I denne tiden går språkopplæring og barneoppdragelse hånd i hånd.
Barnet både ser hva du gjør og forstår flere av ordene du sier i forskjellige hverdagssituasjoner. 

Sist oppdatert: 29. desember 2010

I hverdagssituasjoner vil barnet få høre nye ord som etter hvert vil gjøre det i stand til å snakke om disse aktivitetene selv. Når et barn ikke bare forstår, men også kan si en del ord, har det fått et nytt verktøy til å påvirke omgivelsene med. Et barn som vil ha noe å drikke, kan si ”vann” eller ”kopp”, og et barn som vil at dere skal sette dere ned sammen og kikke i en bok, kan oppnå det det vil ved å si ”bok”. Det er viktig både for språkutviklingen og den generelle utviklingen at du svarer på barnets initiativ.

Snakk om det barnet er opptatt av

Når barnet viser interesse for en gjenstand, kanskje ved å se på den eller peke på den, er det lurt å snakke om nettopp denne gjenstanden. Barnet har lettere for å lære ordet for en gjenstand det selv har vist interesse for, enn et ord som en voksen har ”valgt”. Du kan benytte anledningen til å vise barnet hvordan gjenstanden brukes, og snakke mer om den. Hvis barnet peker på en ball og sier ”se ball”, kan du hente ballen og si: ”Vil du se på ballen?” Dermed lærer barnet etter hvert å uttrykke seg på mer avanserte måter.

Du er barnets veileder i verden

Nå blir barnets verden større, og utforskertrangen melder seg for fullt. Barnet stabber av gårde – ikke så langt i begynnelsen, men aksjonsradiusen utvides stadig. Barnet vil med jevne mellomrom snu seg og se på deg når det legger ut på sine forskningsrunder, enten det er på vei inn i et rom det aldri pleier å være i, eller beveger seg til en del av parken det ikke har gått i før. Grunnen er selvfølgelig at barnet vil sjekke at du fortsatt er der, og eventuelt få informasjon om det er greit eller ikke at det fortsetter på ferden. Det er dermed ikke sagt at barnet kommer tilbake til deg selv om du roper på det. Barnets sans for humor utvikler seg mye mellom ett og to år, og det kan være ustyrtelig morsomt å stikke av med en voksen etter seg.

Bli konsekvent

Dersom du ikke har gjort det før, må du nå begynne å tenke på at dine beskjeder til barnet skal være tydelige slik at barnet forstår hva du mener. Hvis for eksempel barnet er på vei bort til noe som er farlig, kan du ikke bare si ”Nei!” og håpe på at barnet skal forstå og høre på det du sier. Du må også handle i samsvar med det du har sagt, for eksempel ved å fjerne barnet fra det som er farlig. Det samme gjelder hvis barnet har fått tak i noe det ikke skal leke med.

Hvis barnet ikke hører på beskjeden, må du ta gjenstanden fra barnet. Hvis du er konsekvent med dette fra begynnelsen av, sparer du hele familien for mye frustrasjon i årene som kommer. Husk imidlertid at det å være konsekvent ikke betyr det samme som å være sint eller aggressiv. Du kan snakke med rolig stemme, men likevel vise barnet at i en del situasjoner er det du som bestemmer.

Barnet leser ansiktet ditt

I nye og ukjente situasjoner vil barnet ofte bruke ditt ansiktsuttrykk for å forstå hvordan det nye skal oppfattes. Når det skjer noe som barnet ikke helt vet hvordan det skal tolke, vil det søke informasjon i ansiktet ditt. Er den store hunden morsom eller farlig? Er det skremmende eller spennende med høye smell? Hvis barnet ser at du er glad og avslappet, forstår det at situasjonen er ufarlig, men hvis det leser engstelse i ansiktet ditt, smitter det gjerne over på barnet.

Gi ikke barnet din redsel

Hvis du selv lider av noen form for angst eller fobi, er det viktig å være bevisst på at du ikke skal overføre dem til barnet, selv om dette ikke alltid er så lett å unngå. Hvis du for eksempel er redd hunder, kan det være lurt å la barnet være med noen andre og hilse på en hund. På den annen side må barnet lære hva som virkelig er farlig, så det bekymrede ansiktsuttrykket ditt har en funksjon når barnet stabber av gårde i retning av en trafikkert vei eller vil kikke nærmere på flammene i en åpen peis.

Ikke bare her og nå

I løpet av annet leveår begynner barnet å huske bedre. Sammen med den nye språkbeherskelsen gjør dette at barnet kan sette opplevelsene sine i sammenheng med tidligere opplevelser, og etter hvert begynne å få forventninger til noe som skal skje senere.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Henning Rye dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTrassalderen – slik takler du den
Neste artikkelEn kopp å varme seg på!
DEL