Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seksmånedersalder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer. 

Publisert: 28. januar 2005   -   Oppdatert: 8. april 2019

Likevel er morsmelken eller morsmelkerstatningen fortsatt barnets viktigste næring en stund fremover.

Morsmelk har et lavt jerninnhold, men opptaket fra tarmen er svært godt. Barn født til termin har et jernlager som varer frem til de er cirka seks måneder gamle. Deretter er det viktig å innføre jernrike matvarer som kjøtt, jernberiket grøt og leverpostei i det daglige kostholdet. Faktisk har studier vist at cirka 10 prosent av etnisk norske ettåringer har jernmangelanemi. Morsmelkerstatninger er tilsatt jern og er derfor en god jernkilde. Kumelk, derimot, inneholder lite jern. Det er viktigste årsak til at kumelk som drikke ikke anbefales før ved ettårsalderen. Mindre mengder melk i babygrøter og middagsretter kan imidlertid benyttes fra barnet begynner å spise fast føde.

Det er også viktig å starte opp med fast føde av hensyn til spisetrening og stimulering av reflekser. Ved seksmåneders-alderen begynner barnet å få kontroll over over­leppen, og tungen trenger trening i å skyve maten sidelengs i munnen og  bakover mot svelget. I begynnelsen kommer ofte mye mat ut av munnen igjen. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke liker maten, men at det  trenger tid til å øve seg på å spise.

Gjennomsnittlig vektøkning

Fra 0–3 måneder: 200 g/uke

Fra 3–6 måneder: 150 g/uke

Fra 6–9 måneder: 100 g/uke

Fra 9–12 måneder: 50–75 g/uke

Introduksjon av ulike matvarer

Fast føde introduseres mens barnet ammes og/eller får morsmelkerstatning. Det er ingen regel for hvilken type mat du velger først. Enten du velger grøt, frukt, grønnsaker, avokado, potet eller moset middagsmat, er den første maten bare en tilvenning til ny smak og konsistens. Dessuten er det en overgang for tarmen å fordøye annet enn melk. Derfor skal du bare starte opp med små mengder, for eksempel en teskje eller to til ett av dagens måltider. Deretter økes mengden gradvis, for eksempel med et par teskjeer per dag.

Det kan være lurt å introdusere fast føde til et måltid hvor barnet er uthvilt og opplagt. Etter én til to uker kan du introdusere et måltid til. Dersom barnet først begynner med fast føde ved seksmånedersalderen, bør opptrappingen skje raskere. Inntil barnet er 8-9 måneder gammelt utgjør morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt hovednæringen i måltidet, og måltidet bør derfor starte med melk. Etter hvert som fast føde utgjør en større andel av måltidet, kan maten gis før melken.

Det finnes ikke jernberiket mel i Norge, derfor er det gunstig å velge en industrifremstilt barnegrøt som er tilsatt jern. Dersom du likevel ønsker å lage grøten selv, bruk mel av jernrike kornslag som hirse og havre, og bløtlegg disse en time før koking. Bland så med morsmelkerstatning. Tilsett gjerne litt fruktmos for å bedre opptaket av jern.

Annen babymat kan enten lages fra bunn av eller kjøpes ferdig. Den industrifrem­stilte barnematen er ofte av høy kvalitet. Fordelen ved å lage maten selv er blant annet at den blir billigere, den er lettere å variere, og i tillegg kan barnet spise det samme som resten av familien og venne seg til familiens mat. Husk at barn ikke skal ha mye salt i maten sin.

Når barnet begynner å nærme seg 8–9 måneder, kan du forsøke å starte med små brødbiter. Skjær av skorpen og bruk et tynt lag plantemargarin samt et smørbart pålegg, for eksempel leverpostei, kaviar, jernberiket prim, smørbar ost eller most avokado. Brødet bør være halvgrovt eller grovt, uten for store frø og korn. Gi vann som tørstedrikke. Søte drikker er bare for spesielle anledninger.

Råd om hygiene ved matlaging til spedbarn:

Små mager er ømfintlige for mikroorganismer som bakterier og virus. God hygiene er derfor svært viktig når du lager og oppbevarer spedbarnsmaten.

  • Gode råvarer gir bedre forutsetninger for god mat-kvalitet.
  • Vask hendene før du går i gang, og bruk rene redskaper.
  • Ikke bruk samme kniv og skjærefjøl til kjøtt, fisk og grønnsaker uten å vaske redskapene godt.
  • Hold aldri maten varm over lengre tid.
  • Oppbevar maten i kjøleskap eller i fryser, ikke ved romtemperatur.
  • Ferdig tilberedt mat skal ikke stå i kjøleskapet i mer enn to dager.
  • Tin dypfryst mat i kjøleskapet eller i vannbad.
  • Varm opp maten ordentlig, rør om under opp­varmingen for å få jevn temperatur i maten.
  • Oppvarming i vannbad er mest skånsomt.
  • Bruker du mikrobølgeovn, rør underveis for å varme all maten.
  • Ikke gi barnet rester av mat som har vært varmet opp en gang før. Dette gjelder også rester av pumpet morsmelk og mors­melkerstatning.

Melk og yoghurt – type og mengde

Dersom du ikke lenger ammer, eller hvis du har trappet ned på ammingen, anbefales morsmelkerstatning frem til ettårs­alderen. Kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer fra ­kosten i spedbarnsperioden og bør ikke brukes som drikke­melk det første leveåret. Kumelk inneholder dessuten mer proteiner enn hva som anbefales til spedbarn. Tilskuddsblanding (morsmelkerstatning for eldre barn) kan eventuelt benyttes som et mer jernrikt alternativ til kumelk frem til barnet er cirka to år gammelt dersom barnet ellers spiser lite variert.

Skal barnet få kumelk kan du med fordel velge en mager melketype, som skummet, ekstra lett eller lett melk. Fettet i kumelken er hovedsakelig mettet, og dette fettet bør vi begrense mengden av i det daglige kostholdet. Fettet i maten bør i så stor grad som mulig bestå av umettet fett, plantefett og fiskefett.

Tilførsel av umettet fett i kosten er en forutsetning for normal vekst og utvikling. Umettet fett får man i hovedsak fra planter og fisk. Bruk derfor myk plantemargarin på brød­skivene, og tilsett gjerne en teskje planteolje (f.eks. soya-, solsikke-, raps- eller olivenolje) til grøt- eller middagsporsjonen. Dette vil sikre at barnet får nok energi.

Fra barnet er cirka ti måneder gammelt kan du gi små mengder yoghurt, gjerne tilsatt kornblanding, havregryn eller lignende. Yoghurt gir de samme næringsstoffene som melk.

Kornvarer

Kornvarer som grøt, korn og brød er viktige bestanddeler i kostholdet til barn. Kornvarene gir mye energi, vitaminer, mineraler og fiber. Grøter basert på et variert utvalg av kornsorter, inkludert glutenholdige kornslag, bør introduseres senest når barnet er seks måneder gammelt. Glutenholdige kornslag som hvete, rug og bygg bør tidlig inngå i kostholdet.

Når barnet spiser brød, bør brødet være grovt og på­legget jernrikt, for eksempel leverpostei, kjøtt- og fiskepålegg, jernberiket prim eller jernberiket fløtemysost. Bruk myk plante­margarin under pålegget. Det sikrer tilførselen av energi og flerumettet plantefett, som er viktig for vekst og utvikling.

Middag

I begynnelsen har middagen liten næringsmessig betydning, ettersom barnet spiser så lite. Men barnet blir vant til nye smaker, lukter og konsistenser. Derimot har middagen en svært viktig sosial funksjon. La barnet få sitte sammen med resten av familien til måltidene!

Krev aldri at barnet skal spise opp maten sin. Barnet sier klart fra når det ikke orker mer.
Det er viktig å akseptere barnets grenser.

Dersom barnet spiser samme mat som resten av familien, må dere passe på at dere ikke salter maten i nevneverdig grad. Barnets nyrer er umodne og klarer ikke å skille ut overskudd av salt. Hvorvidt dere skal lage middagsmaten selv eller kjøpe den ferdig på glass, er avhengig av hva som fungerer best i familien. Industrifremstilt mat har ofte like høy næringsverdi som hjemmelaget mat.

Frukt

Frukt er en viktig og naturlig del av et sunt kosthold. Du kan mose eller skrape myk og moden frukt, eller velge ferdige fruktpureer. Sitrusfrukter er ofte for trevlete, men kan presses.

Frukten bør imidlertid ikke utgjøre et helt måltid, men bare en liten dessert. Dette er fordi frukten ikke inneholder nok energi (kalorier) og heller ikke jern til å dekke barnets behov. Det betyr for eksempel at banan ikke er like bra som et grøtmåltid, men fungerer bra til dessert. Det samme gjelder klemmeposer med fruktmos, også de som kalles grøt. Disse dessertene, eller små mellommåltidene, bør ikke erstatte andre måltider.

Du kan også gi barnet ditt litt fruktjus til ett måltid per dag, men det er fint om du blander jusen ut med vann (1 del vann til 1 del jus).

Kosttilskudd til spedbarn fra 4 ukers alder:

Mor ammer og gir eventuelt noe morsmelkerstatning:
2,5 ml tran, økes til 5 ml ved 6 måneder
(eller 5 dråper vitamin D)

Mor ammer litt, men gir mest morsmelkerstatning:
2,5 ml tran
(eller 2 dråper vitamin D)

Mor ammer ikke, barnet får kun morsmelkerstatning:
2,5 ml tran
(vitamin D-behovet dekkes av erstatningen)

(vitamin D-behovet dekkes av erstatningen)

Når barnet ved ettårsalderen går over til å drikke vanlig kumelk, bør det fortsatt få 5 ml tran, 5 vitamin D-dråper eller 1 spiseskje (10 ml) flytende multivitamintilskudd

Honning

Honning skal ikke gis til barn under ett år. Grunnen til dette er at honning kan inneholde bakterier som kan frem­­kalle sykdommen spedbarnsbotulisme, en tilstand som kan føre til lammelser og pusteproblemer.

Ved forstoppelse

Svisker er utmerket mot forstoppelse. Kok sviskene med litt vann, og bruk stav­mikser for å jevne blandingen. Sviskemosen kan fryses ned i små porsjoner. Start med å gi barnet et par te­skjeer, og øk mengden til barnets mage fungerer bedre. Det finnes også industri­fremstilt sviskesaft.

Allergi

Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også økt risiko for å utvikle allergi. Rådene er likevel de samme for disse barna som for andre barn: Barnet bør få morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene.

Det var tidligere tradisjon for å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk, nøtter, erter og sitrusfrukter til etter ettårsalderen (to år når det gjaldt nøtter) hos barn med høy risiko for å utvikle allergi. Studier har i etterkant vist at dette virket mot sin hensikt. Derfor anbefaler man nå å introdusere også matvarer som fisk, egg, hvete og nøttepålegg samtidig som man introduserer annen fast føde. Det er ingen holdepunkter for at dette gir økt risiko for allergi hos barnet. Dette gjelder også barn som ikke blir ammet.

Hvis barnet derimot har fått påvist en matallergi, er det ofte nødvendig at mor også kutter ut denne matvaren fra kosten mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket på andre måter, enten ved å benytte erstatningsprodukter eller kosttilskudd.

Melkeallergiske barn som ikke ammes bør bruke spesialtilpasset morsmelkerstatning fra apotek de første leveårene. Slike hypoallergene morsmelkerstatninger fås på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi.

Når barnet spiser lite

Foreldre har lett for å bekymre seg når barnet spiser mindre enn forventet, mindre enn eldre søsken, eller mindre enn de andre barna i barselgruppen eller på helsestasjonen. Da er det viktig å ha i bakhodet at ditt barn er helt unikt og ikke som “alle andre barn”. Samtidig er det viktig at man stiller seg noen enkle spørsmål: Virker barnet fornøyd? Har det våte bleier? Går det opp i vekt?

Et fornøyd barn er imidlertid ikke alltid et velernært barn. Ikke alle barn sier fra når de er sultne. Følg med på barnets vektutvikling. Dersom barnet ditt spiser lite og vektutviklingen stopper opp, bør du søke råd på helsestasjonen eller hos fastlegen. Kanskje må du tilby mat oftere enn når barnet selv gir sig­naler om at det er sultent. Det er en velsignelse å ha et barn som sover godt om natten, men i noen tilfeller kan det i en kort periode være nødvendig å vekke barnet for å gi det mat.

Dersom du har et småspist barn, kan det i enkelte til­feller være nødvendig å næringsberike maten. Det vil si å tilføre maten mer energi (kalorier) og næringsstoffer uten å øke volumet. Maten kan berikes ved å tilsette olje, gjerne 1 teskje soya-, raps-, oliven-, mais- eller solsikkeolje per porsjon (cirka 100 gram). Ikke fall for fristelsen til å tilsette mer olje, da for fet mat kan gi kvalme. Brødskriver bør smøres med plantemargarin i tillegg til pålegg.

Det kan være nødvendig med tettere oppfølging på helsestasjonen eller hos fastlegen dersom barnets vektoppgang ikke er tilstrekkelig god mens barnet fortsatt kun får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Kontakt helsestasjonen eller fastlege om du er bekymret og ønsker råd. De kan eventuelt henvise deg videre. En klinisk ernæringsfysiolog kan gi kostråd tilpasset ditt barn.

Når barnet legger mye på seg

Et morsmelkernært barn er ikke overvektig selv om det har både to og tre valker på armer og bein. Når barnet får annen mat i tillegg til, eller som erstatning for, morsmelken, kan vekten stige litt fortere enn ønskelig. Du skal da ikke slanke barnet ditt, men forsøke å unngå en for rask vekt­økning.

Dette kan du gjøre ved å:

  • passe på at eventuell morsmelkerstatning ikke inneholder mer pulver enn den skal
  • unngå småspising av boller/kaker, kjeks og lignende utenom måltidene
  • bruke vann som tørstedrikk (saft bør unngås)
  • være forsiktig med for mye fett i maten
  • gi mye grønn­saker

Det aller viktigste er nok at du venner barnet ditt til faste måltider og unngår spising mellom måltidene. Mye av det som spises mellom måltidene, inneholder gjerne fett og
sukker, men lite næringsstoffer. Grensesetting er viktig også når det gjelder mat, og det er lurt å begynne tidlig.

Etter ettårsalderen

Barnet har nå kommet i en alder der det for fullt begynner å utforske omgivelsene. Barnet er nysgjerrig og ønsker å prøve ut nye ting. Utnytt dette til å la barnet smake på ulike mat­varer. Nå spiser de fleste barn det samme som resten av familien, men det er viktig å fortsatt være forsiktig med salt i maten.

Det anbefales at barnet får 5 ml tran når det begynner å drikke vanlig melk. Det vil da få dekket behovet for omega-3 fettsyrer og vitamin D. Dersom barnet ikke får tran, bør det få vitamin D-dråper eller annet vitamintilskudd som dekker
vitamin D-behovet på 10 mikrogram per dag. Behovet for omega-3 fettsyrer kan da dekkes fra kosten, gjerne i form av halvfet og fet fisk som pålegg og til middag.

Hva synes du om artikkelen?