Dette er et minefelt. Både foreldre og fagfolk har sterke følelser og klare meninger når det gjelder en del av de metodene som brukes for å få barn til å sove, og synspunktene er svært ulike. Alle vil jo helst gjøre det som er “riktig” og best for barnet, men det er lett å bli forvirret av de diskusjonene som føres rundt søvn og søvnmetoder. Noen mener at det ikke skader barnet å gråte i noen minutter noen kvelder når belønningen er bedre nattesøvn og alle de fordeler det fører med seg.

Andre hevder at en slik søvnmetode handler om å bryte ned barnets vilje, og at det kan svekke barnets tillit til foreldrene – og resten av verden – om det blir overlatt til seg selv med gråten.
 
I den senere tid har det kommet påstander fra forskere om at barn som blir liggende og gråte alene, kan få varige hjerneskader. Dette bestrides igjen av andre fagfolk, som mener at vi da ville hatt hele generasjoner med hjerneskadde fordi så mange av oss har ligget og grått som barn.
 
Uansett hvilken metode du velger, er det altså sannsynlig at moren din, svigermor, helsestasjonen, naboene og folk du prater med på bussen, vil ha sterke meninger om den. Da gjelder det å ikke la seg provosere, men trekke pusten og huske at dette er ditt ansvar. Som mor eller far må du selv gjøre deg opp en mening om hva som er best for ditt barn.
 
Det som er meget viktig, er at hvis du finner ut at det nå er på tide å gjøre noe med søvnproblemene, må du være bestemt! Du kommer ganske sikkert til å møte kraftig motstand hvis barnet er vant til å styre døgnrytmen sin selv. Det er ikke helt enkelt å gjennomføre en plan for å få barnet til å sove, særlig ikke hvis du velger en metode som medfører gråt og ville protester. Vi er jo programmert til å reagere på barnets gråt.
Da er det viktig at du greier å se lenger enn til øyeblikkets fortvilelse, og holder fast ved tanken på at dette er det beste for barnet ditt på sikt.
 
God planlegging
Det er viktig å velge riktig tidspunkt for å gjennomføre et søvnprogram. Velg gjerne en helg eller en annen periode hvor dere som er foreldre, vet at dere ikke har så mange andre krav på dere. Dere må være uthvilte og motiverte, og hvis begge skal gjennomføre metoden sammen, er det viktig at alt er avtalt på forhånd, slik at det ikke blir uenighet om hvordan dette skal gjøres. Hvis man starter søvnkuren og avbryter den halvveis, vil problemene gjerne bli forverret.
 
Det er også viktig at de vanene dere innarbeider ved hjelp av denne metoden, kan opprettholdes og forsterkes i tiden etterpå. Derfor er det ikke lurt å bruke metoden i forkant av ferier eller annet som kan bidra til at det blir vanskelig å holde rutinene ved like. Da risikerer dere å måtte starte på nytt igjen etter kort tid.
 
Ferbers metode
Dette er kanskje den mest kjente og mest omdiskuterte søvnmetoden. Den er gjort kjent av den amerikanske barnelegen Richard Ferber og ble offentliggjort på midten av 1980-tallet. Det rapporteres at den er meget effektiv når den følges konsekvent, og for mange familier har dette vært redningen når manglende søvn har gjort hverdagen vanskelig for store og små. Ferbers metode kan brukes for friske barn med normal utvikling, og den egner seg best for barn mellom 6 og 18 måneder.
 
Søvntilvenning uten gråt
For foreldre som synes det er uakseptabelt å la barnet gråte seg i søvn, er denne måten et alternativ. Den går ut på å ta opp barnet når det gråter, gi det trøst og roe det. Med en gang barnet er rolig, legges det i sengen igjen. Dette må kanskje gjøres mange ganger, for barnet erfarer at det får kos og trøst hvis det gråter.
 
Etter hvert vil barnet forstå at etter trøsten skjer det ikke annet enn at det blir lagt i sengen igjen, og da blir motivasjonen for å fortsette protestene dårligere. Også med denne metoden er det lurt å prøve å roe barnet i sengen først. Av og til kan det være nok å prate litt og kanskje forandre litt på barnets liggestilling.
 
Planlagt oppvåkning
Hvis barnet våkner til ganske faste tider på natten, kan det være en idé å vekke og trøste barnet 15–30 minutter før en slik forventet oppvåkning. På forhånd må man da ha registrert når oppvåkningene pleier å skje. Etter å ha vekket barnet, roer man det på samme måte som man pleier. Etter hvert forskyver man den planlagte oppvåkningen slik at barnet får stadig lengre perioder med uavbrutt søvn.
 
Trøst barnet, men legg det ned i sengen med en gang det er rolig igjen. Hvis barnet ikke har kosedyr eller koseklut i sengen, kan det kanskje være en idé å introdusere det nå. For mange kan dette være en trøst når foreldrene forsvinner ut av soverommet.
 
Kroppspråk
Tenk på hva du formidler med kroppsholdning og ansiktsuttrykk når du er inne hos barnet. Du må være vennlig, men helt bestemt, slik at barnet forstår at du mener alvor. Hvis ansiktsuttrykket ditt sier at du synes uendelig synd på barnet og ikke vet om du holder det ut, kan det bare gjøre barnet usikkert og forvirret.
 
Mor eller far?
Det kan være lurt at den av foreldrene som best “tåler” å høre barnet gråte, er den som gjennomfører søvnkuren. Det er slett ikke nødvendig at begge er til stede. Det kan gjøre det lettere for alle parter om den andre sover et annet sted, og kan komme uthvilt tilbake dagen etter.
 
Både dag og natt?
Hvis barnet ditt har problemer med å falle til ro også når det sover om dagen, må du bestemme om du vil gjennomføre Ferbers metode både dag og natt med en gang. Dette er det mest effektive, men også det mest slitsomme. Vil du ta det mer gradvis, begynner du med metoden i forkant av lurene på dagen, og når problemene på dagtid er over, kan du ta fatt på natten – hvis det da ikke har løst seg av seg selv.
 
Aleneforeldre
Hvis du er alene med barnet, er det enda viktigere at du sørger for å få nok søvn til å klare hverdagen med den lille. Det kan imidlertid være i tøffeste laget å gjennomføre et  søvnprogram på egen hånd. Allier deg gjerne med venner eller familie noen kvelder når kuren skal gjennomføres, slik at du har både moralsk og praktisk støtte når det røyner på.
 
Koselig samvær
Du kan gjerne legge vekt på at samværet på dagtid skal være ekstra morsomt og hyggelig de dagene det tar å venne barnet til det nye søvnmønsteret. Slik får barnet mye positiv oppmerksomhet, og du litt bedre samvittighet. Rengjøring og andre plikter kan vente noen dager.
 
Ferbers metode – slik gjør du
Metoden går ut på at du legger barnet på samme måte som ellers, med de gode rutinene og ritualene du har innarbeidet. Barnet skal være våkent når det legges i sengen. Deretter sier du god natt og forlater soverommet.
Hvis barnet begynner å gråte, venter du i 3 minutter (ta tiden!) før du går inn. Barnet skal få oppmerksomhet, men det skal ikke få lov til å bestemme at det skal stå opp igjen. Si god natt, legg barnet ned i sengen hvis det har reist seg, og uansett om barnet lar seg trøste eller ikke, går du ut igjen før det har gått 2 minutter.
 
Dersom barnet fortsetter å gråte, venter du 5 minutter før du går inn. Stryk barnet over hodet noen ganger, si noe beroligende, for eksempel: “Nå er det natt, og nå skal du sove, vennen min. God natt!” (Hvis du oppdager at kroppskontakt bare gjør at barnet gråter mer, er det best å unngå det.) Gå deretter ut igjen.
 
Begynner barnet å gråte igjen, venter du 7 minutter før du går inn. Hvis barnet fortsetter å gråte, går du inn igjen hvert 7. minutt til det sovner. Si og gjør det samme hver gang, slik at barnet forstår at belønningen ikke er så stor selv om du kommer inn. Neste natt gjør det samme, men vent 5 minutter før du går inn første gang. Deretter 7 minutter, og så 9 minutter resten av kvelden.
 
Den tredje natten begynner du med 7 minutter og øker til 9 og 11 minutter. Den fjerde natten venter du i 10 minutter første gang, deretter 15 og så 20 minutter.
 
Hvor lang tid tar det?
De fleste vil oppleve at det er de to første kveldene som er vanskelige. Den tredje kvelden
går det gjerne lettere – forutsatt at man har vært konsekvent hele tiden.
 
Tilpasset Ferber
Mange synes det virker for dramatisk å la barnet ligge eller stå i sengen og gråte når de går ut av rommet, og velger å myke opp Ferber-metoden slik at den passer bedre for dem. Sannsynligvis vil det da ta lengre tid før “søvnkuren” er gjennomført, men det er kanskje ikke så farlig? Husk imidlertid at hvis metoden skal fungere, må du uansett være bestemt og reagere på barnets protester på en konsekvent måte.
 
En tilpasning kan bestå i at man gjør intervallene kortere før man går inn til det gråtende barnet. Andre velger å sette seg i en stol ved barnets seng når de gjennomfører metoden. Etter hvert kan man flytte stolen nærmere døren, og når barnet etter noen kvelder har lært å roe seg på egen hånd, kan man flytte stolen ut av rommet. Bli gjerne sittende utenfor døren noen kvelder hvis du føler at det er riktig.
 
Barnet vil selvfølgelig likevel protestere, men noen mener at barnet takler situasjonen bedre når foreldrene er til stede. Andre hevder imidlertid at det bare øker barnets frustrasjon når foreldrene er innen synsvidde, men ikke reagerer slik barnet forventer. Her må du vurdere hva som er riktig for ditt barn. Hvis du føler at det er vanskelig å finne en plan som passer for dere, kan helsestasjonen hjelpe deg med et individuelt opplegg.
 
Vente og se
Hvis du er i tvil om du greier å gjennomføre noen av de metodene som er beskrevet her, bør du vente litt og se an situasjonen. Mange synes ikke det er så problematisk å legge opp livet sitt etter barnets rytme en periode. For enkelte foreldre vil belastningen med et søvnprogram være større enn belastningen som følger med utilstrekkelig søvn. Lytt til råd fra helsestasjonen og andre samtalepartnere, men det er du som må avgjøre hva som er riktig for ditt barn og din familie.
 
Når du trenger hjelp
Hvis du opplever at barnets søvnproblem er blitt så omfattende at familien ikke makter å håndtere det på egen hånd, er det viktig å søke hjelp. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis du har mistanke om at barnets vansker skyldes sykdom. Det er viktig at du gjør dette før du og familien din er helt utslitt, for uansett hva slags hjelp du får med barnets vansker, vil det kreve en egeninnsats av deg.
 
Ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen for å be om råd. De kan eventuelt henvise deg videre etter behov. Familievernkontor eller PP-tjeneste kan også være til god hjelp.
 
Søvngrupper
Mange helsestasjoner har opprettet søvngrupper for familier som har problemer med barn og søvn. Der kan foreldrene komme sammen, få gode råd, og støtte og veilede hverandre i en vanskelig situasjon. En undersøkelse gjort i Bergen viser at så mye som 90 prosent av deltakerne i søvngrupper følte at de hadde fått hjelp slik at barnets søvn ikke lenger var noe problem. Flere andre undersøkelser viser også at foreldre som deltar på kurs og får informasjon og veiledning om barn og søvn under svangerskapet eller i de første månedene etter at barnet er født, oppnår gode resultater når de legger til rette for gode søvnvaner hos barnet. Hvis du er interessert i å være med i en søvngruppe, kan du undersøke om helsestasjonen din har et slikt tilbud. Det finnes også private foretak som tilbyr hjelp til familier som strever med barn og søvn.
 
Sovemedisin
Det anbefales ikke at sovemedisin gis til barn under to år. I enkelte tilfeller kan leger gjøre unntak fra denne regelen, men ikke før alle andre muligheter er prøvd. I de tilfellene det er aktuelt med sovemedisin, dreier det seg ofte om barn som har spesielle problemer, tilstander eller sykdommer. Ta kontakt med helsestasjon eller fastlege hvis du mener at barnet ditt kan ha behov for sovemedisin.
 
Hvis legen gir deg resept, vil du samtidig få råd om å legge opp en plan for gode søvnrutiner. Husk at sovemedisiner ikke har noen effekt som varer over tid. Hvis du vurderer å søke hjelp, kan det være lurt å føre en søvnloggbok i forkant. Registrer når barnet sover, når det er våkent, når det spiser, og når det gråter. Dette er til stor hjelp
for dem som skal gi deg den hjelpen du og familien din trenger.
 
Innholdet i denne artikkelen er hentet fra boken «Leggetid» utgitt av Sandvik AS.
 
Foto: (C) Istockphoto

DEL
Forrige artikkelBarn og søvn – ikke alltid like lett!
Neste artikkelDa lille Kaja ble født!