Omskjæring av guttebarn kan noen ganger være nødvendig av medisinske grunner, og gjøres for å gi barnet helsegevinst. En rituell omskjæring er, derimot, religiøst begrunnet.

Sist oppdatert: 25. mars 2019

Rituell omskjæring av gutter er en operasjon hvor forhuden rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet. Den rituelle omskjæringen er regulert i «Lov om rituell omskjæring av gutter». Loven trådte i kraft 1. januar 2015. Formålet er ifølge § 1 «å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte, samt sikre at rituell omskjæring er tilgjengelig».

Omdiskutert tema
Omskjæring av friske guttebarn er et kontroversielt fagetisk tema. Ifølge Helsedirektoratet mener en i Norge at rituell omskjæring ikke har noen helsegevinst for barn.

Dersom omskjæringen foretas av medisinske årsaker, er det ikke rituell omskjæring. Medisinske grunner kan være trang forhud, infeksjoner eller skader.

Offentlig tilbud
Norge er delt inn i fire helseregioner, og alle disse skal ha et offentlig tilbud om rituell omskjæring av gutter. For å få informasjon om tilbudet i din helseregion, tar du kontakt med nærmeste sykehus. Det er ikke nødvendig med henvisning. Du kan også få informasjon hos fastlege eller på helsestasjonen.

Enkelte sykehus har inngått avtaler med andre offentlige sykehus som utfører omskjæringen, eller med private klinikker.

Det er en egenandel på 4000 kroner å få gjennomført rituell omskjæring (og dette dekkes ikke av frikortordningen til HELFO).

Rituell omskjæring regnes ikke som helsehjelp, selv om det tilbys på sykehus. Dette betyr at andre pasienter med rett til helsehjelp blir prioritert. For eksempel må syke barn få behandling før gutter som skal få utført rituell omskjæring. NRK skrev i januar 2018 om St. Olavs hospital som kuttet rituell omskjæring på grunn av kapasitetsproblemer.

Lege må være til stede
Rituell omskjæring av gutter skal i utgangspunktet utføres av en lege. Rituell omskjæring kan også utføres av andre, for eksempel Mohel (en person med spesialutdannelse i rituell omskjæring), dersom en lege er til stede og står ansvarlig for operasjonen. Å få instruksjoner på forhånd fra en lege, og at han eller hun kan kontaktes underveis, er ikke tilstrekkelig.

Ifølge §5 er det forbudt å utføre rituell omskjæring uten at en lege er til stede.

Rituell omskjæring av gutter kan bare utføres dersom det gis nødvendig smertelindring. Nødvendig smertelindring skal gis forut for, under og etter inngrepet.

Hvem omskjæres?
De fleste rituelle omskjæringer i Norge gjøres ifølge Helsedirektoratet på gutter under 1 år, ofte kort tid etter fødselen.

Enkelte sykehus tilbyr operasjonen til barn under 1 år, mens andre forutsetter at barnet er minst 1 år eller eldre.

Informasjon og samtykke
Det stilles flere krav til informasjonen rundt operasjonen, blant annet:
– Foreldre skal få informasjon om hvordan operasjonen utføres, og hvilken smertelindring gutten skal få.
– Det skal gis informasjon om eventuelt ubehag før og etter inngrepet, og eventuelle komplikasjoner som kan oppstå.
– Har foreldrene begrensede norskkunnskaper, skal det bestilles kvalifisert tolk på språket foreldrene foretrekker.
– Rituell omskjæring av gutter under 18 år kan kun utføres etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvar for gutten.
– Dersom gutten som skal omskjæres er så stor og moden at han kan forstå informasjon om operasjonen, skal gutten selv få informasjon.
– Gutter som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal ha rett til informasjon om inngrepet og gis anledning til å si sin mening. Rituell omskjæring kan ikke utføres mot guttens vilje.

Risiko for komplikasjoner
Alle operasjoner medfører en risiko for komplikasjoner. Men dersom inngrepet utføres på en forsvarlig måte, er risikoen for komplikasjoner ved rituell omskjæring liten. De vanligste komplikasjonene er blødning og infeksjon som følge av operasjonen.

Fakta om omskjæring

– Omskjæring av menn er beskrevet tilbake til år 4300 før Kristus
– Omskjæring av gutter er vanlig praksis i enkelte kulturer og religioner. I den muslimske og den jødiske religionen, samt i enkelte ortodokse kirkesamfunn, er omskjæring en del av den religiøse praksisen.
– I andre land, for eksempel USA, har det lenge vært vanlig å omskjære av hygieniske årsaker. Det er imidlertid ikke bevist at man får bedre hygiene når man er omskåret.
– Jødene foretar vanligvis omskjæringen på barnets åttende levedag. I islam er det større variasjon når guttebarn omskjæres, det skjer ofte fra alderen 0 til rundt 12 år.
– Etter at «Lov om rituell omskjæring av gutter» trådte i kraft i 2015, har langt færre enn forventet benyttet seg av tilbudet. Ifølge NRK ble i 2015 81 gutter omskåret på offentlig sykehus, mens 345 ble omskåret på private klinikker. Forventet antall var cirka 2000 guttebarn i året.
– Det foregår fra 2017-2020 et forskningsprosjekt som skal se om loven av 2015 om rituell omskjæring av gutter fungerer etter hensikten; om føringene som er gitt der blir ivaretatt.

Kilder:
Informasjonsskriv om rituell omskjæring av gutter
Helsedirektoratet
Lov om rituell omskjæring av gutter, Lovdata
Store medisinske leksikon
Sex og samfunn
NRK
Forskningsrådet
Ung.no

Hva synes du om artikkelen?