BabyOppdragelseGutter med prinsessedrømmer

Gutter med prinsessedrømmer

Av Janet Molde Hollund 3236 Sist oppdatert 31.10.11
Hvordan ville du reagere dersom sønnen din heller ville gå i kjole enn i bukser? En amerikansk mor har skapt stor debatt med barneboken “My princess boy”. Norske Eva fikk selv en gutt med forkjærlighet for kjoler.

Einar var skikkelig gutt. Liten og tett bygd, hadde masse muskler og elsket å leke med biler. Men fra han var ett og et halvt år gammel, ville ikke lenger gutten ha på seg bukser. Han krevde kjole.

– Jeg vil være som deg, mamma, sa han.

Jenter annen oppmerksomhet
Einar hadde også en tvillingsøster.
– Kanskje så han allerede da at jenter fikk en helt annen oppmerksomhet. De fikk høre at de var søte og fine, at de hadde flotte fletter. Jeg tenkte at hvis gutten ville gå i kjoler, så fikk han gjøre det. Det var nok av andre fighter å bruke kreftene på. Jeg prøvde å tone ned kjolene fra rosa til grå, men det var helst de rosa han ville bruke. Han lånte av søsteren, forteller mamma Eva.

Da familien skulle ta julekortbilde, krevde Einar å ha kjole på. Det var ikke snakk om å ha på noe annet, så slik ble det.
– Faren min syntes jeg var sprø som tillot dette, men for meg var det bare et plagg. Det var ikke noe farlig om gutten vår gikk i kjole. Det var jo ikke akkurat slik at han hadde spist noe som han kunne ta skade av. Han ville bare pynte seg, være søt og pen og nyte oppmerksomheten, sier Eva.

Ble godtatt
I barnehagen tok både store og små det greit når Einar dukket opp i kjole. Guttungen lekte med biler og var trygg i sin personlighet.
– Einar liksom utstrålte at “slik er jeg”. Det var bare sånn det skulle være. Ingen mobbet ham, og det var fascinerende å se på. Krangler gikk heller om å sitte fint ved bordet, sier Eva.

Eva syntes aldri det var noe problem at gutten hennes hadde andre ønsker enn gutter flest.
– Jeg tenkte at hvis han er homofil, så er han det. Men han var bare gutt, sier hun.

For etter halvannet års tid gikk det plutselig over av seg selv. Tre år gammel ville ikke Einar mer, og begynte å gå i bukser igjen. I dag er han en helt vanlig tiåring, og vil helst ikke høre noe om årene i kjole.
– Jeg tror vi gjorde det riktige. Vi snakket aldri med noen fagpersoner om det, for vi bekymret oss ikke. Vi tonet det heller ned, og avventet situasjonen. Så lenge vi ikke laget noe styr rundt det, fikk han heller ikke så mye oppmerksomhet på det. Og etter hvert dabbet det av av seg selv, sier Eva.

Amerikansk mor skrev bok
Amerikanske Dyson var rundt to år gammel da foreldrene merket en økende interesse for rosa ting, glitrende og vakre kjoler. I starten prøvde mamma Cheryl Kilodavis å få sønnen mer interessert i biler, fordi det føltes enklest for henne.

Men da sønnen var rundt to og et halvt år gammel, forsto hun at dette ikke var noe som ville gå over med det første. Da de hadde en framvisning i barnehagen, stilte Dyson i rød kjole. Moren tenkte at det kanskje var mangel på artige utkledningstøy for gutter, og kjøpte blant annet inn ny karatedrakt. Men da hun hentet ham neste dag, hadde gutten på seg en gul kjole. Hun forsto da at det ikke handlet om kjønn, slik hun hadde tenkt, men at det rett og slett var dette Dyson likte å kle seg som.

I talkshowet Dr.Drew på TV-kanalen CNN sier moren at vendepunktet kom da storebroren Dacoby spurte moren: “Mamma, hvorfor kan du ikke bare la Dyson være lykkelig?” Moren forsto at hun var med på å gjøre livet vanskelig for den lille sønnen, og at dette ikke var bra. Familien snakket også med lege, og beskjeden var at Dyson var en sunn og frisk gutt – som likte å kle seg fint. Rådet var å ikke oppmuntre til å kle seg slik, men heller ikke fokusere negativt på det.

Moren begynte å skrive dagbok, og notatene ble til boken “My princess boy”. Med denne ønsker Cheryl Kilodavis å få også andre til å akseptere forskjeller, og at ikke alle er like. Boken brukes både av skoler og barnehager for å forebygge mobbing.

Klippet er hentet fra YouTube

– Kan være del av identitetsutvikling
– Dersom to-treåringer begynner å kle seg i kjole og tar på seg klær til det motsatte kjønn, er det for noen en del av identitetsutviklingen. Guttene er ofte feminine, og på engelsk går de under betegnelsen sissy boys, sier psykolog og sexolog Thore Langfeldt.

Langfeldt sier at dersom disse barna blir fulgt opp senere, viser det seg at rundt 60 prosent av dem er homofile. En liten del er transseksuelle. Resten er helt vanlige gutter. Sexologen sier at barnet selv bør få velge hvilket kjønn og hvilken rolle det vil ha.

– Det nytter ikke å slåss og kjempe for å få barnet til å være en annen enn det er, det vil bare skape problemer, sier Langfeldt. Han har selv møtt mange foreldre som har spørsmål omkring temaet, og råder foreldre til å ta opp ting de lurer på med en psykolog.

– Det finnes mange fordommer mot homofili. Voksne får stort sett være i fred, men mange barn og unge sliter. Det er gjerne vanskeligere å være homofil på Vestlandet enn på Østlandet, og det er tøffere i bygder enn i storbyer, sier Langfeldt.

Sexologen sier at det for foreldrene gjerne handler om å ta et oppgjør med omgivelsene. Blir barna mobbet, kan det være greit å la barnet gå i kjole i omgivelser som kan takle det.
– Men noen er så trygge sin rolle og sier at de er jente, og sånn er det bare, sier Langfeldt.

Og det er ikke alltid lett å se hvem som blir homofile. Bare 30 prosent av guttene som er homofile er samtidig feminine. Resten er guttete gutter med homofil legning.

P.S. Eva og Einar har av hensyn til familien fått nye navn i artikkelen .

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: