Har du lagt merke til at babyen er litt ekstra sutrete og klengete for tiden? Da kan det hende et stort utviklingssprang er like om hjørnet.

Frans Plooji har skrevet boken «Se, jeg vokser!» sammen med Hetty Van De Rijt. I boken er det en oversikt over babyens vanskeligste perioder. Den ble til etter observasjon av mødre sammen med babyene deres, samt intervjuer. Funnene overrasket dem.

Oversikten slik den er presentert i boken. For større versjon, klikk på bildet.– Vi så at alle foreldre opplever perioder hvor babyen bare gråter. Men overraskende nok fant vi ut at alle normale, friske babyer er mer sutrete, klengete, krevende og vanskelige rundt samme alder. Og slike perioder kan være tøffe å håndtere for hele familien. Forskningen har gjort at vi nå kan forutse, nesten på ukesnivå, når foreldre kan forvente en slik vanskelig periode, forklarer Plooji.

Periodene er skissert i oversikten til høyre, og de svarte feltene indikerer vanskelige perioder.

– I disse periodene gråter babyen med god grunn. Det skjer store omveltninger i babyens utvikling. Det er sunt, flott og grunn til feiring at barnet lærer nye ting. Men for barnet er det nytt, fremmed og skummelt, sier Plooji.

Barn vokser i rykk og napp. Plooji mener det også gjelder for barnets mentale utvikling – særlig de første 20 månedene. Det er de mentale utviklingssprangene han viser til i oversikten sin. Selv om de kan overlappe med fysiske utviklingssprang, er det ingen umiddelbar sammenheng. Han understreker at oversikten er basert på barnets alder for friske, fullbårne barn. For premature kan man bruke korrigert alder.

Les også:

Det beste du kan gjøre for barnet ditt

35 tips til jentepappaer

35 tips til guttepappaer

Her er de ti periodene forklart:

De vanskelige periodene(barnets alder):

4,5-5,5 uker En verden av nye sansefornemmelser (topp ved 5 uker)

7,5-9,5 uker Mønstrenes verden (topp ved 8,5 uker)

11,5-12,5 uker En verden av myke overganger (topp ved 12 uker)

14,5-19,5 uker Begivenhetenes verden (topp ved 17 uker)

22,5-26,5 uker Sammenhengenes verden (topp ved 24,5 uker)

33,5-37,5 uker Kategorienes verden (topp ved 33 og 35,5 uker)

41,5-46,5 uker Sekvensenes og rekkefølgenes verden (topp ved 44 uker)

50,5-54,5 uker Programmenes verden (topp ved 52,5 uker)

59,5-64,5 uker Prinsippenes verden (topp ved 62 uker)

70,5-75,5 uker Systemenes verden (topp ved 73 uker)

Som å våkne opp på en ny planet
Hvorfor er det så vanskelig for babyen å lære noe nytt?

– For babyen vil alltid disse sprangene komme som et sjokk, ettersom de snur opp ned på den verdenen babyen nå kjenner. Hvis du tenker over dette, ser du logikken i det. Tenk deg hvordan du ville føle det hvis du våknet brått på en ny planet der alt var annerledes enn det du var vant til. Hva ville du gjort? Du ville neppe ha lyst på et rolig måltid eller en middagshvil. Ikke babyen din heller. Alt babyen vil, er å klamre seg til én den føler seg trygg på, sier Plooji.

For å gjøre det ekstra vanskelig, er alle periodene ulike. Noen perioder varer lenger enn andre. Plooji forklarer det slik:

– Noen ganger er utviklingen så omfattende at babyen trenger tid til å tilpasse seg. Men det betyr ikke at hver dag innen dette tidsrommet er en vanskelig dag. I disse stormfulle periodene kan barnet ha én eller flere gode dager innimellom, sier han.

Kan man forberede seg?
I og med at Plooji har laget en oversikt, burde det dermed være mulig å forberede seg – stålsette seg- for en trøblete tid. Eller?

– Joda, hvis det er mulig, er det flott. Men noen ganger går det ikke. Hvis en stormfull periode strekker seg ut over uker, kan du ikke bare tømme kalenderen og bunkre deg hjemme. Du må bare prøve å gjøre det beste ut av det. Men forsøk å unngå ekstra stress på de vanskelige dagene. Familiens liv må jo fortsette, også mens babyen gjør et sprang, sier han.

Plooji mener det beste verktøyet i forkant av et utviklingssprang er kunnskap. Skjønner du hva som skjer, er det også lettere å forstå og hjelpe babyen. Dermed kan babyen også lettere tilpasse seg sin nye tilværelse.

De gladeste periodene (barnets alder):

1.    6 uker
2.  10 uker
3.  13 uker
4.  21 uker
5.  31 uker
6.  39 uker
7.  49 uker
8.  58 uker
9.  66 uker
10. 79 uker

Kilde: «Se, jeg vokser!»

Ikke bare stormskyer
Oversikten er ikke bare et værvarsel om storm og torden, men også om ro og solskinn. Og heldigvis er det mye pent vær i vente også. Selv om det egentlig bare er stille før neste storm.

– De hvite, rolige, solrike periodene kommer når babyen har tilpasset seg sin nye virkelighetsoppfatning. Nå kan babyen plutselig ting den ikke klarte før, og er blid og fornøyd. Mange sier babyen endelig er seg selv igjen – og sover bedre, gråter mindre, spiser bedre og så videre. Babyen utforsker verden på en ny måte, og bruker også kroppen annerledes, sier Plooji.

Han sier det er viktig å benytte de rolige og fine periodene til å trene opp nye ferdigheter. Benytt deg av babyens nye interesse, og lek nye leker – utforsk sammen.

– Stimulerer du babyen riktig i disse fine periodene, viser forskning at barnet vil bli friskere og gjøre det bedre på skolen. Så det er virkelig nyttig å sette seg inn i babyens mentale utvikling, sier han.

Utfordrende for foreldrene
Det kan være slitsomt å bære rundt på en sutrete baby som ikke slutter å gråte. Men det kan være vel så forvirrende å vite når babyen trenger å få være i fred, og når den trenger at du er med og utforsker nye ting. Noen ganger vil også mamma og pappa ha ulike meninger om hva babyen egentlig trenger – noe som kan føre til sinne og irritasjon for begge parter.

Selv om boken bare tar for seg de første 20 månedene, sier Plooji at forskning viser at slike sprang forekommer til ulike tider hele livet.

Les også:

Grip tak i godfølelsen!

Oppskriften på veloppdragne barn

Den beste tiden i livet

Hold barnet i hånden i oppoverbakkene
Det er i motbakke det går oppover, heter det. Det er når det er tøft at barnet trenger deg som mest. Illustrasjonsfoto: ShutterstockBarnepsykolog Magne Raundalen er kjent med at flere forskere snakker om «touch points», eller berøringspunkter i forbindelse med babyens utvikling. At noen faser er vanskeligere enn andre – både for barnet og foreldrene.

– Jeg vet ikke om disse lar seg tidfeste nøyaktig, men det er som om barnet tar to skritt fram og så tre tilbake. Man har ikke noen god forklaring på hvorfor. Og kanskje er det ikke tilbakeskritt, men mer et hvileskjær? Når barnet møter slike motbakker er det viktig å holde det ekstra godt i hånden, også om det ikke ser ut til å øyeblikkelig verdsette din innsats, sier Raundalen.

Han er klar på at man ikke kan forlange noe av barn. Og at det er foreldrene som må stå for tilpasningen, ikke barnet.

– Babyens første oppgave er samspill i kontekst. Barn er født med mange ressurser, og i løpet av de første leveukene begynner det å oppleve sammenhenger. For eksempel at «når jeg skriker kommer det noen som vet at jeg er sulten». Foreldrene deltar i en slags gjettelek i forsøket på å tolke babyens behov. Foreldrene toner seg inn på barnet, og barnet svarer med skrik eller et «tusen takk». Hvis foreldrene ikke forstår denne konteksten blir barnet grinete, og etter hvert avvisende, sier Raundalen.

Ikke bare fysiske behov
Det er ikke bare de fysiske behovene babyen trenger hjelp til å regulere. Gjennom hele barndommen lærer barnet å håndtere følelsene sine. Raundalen kaller det emosjonsregulering.

Trøst er en viktig nøkkel når barnet skal lære seg å håndtere følelsene sine. Illustrasjonsfoto: Shutterstock– Barnet opplever overveldende inntrykk og emosjoner, og trenger at noen utfor hjelper til. Det betyr at det trenger at foreldrene tar babyen tett inntil seg, klapper det på hodet og synger for det. Foreldrene toner seg inn på barnets behov og trøster så godt de kan, sier Raundalen.

Mange opplever at mye av dette skjer instinktivt, men Raundalen er tydelig på at det ikke bare er det. Han mener absolutt det er mulig å lære dette.

Forventninger skapes
En av barnets viktigste roller er å ta opp i seg samspillets historikk. I det legger Raundalen at barnet basert på erfaring lager seg arbeidsmodeller – forventning ut fra erfaring.

– Dette er en viktig prosess. Barnet lærer at verden vil det vel. Hvis ikke barnet opplever at behovene blir møtt, vil det vende seg bort fra foreldrene. Det kalles omsorgssvikt, sier Raundalen.

Ikke noe galt med babyen!
Lite er så frustrerende som en sur og grinete baby. Da kan det være godt å vite at det kommer til å gå over.

– Ikke fortvil – dere er ikke tilbake til start. Barnet bare tar en pause og samler seg. Det er ingenting i veien med babyen, og den blir blid igjen etterpå, trøster Raundalen.

Men han er tydelig på at man skal ha antennene ute, for slike perioder bør ikke vare så lenge om gangen. Noe nøyaktig tidsestimat vil han ikke gi, men sier det er i overgangen mellom dager og uker.

Les også:

Sjekkliste når babyen din gråter

Kan det være kolikk?

Flere motbakker for gutter
Med en liten gutt i hus må du belage deg på ekstra mange motbakker. Illustrasjonsfoto: ShutterstockRaundalen sier at gutter er mer sårbare enn jenter allerede i fosterlivet. Og små gutter har flere vanskeligheter og motbakker enn jenter.

– Nyfødte jenter ligger seks uker foran gutter utviklingsmessig. Gutter trenger derfor mer av foreldrene sine enn jenter. Men det betyr ikke at du kan sette jentene på nødrasjon, sier han.

Blir lettere etter hvert
Raundalen deler at han selv opplevde 1 ½-årsalderen som den mest slitsomme – for barna var over alt og kunne alt, rakk alt…

– Det er som da niåringen leste fjerde bud: «Du skal herde din far og din mor». Det er det 1 ½-åringen gjør, sier han.

En berg- og dalbane du ikke vil gå glipp av
Raundalen er raus med metaforene når han skal beskrive foreldrerollen:

– Hensikten med å bli voksen er å beskytte barn. Ellers kunne vi forblitt i russetiden. Så får vi være forberedt på at barndommen er en berg- og dalbane med opp- og nedturer. Det er spennende, men man sitter ikke med hjertet i halsen hele tiden. Det viktigste er at vi er der. For barnet er livet en eneste lang direktesending – og da må regissøren være på plass, avslutter han.