Når man skal bestemme seg for fordelingen av permisjon, er det ulike faktorer man må ta hensyn til. For det første må man tenke på hva som er best for familien. Noen ganger må man strekke ut permisjonstiden på grunn av barnehage, mens andre ganger trenger både mor og barn den ekstra tiden for å bli klar for jobb og barnehage. Det andre man må tenke på, er det økonomiske aspektet, og i den forbindelse er det mange som lurer på hvorvidt det lønner seg å velge 80 eller 100 prosent av lønn.
Hva gir rett til foreldrepenger?
Dersom du har vært i inntektsgivende arbeid i seks av ti siste måneder før fødsel, kan du få foreldrepenger. Årsinntekten din må ha vært minst halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (1G er pr 1.5.2026 kr 136.549, beløpet justeres i mai hvert år), det vil si minimum 68.275 kroner i 2026. Også en del utbetalinger fra Nav teller som inntekt når det vurderes om en har rett til foreldrepenger. Dette er: sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, dagpenger ved permittering og pleie og omsorgspenger. Andre inntekter som teller med som inntekter når Nav vurderer om du har rett til foreldrepenger er: førstegangstjenesten i forsvaret eller sivilforsvaret, jobb i et annet EØS-land, ventelønn, sluttpakke og lønn fra arbeidsgiver under videre- eller etterutdanning.
Grunnlaget blir som hovedregel beregnet etter inntekten du har har hatt før foreldrepengeperioden starter. Foreldrepengene dine beregnes kun én gang, og er den samme selv om du tar ut foreldrepengene dine over flere perioder.
Les også: Så mye koster babyen deg
Mødre- og fedrekvote
Når det gjelder fordeling av permisjon, er det både mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode. Lengden på disse avhenger hvilken løsning dere velger, men både ved 80 og 100 prosent uttak er de første seks ukene etter fødselen forbeholdt mor og tas av mødrekvoten. Ved 100 prosent uttak er mødre- og fedrekvoten 15 uker. Fellesperioden er de ukene som blir igjen når tre uker før termin og mødre- og fedrekvoten er trukket fra. Dermed blir fellesperioden på 16 uker. Velger dere 80 prosent uttak er mødre- og fedrekvoten 19 uker, og fellesperioden er 20 uker og én dag (for barn født 1. juli 2024 eller senere).
Har man god inntekt, må man også være oppmerksom på at det ikke gis stønad for den delen av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vil si maks 819.294 kroner. (1G er pr 1.5.2026 kr 136.549) Dermed vil man få samme stønad om man tjener 819.294 kroner eller mer i året. Får du utbetalt lønnen fra arbeidsgiver, kan arbeidsgiver velge å utbetale lønn som vanlig – også ut over refusjonen på 6G fra Nav.




