utløp. Hvis du mener at dette kan gjelde ditt barn, kan det være nyttig å se om det trenger å få større muligheter til å utfolde seg fysisk i løpet av dagen. Regelmessige søvnvaner med et rolig leggeritual og samtale om positive
ting på sengekanten, kan også anbefales.

Mareritt
Barn drømmer helt fra de blir født, men de første livaktige marerittene dukker som regel ikke opp før barnet er tre til fire år. For de minste barna gjelder det bare å trøste så de føler seg trygge igjen. Eldre barn kan gjerne fortelle hva de har drømt. Bjørner, ulver, løver og krokodiller er ofte gjengangere i disse drømmene. Marerittene kan være så skremmende at det er vanskelig for barnet å få sovne igjen, så det trenger trøst. Hvis barnet ikke våkner, bør du sitte ved siden av sengen.

Rundt tre- til fireårsalderen kan du gjerne prøve å snakke med barnet om marerittet på dagtid, og kanskje la barnet tegne eller male det det har drømt. Hvis barnet er interessert, kan dere også forsøke å dikte en god slutt på den skumle drømmen. Prøv å gjøre det til en lek. Hvis dette fungerer, kan du oppmuntre barnet til selv å dikte videre på marerittene sine når det våkner av dem om natten.

Vær selektiv når det gjelder de programmene barnet får se på TV, og særlig før leggetid. TV-titting gir mange og sterke inntrykk, og det kan ha en uheldig innvirkning på søvnen. Bøker som leses på sengekanten, bør kanskje heller ikke være altfor spennende.

Mareritt som gjentar seg, kan være et tegn på at barnet har problemer som det kan trenge hjelp til å bearbeide. En god prat på sengekanten kan være viktig for barn som strever med noe de ikke greier å sette ord på.

Godnatthistorier om andre barn som opplever de samme problemene, kan kanskje hjelpe barnet til å formulere det som er vanskelig. Hvis du føler at du ikke kan håndtere det alene, kan det være lurt å søke hjelp hos lege eller psykolog.

Søvngjengere
Det er ikke så vanlig at barn går i søvne før de kommer i skolealder, men det kan forekomme. Dette er ikke skadelig i seg selv, men du må sørge for at barnet ikke kan skade seg eller komme seg ut ved å åpne dører eller vinduer. Søvngjengere bør ikke sove i overkøye.

Vurder også sikring av trapper og andre mulige farer i huset. Hvis du av en eller annen grunn er svært engstelig for den lille nattevandreren, finnes det alarmer som utløses når barnet står opp av sengen. Søvngjengeren kan være på farten i over en halvtime. Ofte er det uproblematisk å ta barnet med tilbake til sengen.

Sengevæting
Det er først når barnet har fylt fem år at man snakker om sengevæting. Før den tid vil de fleste foreldre oppleve at barna tisser i sengen iblant. Man skiller mellom såkalt primær enurese (barnet har ennå ikke vært tørt om natten) og sekundær enurese (barnet har begynt å tisse i sengen om natten etter å ha vært tørt en periode).

Det kan være forskjellige årsaker til sengevæting, både fysiske og psykiske. Arvelige faktorer spiller også inn. Sekundær enurese er ofte utløst av forandringer i omgivelsene, for eksempel foreldres skilsmisse eller flytting. Som regel går det over av seg selv – og det er viktig at du formidler dette til barnet, som ofte skammer seg over problemet.

Hvis sengevætingen vedvarer til barnet skal begynne på skolen, blir man rådet til å ta kontakt med skolehelsetjeneste eller fastlege. Mange har positive erfaringer med å la barnet selv registrere de tørre nettene sine på et skjema. Dette bidrar til å sette fokus på de tørre nettene i stedet for de våte. Husk at din viktigste oppgave til en sengevæter er å redusere barnets skamfølelse og bekymring over sengevætingen. Straff har ingen hensikt.

Uhell eller sengevæting?

Snorking
Noen små barn snorker, og dette kan reduser både søvntid og søvnkvalitet. Foreldrene bør være oppmerksom på om barnet har pustestopp og problemer med å få nok luft, og om det sover urolig. I så fall anbefales det å søke kontakt med en øre-nese-hals-spesialist.

En så alvorlig snorking kan gi ADHD-symptomer og i ekstreme tilfeller såkalt “failure to thrive syndrome”, en tilstand der barnet på grunn av sykdom eller følelsesmessige problemer ikke legger på seg. Ofte skyldes problemene forstørrede eller falske mandler. Hvis plagene er omfattende, er det aktuelt med operasjon, og de fleste vil da straks merke bedring.

Søvnproblemer etter rutinebrudd
Det kan være mange årsaker til at gode rutiner for legging og søvn blir brutt: sykdom, reiser, besøk, flytting og andre store og små forandringer i familien. For mange barn går det greit å finne tilbake til de etablerte rutinene, mens andre trenger hjelp.

Hvis du allerede har hjulpet barnet ditt til å lære seg å sovne selv, vet du hva som har fungert tidligere, så det er naturlig å prøve det samme igjen. Det kan imidlertid hende at du må ty til nye fremgangsmåter for å greie det på et senere tidspunkt. Hvis du merker at det er vanskelig å komme i gjenge igjen, kan du velge en av metodene som er beskrevet lenger nede.

Avtaler
Nå er barnet er mellom fire og seks år er det mulig å gjøre avtaler om hvordan kveldsritualet skal foregå. Gjør det klart at barnet skal gå til ro på et bestemt tidspunkt. Se hva barnet selv klarer, og hjelp det til resten, slik at det får en følelses av å lykkes. Ønsket atferd bør belønnes konsekvent, gjerne med litt ekstra kos eller en rolig aktivitet som barnet liker. “Siden du gikk på badet med en gang jeg ba deg om det, rekker vi å lese to bøker”.

Barnet bør i denne alderen også få gjennomslag for noen av sine ønsker, for eksempel at en liten nattlampe skal stå på, eller at døren til soverommet skal stå åpen dersom det gjør at barnet blir tryggere og lettere faller i søvn. Prøv å unngå forhandlinger som trekker ut hver kveld, det sliter på både foreldre og barn. Selv om barn protesterer, føler de seg trygge når foreldrene bestemmer.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBestemor og bestefar!
Neste artikkelMetoder for å lære barnet å sovne
DEL