Siden det var tvillinger gikk vi til litt hyppigere kontroller, og etter en stund fikk vi vite at det var en gutt og en jente der inne. Da vi fikk vite at gutten var antatt å veie 4 kilo og at jenta var litt mindre, begynte jeg å grue meg til å føde.

Sist oppdatert: 1. august 2012

Da vi fikk vite på ultralyd at vi ventet tvillinger, var det jeg som taklet det best. Mannen min fikk litt sjokk, stakkars, og måtte sette seg i en stol.

Siden det var tvillinger gikk vi til litt hyppigere kontroller, og etter en stund fikk vi vite at det var en gutt og en jente der inne. Da vi etter hvert fikk vite at gutten var antatt å veie 4 kilo og at jenta var litt mindre, begynte jeg å grue meg til å føde. Har liksom alltid trodd at tvillinger var litt mindre enn andre jeg da, men nei, disse var store. Jeg er ikke stor, men det er mannen min, så vi tenkte at det kanskje var siden han var stor og kraftig.

Les også: Tvillinger eller enda flere?

Klar for å få dem ut
Siden de var store følte jeg meg etter hvert som en koloss. Da riene begynte var jeg bare glad for å få dem ut. Men så satte riene virkelig i gang og det var forferdelig vont! Jeg lå faktisk der og angret på at jeg hadde lagd dem – at dette skulle jeg aldri gjort.

Jeg ville så gjerne være flink for mannen min helst føde uten en lyd, men slik ble det ikke. I begynnelsen bare stønnet jeg, men etter hvert satt jeg i badekaret og gråt.

Jordmor sa at jeg som er ganske sta og ville klare meg uten smertestillende, er livredd for nåler og stikk, kunne prøve å sitte på kne for nå var det full åpning.

Christian blir født
Så kom Christian – han påførte meg de værste smertene jeg noen gang har kjent! Jeg hylte så tak og vegger ristet. Så endelig var den skjønne store gutten vår der. Han var virkelig stor og nydelig, gode lunger var det og. Jeg lå å holdt ham til brystet, noe som satte i gang riene igjen tror jeg, har jeg hørt i alle fall.

Les også: Hva kjennetegner en tvillingfødsel?

Orker ikke en til
Da var det på tide med veslejenta da, sa jordmor. Nei, sa jeg. Hun kan bare være der inne, jeg orker ikke mer nå. I morgen kanskje.

Ganske flaut at jeg sa dette. Jordmor måtte være ganske bestemt for å få meg til å føde henne. Noen hyl ble det jo, men storebror hadde liksom laget vei, så det var litt mindre vondt, selv om hun var som et hurtigtog mens han langsomt hadde presset seg ut og stått over en ri, kom hun i en voldsom fart.

Les mer om flerfødsler

Jeg revnet ganske mye og måtte på operasjonsstuen for å sy etter at lille Ine Emilie kom til verden.

Vi bestemte hvert vårt navn. Jeg synes Ine ble litt kort så jeg la til Emilie etter min mormor som dessverre døde i år.

Verdt det
Det var en tøff fødsel. Men da jeg lå og holdt dem, og hver gang jeg ser dem, så tenker jeg på hvor heldig jeg er. Jeg tenker ikke på hvor vondt det var. Jeg kunne gjort det igjen, liksom.

Les flere fødselshistorier

Les også: Er det tvillinger?

Les også: En- eller toeggede?

Hva synes du om artikkelen?