Mange foreldre blir fortvilet når barnet deres biter. Hva kan grunnen til bitingen være, og hva skal de gjøre?

Sist oppdatert: 30. november 2018

Det er søtt når de første tennene dukker opp hos de små. Mindre sjarmerende er det når barnet bruker tennene til å bite fra seg i annet enn maten. Noen foreldre merker, til sin store fortvilelse, at det også går ut over søsken. Eller andre barn i barnehagen.

Irritasjon og mangel på språk
– Mange foreldre blir fortvilet når barnet deres biter. Biting kan være et uttrykk for irritasjon og kløe i forbindelse med tannframbrudd. Det kan også være en måte å få oppmerksomhet på. Dette kan man ofte se før barnet har fått utviklet språk og klarer å gjøre seg forstått, sier helsesøster Elin Asbjørnsen i Rennesøy kommune.

Foreldre ser ofte at bitingen begynner når barnet er sint, trøtt eller frustrert. Det kan for eksempel skje i situasjoner hvor barnet skal kle på seg eller settes i stolen før måltid. Men det kan også skje i forbindelse med lek.

En mor på Babyverden forteller om lillebror som biter søsteren når de leker, omtrent på samme måte som en hundevalp ville gjort. I et forsøk på å få ham til å slutte, brukte de i starten ord som «Nei!» og «Fy!». Problemet er bare at han synes det er hysterisk morsomt å få tilsnakk. Og prøver de å holde seg helt i ro, uten å reagere i det hele tatt, ler han så han rister – og biter en gang til.

Vær tydelig på at biting er uakseptabelt
– Det er viktig at de voksne gir barnet forståelsen av at det ikke er akseptabelt å bite. Samtidig trenger barnet gjerne hjelp til å flytte oppmerksomheten over på noe mer positivt. Som foreldre er det viktig å være bevisst på å gi barnet positiv oppmerksomhet, og gi minst mulig oppmerksomhet på den negative atferden, sier Asbjørnsen.

Hun råder foreldre til å prøve å avlede barnet, og på den måten gradvis ta oppmerksomheten gradvis bort fra bitingen.
– Da vil barnet få mer oppmerksomhet for annen adferd. Ved å være konsekvent i forhold til dette, vil barnet mest sannsynlig slutte med bitingen. Som foreldre og voksne blir det lettere å gjøre noe med dette når man ser atferden i lys av barnets alder og manglende kommunikasjonsevne. Barna som biter er gode og snille, men trenger bare litt korrigering og hjelp til å bli forstått, sier Asbjørnsen.

Helsesøsteren sier at det som foreldre er viktig å anerkjenne barnets følelser og frustrasjoner, men at det er foreldrenes ansvar å hjelpe barnet med å regulere følelsene.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSagaen om Saga
Neste artikkelDa tvillingene Christian og Ine Emilie ble født
DEL