Nå starter tilvenningen av tusenvis av nye barnehagebarn i hele landet. Vi ble med tvillingene Alva og Astrid på deres aller første møte med en helt ny verden.

Sist oppdatert: 9. august 2011

Med hver sin lille sekk på ryggen kommer Alva og Astrid til Bokkaskogen barnehage i Stavanger. Akkurat nå kiler det kanskje mest i mammas mage, for de 19 måneder gamle tvillingjentene forstår nok ikke ennå at det er slik den nye hverdagen blir. På et nytt sted og med mange nye mennesker å forholde seg til.

De siste månedene har jentene vært hjemme i trygge og kjente omgivelser med dagpappa. Siden de er født i januar var nemlig ingen selvfølge at de skulle får barnehageplass da de var ett år gamle.

– Nå synes jeg bare det er greit at de ikke er så små. De kan gå, sier enkle ord og gjør seg veldig godt forstått med kroppsspråk, sier mamma Gry Ciekals.

Alva leker litt med pedagogisk leder Tore Ormøy.

Barna styrer tempoet
Jentene går rundt og gjør seg kjent på avdeling Rødkløver. Det er ennå nokså rolig, for det store innrykket av nye barn har ikke startet for fullt ennå. Mamma Gry forteller at Astrid er veldig glad i å lese bøker. Alva liker godt å sitte på fanget og kose, men det må hele tiden skje noe. Alva og Astrid tester ut noen leker og prøver å kommunisere litt med de andre barna, og mamma og pappas fang er aldri langt unna. Storebror Alrik er også på besøk fra naboavdelingen, og springer rundt med en stor brannbil. De ansatte er nesten bare til stede og prater med barna når de små selv søker kontakt.

– Vi er tilgjengelige, men lar ungene selv få bestemme tempoet. Vi drar dem ikke fra foreldrene, sier avdelingsleder Tore Ormøy.

Se tipsene for en god barnehagestart – både for foreldre og barn.

Kommunikasjon med foreldrene

Det er det sjette året han er med og tar imot de aller minste ved barnehagestart. Erfaringene tilsier at det ofte er foreldrene som har det verst de første dagene.

– Derfor bruker vi flittig både telefon og SMS, slik at foreldrene skal vite at alt er greit. Men vi pakker ikke inn sannheten på noen måte. Er barnet litt trist, så sier vi fra om det. Og blir det for vanskelig tilkaller vi foreldrene, sier Tore.

– Jeg synes det er fælt dersom ungene griner, så jeg håper det ikke blir illskriking. Men da vet jeg at jeg kan ringe, og det er også veldig greit å kunne sende en SMS. Jeg vet jo at det som regel slutter når vi har gått ut døren. Det er vel sjelden noen slutter i barnehagen fordi det ikke går, smiler mamma Gry.

Hun sier at den største forskjellen blir at hun ikke lenger har full kontroll på jentene sine.

Barna eget liv
– Plutselig har ungene et eget liv, og når de er så små kan de jo ikke fortelle hva de har gjort. Men selv om jeg synes det er kjekt å ha dem hjemme, ser jeg at det er vanskelig å finne på noe hele dagene. Her i barnehagen er det masse ideer, godt tilrettelagt og nye lekekamerater, sier mamma Gry.

Og selv om ikke barna kan bruke egne ord, vil foreldrene ha god oversikt over hva ungene gjør i barnehagen. Assistent Even Hovland forteller om egne lister for bleier og søvn, og på tavlen inne på avdelingen forteller de hver dag hva de har holdt på med. Månedsbrev gir også god oversikt over hva de har gjort og hva som er planene framover.

Astrid holder seg litt i nærheten av pappas føtter. Men kanskje den leken hadde vært kjekk?

Lettere andre gang
Lille Astrid ser plutselig litt lei seg ut. Mamma og søsteren Alva er et øyeblikk ute av syne, og den ferske barnehagejenta føler seg litt alene. Da er det godt med trøst i et kjent fang.

– Det er litt lettere denne gangen. Storebror Alrik har allerede gått i denne barnehagen i ett år, så jeg vet at de kommer til å trives. Han vil jo nesten ikke hjem igjen når vi kommer og henter. Jeg tror det gjør det litt lettere for Alva og Astrid at storebror er i samme barnehage, så har de noen kjente. Og så har de jo selvsagt hverandre, sier Gry.

Jentene begynner å henge litt mer i beina på mamma og pappa. Det nærmer seg formiddagshvilen, og det er mange nye inntrykk å fordøye. Etter halvannen time vinker Alva og Astrid farvel til Even, Tore og de andre på avdelingen. I morgen skal de tilbake igjen, og da skal de komme litt tidligere og være litt lenger. Tre dager er satt av til tilvenningen, og Gry håper det skal gå bra. Starten ser i alle fall lovende ut. I morgen skal foreldrene også prøve å gå litt fra jentene. Ikke langt vekk, men gjerne ta seg en kaffe på pauserommet mens jentene leker.

Hva gjør dere hvis ungene blir lei seg når foreldrene går?
– Det viktigste for barna er å ha et fang. Men jeg prøver også med enkle ord å fortelle ungene hva som skjer. Siden Alva og Astrid er tvillinger har de jo en ekstra styrke i hverandre, men selv om de er sterkt knyttet til hverandre, vil vi nok fort merke at de er enkeltindivider, sier avdelingsleder Tore.

Alva og Astrids tilvenning

DAG 1: Maks to timer i barnehagen
DAG 2: Gå litt vekk mens barna leker, litt lenger dag
DAG 3: La barnet være igjen i barnehagen alene, tilnærmet full dag

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNicolay er født med Føllings sykdom
Neste artikkelEr babyen din allergisk?
DEL