– Grupper kan gi styrke og følelsen av fellesskap, og hjelper oss med å komme oss opp og stå igjen. Det finnes fantastiske selvhjelpgrupper, forklarer Anne Helene Våge.
Hun er sosionom- og diakonutdannet ved Diakonhjemmets Høgskole, og har i tillegg grunnfag i metodisk sosialt gruppearbeid. Tidlig på 1980-tallet begynte hun å arbeide med sorggrupper. Senere har hun ledet grupper innen sorg ved samlivsbrudd, grupper for barn som opplever skilsmisser, ungdom som mister foreldre og grupper ved død. Hun har også ledet grupper for mennesker med kreft, mennesker med angst og pårørende innen rus og psykiatri.
– Når en har det vanskelig fordi en har opplevd en stor skuffelse, smerte og sorg, føler en seg så lett unormal. Blant andre mennesker kan vi kjenne oss annerledes og føle at vi står utenfor det vanlige fellesskapet. Men i kontakt med mennesker som har opplevd det samme som oss, opplever vi at våre følelser og tanker verken er gale eller unormale.
Gjenkjennelighet gir styrke
Anne Helene Våge har kun erfaring fra organiserte grupper hvor en er fysisk til stede. Dette er grupper med faste møtetidspunkt, samt en plan for avvikling. Men prosessene i disse har mye til felles med mer uformelle grupper, som babyverdens forum for prøvere.
– Hva er det med gruppefellesskapet som gjør at de hjelper?
– Når du deler opplevelser med mennesker som har samme erfaring som du har, opplever du en gjenkjennelse. Det gir gjensidig støtte. Og når du henvender deg til mennesker som har opplevd det samme som du, skal det færre ord til for å bli forstått. Du slipper å forklare noe som for deg oppleves som selvfølgelig, men som andre ikke like naturlig kan sette seg inn i, forteller hun.
– Godt å bli forstått
Det å vite at det er flere i samme situasjon, kan gi en enorm opplevelse av støtte. Det gjør usigelig godt å bli forstått, og du slipper å frykte at du sier eller gjør noe andre vil oppleve som galt eller rart.
– I en gruppe av likesinnede risikerer du heller ikke å få et klapp på skulderen og en lettvint kommentar om at du skal se at alt går så bra så, forklarer den erfarne kvinnen.
Det er flere grunner til at det kan være enklere å dele ting med ukjente mennesker i en gruppe, enn med en kjær venninne.
– Når vi opplever sorg og store skuffelser, blir vi veldig opptatt av det ene som opptar oss aller mest. Vi tenker på det nesten hele tiden, og har i hovedsak ikke lyst til å snakke om så mye annet. Ikke har vi rom til å ta inn over oss så mange andre ting heller. Dette gjør at vi lett kan ”trøtte ut” mennesker som ikke er opptatt av det samme som oss. I en gruppe hvor alle er opptatt av det samme, vet vi at vi kan bruke tid på å snakke om det ene temaet, uten å risikere å slite ut en god venn, sier Anne Helene Våge.
