Å få barn som student

Lånekassen

De fleste som studerer, har et forhold til Statens lånekasse for utdanning. Lånekassen ble etablert i 1947 som et virkemiddel for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle samfunnslag. Lånekassen gir stipend og lån til studenter og elever.

Alle studenter kan få basislån, men inntil 40 prosent av beløpet kan bli omgjort til utdanningsstipend – forutsatt at man fyller vilkårene for omgjøring. For å få omgjøring til stipend må du bo borte, bestå utdanningen du får støtte til, og i tillegg vil inntekt og formue påvirke hvor mye du kan få omgjort. Inntekt og/eller formue over beløpsgrensene, vil føre til at du får mindre eller ingenting omgjort til stipend.

Senior kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen sier at det flere ordninger som kan være aktuelle for studenter som får barn i studietiden eller som har barn mens de studerer: foreldrestipend, barnestipend og tilleggslån.

Tilbake til innholdsoversikt

Foreldrestipend

Dersom du får barn under studiene, kan du få foreldrestipend. Det betyr ikke at du får utbetalt mer penger enn før, men at lånet for perioden du har rett til foreldrestipend, blir gjort om til stipend. Basislånet er i studieåret 2025–2026 på 166 859 kroner (ved basislån i 11 måneder).

Du kan også ha rett til foreldrestipend etter studiene, dersom du har fullført en grad (bachelor, master eller fagskolegrad), praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), eller enkelte videreutdanninger innen helse, og du får barn senest sju måneder etterpå. Det er et krav at du har vært i utdanning og hatt rett til lån og stipend i fire måneder rett før du ble ferdig med graden.

Tilleggslån og skolepengelån til nettstudier i utlandet blir ikke gjort om til foreldrestipend.

Du kan få foreldrestipend i inntil 49 uker.

Så lenge varer foreldrestipendet: Inntil 49 uker.
– Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 49 uker økt med 5 uker for hvert barn mer enn ett. Får du tvillinger, kan du altså få 54 uker med foreldrestipend.
– Du får foreldrestipend i 3 uker før fødselen og 46 uker etter.
– Det er bare mor som kan få foreldrestipend i de 3 siste ukene før og i de første 6 ukene etter fødselen. Far/medmor kan få foreldrestipend fra uke 7 til uke 46 etter fødsel – altså i 40 uker.

Hvis begge foreldrene er studenter, kan begge få foreldrestipend – men ikke samtidig. Mor er altså forbeholdt de første 9 ukene, resten av perioden kan dere fordele mellom dere.

Ved adopsjon får mor eller far stipendet i inntil 46 uker fra adopsjonsdatoen. Ved adopsjon er det ikke noen forskjell på når mor og far kan ta ut permisjonen, og begge kan få 46 uker. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet økt med 5 uker for hvert barn mer enn ett.

Hovedregler:
For å kunne få foreldrestipend må du:
1: få barn mens du er i utdanning og ha vært i en utdanning som gir rett til støtte fra Lånekassen i minst 4 måneder før fødselen/adopsjonen, og
2: ha permisjon fra utdanningen, ha reservert studieplass, men du kan også fortsette å studere, eller
3: ha fullført en grad i et semester du hadde rett til lån og stipend og fått barn senest innen sju måneder etterpå.

NB! Du får ikke stipendet hvis du avbryter utdanningen din.

Når kan du ta permisjon?
Du kan ta permisjon 3 uker før termin. Tar du permisjon tidligere enn 3 uker før termin, kan du miste retten til foreldrestipendet. Men skyldes det din helsetilstand, eller for eksempel at lærestedet anbefaler at du tar permisjon tidligere, kan du fortsatt få foreldrestipend. Da må du legge ved dokumentasjon på det når du søker om foreldrestipendet.

Kan man få foreldrepenger fra Nav samtidig som man får foreldrestipend?
Man kan få foreldrestipend og foreldrepenger fra Nav samtidig. Men du får ikke foreldrestipend dersom ektefellen/samboeren din samtidig får 100 prosent av valgt sats for foreldrepenger fra Nav. Dette gjelder uansett om det er av fellesperiode eller fedrekvote.

Hvis ektefellen/samboeren din får foreldrepenger fra Nav, kan det påvirke hvor mye foreldrestipend du kan få. Har ektefellen/samboeren fullt uttak av foreldrepenger, får du ikke foreldrestipend i samme periode. Det er unntak hvis ektefelle/samboer har gradert uttak av foreldrepenger. Er uttaket mellom 50 og 99 prosent, får du 50 prosent foreldrestipend. Er ektefellens/samboerens foreldrepenger under 50 prosent, har det ikke noen innvirkning på foreldrestipendet ditt.

Her gir Bjertnes i Lånekassen fire eksempler:

Eksempel 1: Studenten har fått ett barn og har rett til foreldrestipend i 49 uker. Studentens ektefelle/samboer skal ta fullt uttak, det vi si 100 prosent av valgt sats for foreldrepenger fra Nav i de 9 siste ukene av denne perioden. Studenten får dermed bare foreldrestipend i de 40 første ukene.

Eksempel 2: Studenten har fått ett barn og har rett til foreldrestipend i 49 uker, studentens ektefelle/samboer skal ha et uttak på 60 prosent foreldrepenger fra Nav i de siste 9 ukene av denne perioden. Studenten får dermed fullt foreldrestipend i 40 uker, og halvt foreldrestipend de siste 9 ukene. Årsaken til det halve foreldrestipendet er at uttak av foreldrepenger med en sats på mellom 50 og 99 gir rett til halvt foreldrestipend.

Eksempel 3: Studenten har fått ett barn og har rett til foreldrestipend i 49 uker, studentens ektefelle/samboer skal ta ut 40 prosent foreldrepenger fra Nav i de siste 9 ukene av denne perioden. Studenten får dermed fullt foreldrestipend i alle de 49 ukene. Årsaken er at foreldrepenger med en sats på under 50 prosent gir rett til 100 prosent foreldrestipend.

Eksempel 4: Studenten har fått ett barn og har rett til foreldrestipend i 49 uker. Studentens ektefelle skal ta permisjon med foreldrepenger fra Nav etter at de 49 ukene er over. La oss si når barnet er 15 måneder. Dette påvirker da ikke morens foreldrestipend, for det er ikke overlapp mellom perioden med foreldrestipend og perioden med foreldrepenger fra Nav.

Hva hvis bare far har rett til foreldrepenger. Han har da ikke fedrekvote, men får all permisjon – unntatt de 9 ukene som er forbeholdt mor. Vil mor da få foreldrestipend for de 9 ukene som er forbeholdt henne, og ikke når far har foreldrepenger?
– Ja, det er riktig. Men merk: Dersom far utsetter uttaket av foreldrepenger, kan mor likevel ha rett til fullt foreldrestipend i hele eller deler av de resterende 40 ukene, alt etter når fars uttak er. Poenget er at det ikke kan gis foreldrestipend i perioder der det er overlapp mellom ektefelle/samboers foreldrepenger fra Nav, forklarer Bjertnes.

Kan mor fremdeles motta foreldrestipend hvis hun får engangsstønad fra Nav?
– Ja. Engangsstønad påvirker ikke retten til foreldrestipend, sier Bjertnes.

Hvor mye utbetalt per måned?
Som student i høyere utdanning vil summen du får per måned beregnes ut fra gjennomsnittet av studiebelastningen din i de siste fire månedene før fødsel (opptjeningstiden).

Søknadsfrist:
Du kan ikke søke om foreldrestipend før etter at barnet er født. Søknadsfristen er innen ett år etter fødselen/adopsjonen.

Hvis ektefellen/samboeren din skal ha foreldrepenger fra Nav i samme periode, må du skrive i søknadsskjemaet når dere planlegger at partneren din skal ha foreldrepenger.

Hvis du er ferdig med utdanningen:
Som nevnt tidligere, kan du også få foreldrestipend om du har fullført en grad og fått barn innen sju måneder etter at du tok graden. Hvis du fullfører graden din i vårsemesteret, regner Lånekassen sju måneder fra 15. juni. Før høstsemesteret regnes sju måneder fra 15. januar.

Tilbake til innholdsoversikt

Barnestipend

Som student med barn kan du også ha rett på barnestipend. Lånekassen vurderer automatisk om studenter kan ha rett på barnestipend når de søker om vanlig stipend og lån.

Krav: Du må bo sammen med barnet minst 40 prosent av tiden, og barnet må være 16 år eller yngre.

Studerer du fulltid i 2025–2026, kan du få inntil 2 087 kroner per måned for ett barn og 4 174 kroner per måned for to barn. For alle barn flere enn to, kan søkeren få inntil 1 357 kroner per måned.

Barnestipendet beregnes ut fra hvor mange studiepoeng du skal ta, så beløpene angitt ovenfor justeres ned dersom du studerer på deltid. Stipendet blir behovsprøvd ut fra din og eventuell ektefelle/samboers inntekt eller formue.

Lånekassen kontrollerer inntekt og formue mot skatteoppgjøret i etterkant. Dersom du eller ektefellen/samboeren din har inntekt som er høyere enn beløpsgrensene, eller dere har felles formue over grensen, blir hele eller deler av barnestipendet gjort om til lån året etter at det er utbetalt.

Tilbake til innholdsoversikt

Tilleggslån

Tilleggslån til studenter over 30 år
Er du 30 år eller mer og skal ta høyere utdanning, kan du som fulltidsstudent ha rett på et tilleggslån på inntil 119 240 kroner for et studieår, men begrenset til 238 480 kroner totalt. Du kan velge hvor mange år du vil fordele lånet over. Tar du færre studiepoeng, får du tilbud om å låne et mindre beløp.

Tilleggslån til studenter med barn
Det finnes også et tilleggslån for studenter med barn som du kan søke om. Dette tilleggslånet er på inntil 59 620 kroner for ett studieår, men begrenset til 119 240 kroner totalt. NB! Du kan ikke få dette samtidig som du får tilleggslån for studenter over 30 år.

Eksempler på hvor mye du kan søke om – med utgangspunkt i at du studerer fulltid, altså tar 60 studiepoeng per studieår:

Student med barn:
Er du under 30 år og har barn, kan du søke om:
Basislån: 166 859 kroner
Tilleggslån: inntil 59 620 kroner
Barnestipend: inntil 2 087 kroner per barn per måned (utbetales i 11 måneder per år)
Som fulltidsstudent med ett barn kan du få til sammen: 249 436 kroner

Er du 30 år eller eldre med eller uten barn, kan du søke om:
Basislån: 166 859 kroner
Tilleggslån på inntil 119 240 kroner
Barnestipend på inntil 2 087 per barn per måned (utbetales i 11 måneder per år)
Som fulltidsstudent med ett barn vil du da kunne få til sammen 309 056 kroner.

Tilbake til innholdsoversikt

Diverse spørsmål til Lånekassen

For å oppsummere litt: Hvis man klarer å være student samtidig med at man har baby, kan man altså få ett år av utdanningen «gratis»? Tar man for eksempel en bachelor, kan man slippe unna med lån for to år i stedet for tre?
– Det er riktig at inntil ett år av utdanningen kan gis som stipend hvis studenten fullfører bachelorgraden på tre år, og ikke mottar tilleggslån som ikke gjøres om til foreldrestipend. Det forutsettes da at studenten ikke tar permisjon og har full studieprogresjon gjennom hele løpet, medregnet perioden med foreldrestipend. Hvis du får barn under utdanningen og oppfyller vilkårene for foreldrestipend, vil det du har fått i basislån i foreldrestipendperioden fra Lånekassen, bli omgjort til stipend. Du får ikke utbetalt mer penger enn før, men hele basislånet vil bli omgjort til stipend. I tillegg vil du som student med barn, kunne søke om tilleggslån – dette vil bli stående som et lån – og du vil også kunne få barnestipend, svarer Bjertnes.

Og hvis man har permisjon det året man er borte, så taper man ikke noe på at man bruker ett år lenger før man er tilbake? Altså, eksempelvis vil en bachelor vil fulltid gjøre at man sitter igjen med 3 år med lån/stipend, selv om man brukte 4 (med pauseåret)?
– Det stemmer. Gjeldsbyrden i dette eksemplet tilsvarer rundt regnet tre år, sier Bjertnes.

Hvorfor heter det hele tiden i teksten at noen kan ha rett på ulike lån og stipend? Man kan jo ikke søke om foreldrestipend før etter at barnet er født.
– Det er gitte vilkår som må være oppfylt for å få foreldrestipend, slik det også er med andre typer stipend og lån. For eksempel må du ha hatt rett til lån og stipend i en opptjeningstid på de siste 4 månedene før fødselen eller adopsjonen. Og hvis du tar permisjon tidligere enn tre uker før termin, kan du miste retten til foreldrestipend. Derfor bruker vi formuleringen «kan ha rett på», svarer Bjertnes.

Hva om man har misforstått noe, og dermed ikke har rett på foreldrestipend likevel? Vil dette gå ut over hvor mange år man totalt sett kan ta opp studielån? For jeg regner med at året med foreldrestipend ikke telles med som ett av årene man har rett på studielån eller støtte? I alle fall ikke hvis man har permisjon mens man har lite barn?
– Studenter som har blitt forsinket i utdanningen fordi de har fått barn, kan ha rett til å få utvidet grensen for antall studiepoeng eller år som studenten kan få lån og stipend til. Det er ikke et krav om at studenten fikk foreldrestipend, svarer Bjertnes.

Tilbake til innholdsoversikt

Nav

Også Nav har økonomiske støtteordninger til foreldre: engangsstønad og foreldrepenger. I tillegg får du barnetrygd, og det finnes stønader du kan ha krav på – for eksempel dersom du er alene med omsorgen for barnet.

Engangsstønad

Dersom du 6 av de siste 10 månedene ikke har hatt inntekt som gir deg rett til foreldrepenger, kan du i stedet få utbetalt en engangssum. Du kan også søke om engangsstønad i stedet for foreldrepenger, selv om du har rett på foreldrepenger.

Krav:
For å få engangsstønad ved fødsel eller adopsjon, er det vanligvis to krav som må oppfylles:
1. Du er mor til barnet. I noen tilfeller kan far, medmor eller annen omsorgsperson få engangsstønad.
2. Du er medlem i folketrygden på tidspunktet for fødselstermin eller omsorgsovertakelse hvis du adopterer. For å ha rett til engangsstønad, må du ha vært sammenhengende medlem i norsk folketrygd i minst 12 måneder før termindato eller adopsjonsdato. Du er vanligvis medlem av folketrygden hvis du bor i Norge.

Student:
Hvis du studerer i Norge vil du som hovedregel ha rett til engangsstønad. Studerer du i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, gir det som hovedregel rett til engangsstønad.

Hvor mye kan du få?
Du får en engangssum på 92 648 kroner for hvert barn du føder eller adopterer.

Søknadsfrist:
Mor kan tidligst søke om engangsstønad i 22. svangerskapsuke, mens far eller medmor tidligst kan søke når de har dato for foreldreansvar eller omsorgsovertakelse. Ved adopsjon kan du tidligst søke når du har en dato for omsorgsovertakelse.

Siste frist for å søke om engangsstønad er 6 måneder etter at barnet er født eller adoptert. Søker du ikke innen denne fristen, mister du som hovedregel retten til engangsstønad.

Tilbake til innholdsoversikt

Foreldrepenger

Foreldrepenger skal erstatte inntekten din når du skal være hjemme med barnet i forbindelse med fødsel eller adopsjon.

Krav:
For å ha rett til foreldrepenger må du enten være registrert som, eller på annen måte dokumentere, at du er forelder til barnet.

Både ved fødsel og adopsjon må du vanligvis oppfylle tre krav:
1. Du har hatt inntekt minst 6 av de 10 siste månedene.
2. Du har tjent minst ½ grunnbeløp i året, det vil fra 1. mai 2025 si at årsinntekten må tilsvare minimum 65 080 kroner.
3. Du er medlem av folketrygden.

Hva kan du få?
Du kan velge to ulike varianter av foreldrepenger.
1: 100 prosent foreldrepenger hvor det utbetales 100 prosent av inntekten din.
2: 80 prosent foreldrepenger hvor det utbetales 80 prosent av inntekten din, i en lengre periode enn 100 prosent foreldrepenger.

Totalt vil du få utbetalt omtrent likt, samme hvilken variant du velger. Forskjellen er altså hvor lang tid foreldrepengeperioden strekker seg over.

Hvor lenge?
Dersom man få ett barn, og både mor og far har rett på foreldrepenger, er 100 prosent foreldrepenger en periode på 49 uker, mens 80 prosent foreldrepenger er 61 uker + 1 dag. For to barn er 100 prosent 66 uker, mens 80 prosent er 82 uker + 2 dager.

En foreldrepengeperiode hvor begge foreldre har rett på foreldrepenger, deles i tre: mødrekvote, fedre/medmorskvote og fellesperiode.

Dersom bare mor har rett på foreldrepenger, men ikke er alene om omsorgen for barnet, får hun hele foreldrepengeperioden, inkludert kvoten til den andre forelderen. Det er ingen krav til hva far gjør når hun tar ut foreldrepenger. Dersom mor er alene med omsorgen for barnet, får hun også hele foreldrepengeperioden, inkludert kvoten til den andre forelderen.

Dersom bare far eller medmor har rett på foreldrepenger, trekkes ni uker fra det totale antall uker. Dette tilsvarer de tre ukene før og de seks første ukene etter fødsel som er forbeholdt mor. Far/medmor sitter da igjen med 40 uker i 100 prosent eller 52 uker + 1 dag i 80 prosent. Med to barn blir det 57 uker i 100 prosent og 73 uker + 2 dager i 80 prosent. Det er krav til at mor er i godkjent aktivitet når far eller medmor tar ut foreldrepenger, og har opphold i foreldrepengene sine. Det er likevel 10 uker hvor det ikke er aktivitetskrav til mor.

Foreldrepenger kan tas ut sammenhengende, deles opp eller kombineres med arbeid. Du må ta ut foreldrepengene før barnet fyller tre år, eller tre år etter omsorgsovertakelse ved adopsjon.

Stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperiode for nytt barn starter. Hvis foreldrene får barn med 48 ukers mellomrom eller mindre, kan likevel en kvinne som føder barn, ta ut 22 stønadsuker før eller etter fødsel. En kvinne som adopterer barn, skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker. En far skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker. (Folketrygdeloven §14-10)

Sett deg godt inn i forskjellene
– Det aller viktigste er å finne ut hva du har rett på, og det er viktig å vite forskjellen på foreldrepenger og engangsstønad. Mange søker om begge deler, men det går bare an å få én av disse ytelsene, sier Trine Bjørn. Hun har ansvar for foreldrepengeområdet i Nav familie- og pensjonsytelser.

Hun sier det er viktig å være klar over at dersom du søker du om begge, vil du få innvilget det som Nav behandler først.
– Og det er ikke mulig å gjøre om på vedtaket etterpå. Så bruk tid til å sette deg inn i hva som er mest gunstig for deg eller dere, oppfordrer hun.

Velger du engangsstønad, sier Bjørn det er viktig å være klar over fars/medmors rettigheter.
– I tilfeller hvor mor velger engangsstønad, vil ikke far/medmor ha rett til å ta ut fedre/medmorskvote. Far/medmor kan ha selvstendig rett til foreldrepenger, men det er aktivitetskrav til mor. Det er per i dag 10 uker hvor det ikke er aktivitetskrav til mor, sier hun.

Kontakt Nav
For å få best mulig oversikt over din situasjon, oppfordrer Bjørn deg til å ta kontakt med Nav.
– Vi har veiledningsplikt, og vi kan nås på chat, mail eller telefon. Bruk oss! Snakk med Navs kundesenter. De kan se på alle eventualiteter, og du får et referat fra det dere har snakket om. Nettsidene våre skal være fleksible og dekker de fleste tilfeller, men dersom det er noe du lurer på, kan det være nyttig å snakke med kundesenteret. Kanskje er det noe i nettopp din situasjon som ikke står beskrevet, og da er det fint med en dialog. Det finnes også en kalkulator som vi er stolte av, sier Bjørn.

 Behandling av søknaden
– Saksbehandlingstiden for foreldrepenger er 10 uker, for engangsstønad 6 uker. Søknaden kan ikke behandles før det er fire uker igjen til permisjonen begynner, det vil si sju uker før termin, forklarer Bjørn.

Tilbake til innholdsoversikt

Barnetrygd

Barnetrygd utbetales fra måneden etter at barnet er født og til og med måneden før barnet fyller 18 år. Som hovedregel trenger du ikke søke om barnetrygd. Hvis barnet blir født i Norge, vil mor automatisk få barnetrygd.

Fra 1. mai 2025 er barnetrygden på 1968 kroner i måneden per barn.

Tilbake til innholdsoversikt

Utvidet barnetrygd

Dersom du bor alene med barn under 18 år kan du ha rett til utvidet barnetrygd. Denne kommer i tillegg til den ordinære barnetrygden, og er på 2516 kroner i måneden. Du må søke om utvidet barnetrygd.

Du får bare en utvidet barnetrygd, uavhengig av hvor mange barn du faktisk bor sammen med. Du får som regel utvidet barnetrygd fra måneden etter at du blir alene med barn. Dersom situasjonen din endrer seg slik at du ikke lenger regnes for å være alene med barn, har du ikke lenger rett til utvidet barnetrygd. Utvidet barnetrygd opphører fra måneden etter endringen.

Tilbake til innholdsoversikt

Småbarnstillegg

Hvis du bor alene med barn mellom 0 og 3 år og får full overgangsstønad, kan du få småbarnstillegg i tillegg til utvidet barnetrygd. Småbarnstillegget er 696 kroner per måned, og blir utbetalt sammen med barnetrygden.

Tilbake til innholdsoversikt

Overgangsstønad

Dette er stønad som kan gis til enslig mor eller far. Den sikrer deg inntekt i inntil 3 år når du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn under 8 år.

Tilbake til innholdsoversikt

Diverse spørsmål til Nav

Her er noen spørsmål vi har stilt til Trine Bjørn i Nav. Les svarene hennes:

Hva skal til for at overgangsstønad skal innvilges?
– Vilkårene for overgangsstønad står i folketrygdloven kapittel 15. Du må være enslig mor eller far og ha minst 60 prosent av den daglige omsorgen. Du kan ikke bo sammen med noen du er i et ekteskapslignende forhold med.
– I tillegg er det krav om at barnet må være under 8 år. Det er kun i særlige tilfeller du kan få overgangsstønad etter at barnet har fylt 8 år.
– Når barnet er mellom 1 og 8 år følger det også et aktivitetskrav til overgangsstønaden. Da må du også jobbe eller studere minst 50 prosent, være registrert som arbeidssøker hos Nav eller etablere egen virksomhet. Når det gjelder enslige forsørgere som er under utdanning, må utdanningen være nødvendig og hensiktsmessig. Hvis du allerede har en utdanning som gjør deg kvalifisert til et yrke, vil du som hovedregel ikke få støtte til mer utdanning.
– Nav godkjenner i utgangspunktet kun offentlig utdanning, og det er kun i særtilfeller at utdanning ved private institusjoner blir godkjent.

Kan du få overgangsstønad samtidig som du får engangsstønad eller foreldrepenger?
Ja, du kan få overgangsstønad samtidig som du mottar engangsstønad eller foreldrepenger.

Har det noe å si for Nav om du får støtte fra Lånekassen samtidig?
Nei, det har ikke betydning om du får støtte fra Lånekassen eller ikke.

Hvilke ytelser kan man i det hele tatt få samtidig fra Nav dersom man er student og skal ha barn?
Overgangsstønad dersom du er enslig, skolepenger og tilleggsstønad.

Det finnes også skolepenger. Hva er kravene for at du skal få dette? Kan en få dette samtidig som en eventuelt får foreldrepenger/engangsstønad eller overgangsstønad?
– Det kan gis stønad til dekning av skolepenger mv. med utgangspunkt i satsene for skolepenger fra Statens lånekasse for utdanning. Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner gir bare rett til stønad i særlige tilfeller.
– Enslig mor eller far som gjennomfører utdanning eller opplæring som er godkjent som nødvendig og hensiktsmessig etter § 15-6 første ledd bokstav c kan ha rett til stønad til skolepenger. Som skolepenger regnes også utgifter til semesteravgift, eksamensgebyr mm.
– Stønad til skolepenger kan bare gis i tidsrom forsørgeren har rett til overgangsstønad (trenger ikke motta, men vilkårene må være oppfylt)

Det er også mulig å få støtte til pass av barn, daglig reise og læremidler. Hvilke krav må oppfylles her?
– Dersom du gjennomfører utdanning eller opplæring etter § 15-6 første ledd bokstav c), kan det gis tilleggsstønader som helt eller delvis dekker
1. utgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen,
2. utgifter til hjemreiser i forbindelse med utdanningen,
3. nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med utdanningen eller i forbindelse med arbeid etter at utdanningen er gjennomført,
4. nødvendige utgifter til tilsyn for barn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen,
5. nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning, eller gjennomføring av utdanningen,
6. stønad til dekning av dokumenterte utgifter til læremidler

– Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. gis bare for tidsrom den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad (trenger ikke motta, men vilkårene må være oppfylt).

Tilbake til innholdsoversikt