Elin og Tore Helleren visste hvilken vei det bar. Da jenta deres sovnet inn, ble det en fredfull stund.

Sist oppdatert: 28. juli 2011

Angelika ble født med en meget alvorlig hjertefeil, og gjennomgikk sin tredje åpne hjerteoperasjon da hun var rundt to og et halvt år gammel. Etter operasjonen fikk Angelika flere komplikasjoner, og ble liggende på sykehus til hun døde nesten et halvt år seinere. Foreldrene visste i vel to uker at den lille jenta deres kom til å dø, så de klarte å innstille seg på at dette var slutten.

Selv om det var vondt å si farvel til Angelika, ønsker mamma Elin å få fram at datterens død var fredfull og på dette tidspunktet velkommen. Her er hennes egne ord om familiens siste timer med Angelika.

Les også:
Nær 1 av 100 barn er født med hjertefeil

Det er en behagelig stemning i rommet.

Radioen står lavt på, og praten går lett.

Det virker som vi alle har funnet en indre ro, smilet har igjen kommet frem.

Alle tankene som har plaget oss de siste to drøye ukene har stilnet.

Alt slitet, frustrasjonen og redselen vi har slitt med så lenge har sluppet
taket.
 Snart er det over.

Angelika vil sitte på fanget, kose med oss alle, og vi nyter alle denne nærheten etter tur. Det er lenge siden sist, hun har da aldri tid til slikt kliss!

Det kommer og går mennesker hele dagen, men utpå ettermiddagen er vi samlet der, alle vi nærmeste. Vi prater om morsomme ting Angelika har gjort, flirer litt, og så blir det stille igjen.

Storesøster har ikke tid til å bare sitte slik og mimre, i hvert fall ikke om lillesøster, så hun farter til og fra som en fri fugl. Hun er likevel ofte innom rommet, og på kvelden får vi alle en goood nattakos før hun legger seg.

Jeg har Angelika på fanget, vugger henne, stryker henne over håret, holde henne i handa, og hvisker til henne at jeg er glad i henne.

At jeg alltid vil elske henne.

At hun bare kan slappe av nå.

Farmor venter på henne…

Så får hun ligge i sengen sin og sove i fred.

Med en hånd i hver hånd, forsvinner hun inn i drømmeland.

Rundt midnatt forandrer stemningen seg.

Det blir litt anspent, ventende, nå skjer det noe snart…

Jeg får igjen Angelika på fanget, vugger, bysser, nusser, koser og hvisker..
Rolig nå…
Dette går bra jenta mi..
Hysj…
Glad i deg…

Så skjer det.
Hun kjemper.
Som hun har gjort i drøye tre år.
Men denne gangen til ingen nytte…

Hysj nå, jenta mi …
Farmor venter …

…..

Nå er du fri …

 

Angelika døde 2. august 2009. I januar 2011 fikk Elin og Tore Helleren ei datter til, og Amalie ble storesøster til lille Tirill.

Amalie og Tirill ved søsterens grav
Storesøster Amalie og lillesøster Tirill ved Angelikas grav.

 

Hva synes du om artikkelen?