Det er flere grunner til at enkelte mener kvinner bør få barn tidligere. For det første kan høy alder ved førstegangsfødsel føre til at kvinner i en fase av livet får en krevende situasjon på mange områder. De skal oppdra småbarn samtidig som de gjør karriere i yrkeslivet, og kanskje også skal ta seg av gamle foreldre som trenger mye hjelp. For noen blir summen av disse oppgavene så stor at det kan være en belastning for fysisk og psykisk helse.
Noen fremhever også at en yngre kropp er bedre i stand til å takle svangerskap, fødsel og en småbarnsperiode med mindre søvn. Det er også et faktum at med alderen øker faren noe for komplikasjoner ved fødselen og misdannelser og sykdom hos barnet.
Eldre førstegangsfødende – ikke noe nytt
Av og til kan man få inntrykk av at det å vente med barnefødsler til slutten av 20-årene og enda lenger, er et nytt fenomen, og at folk til alle tider har fått barn tidligere. Det er – overraskende nok – ikke riktig.
Statistikken for giftemålsalder i Norge går tilbake til 1840-årene, og den viser at helt frem til annen verdenskrig lå ekteskapsalderen rundt 26 år for kvinner og 28—29 år for menn. Det var vanlig å få det første barnet samme år som bryllupet eller 1—2 år etter. Beregninger som er gjort for 1700-tallet viser det samme mønsteret, med unntak av at giftemålsalderen da varierte mer med sosial status; jo høyere sosial status en kvinne hadde, jo tidligere ble hun gift.
I etterkrigstiden begynte giftemålsalderen å synke, og på 1960- og 1970-tallet lå den på ca 23 år for kvinner, før den begynte å stige igjen. I 2004 var gjennomsnittsalderen ved første fødsel 28 år. Norske kvinner står altså i en god tradisjon når de fortsetter å få barn til i 40-årsalderen.
Jobb, utdanning og fritid
Kvinner og menn som utsetter det å få barn, rekker å gjøre mer på andre områder i livet. Innen barna melder sin ankomst har de gjerne tatt utdanning og etablert seg i yrkeslivet. Det betyr mye for en stabil og god familieøkonomi. Og vi kan like det eller ikke, men alle undersøkelser viser at økonomien har betydning for hvor godt barna i en familie har det. God økonomi gir også mulighet til valgfrihet og fleksible løsninger i småbarnsperioden, for eksempel når det gjelder å være hjemme med barn hvis det er ønskelig.
Det er også slik at den som har fast jobb og en trygg arbeidsplass, føler seg tryggere når det gjelder å prioritere barn og familie enn den som fortsatt føler at han eller hun må bevise sin verdi som arbeidstaker.
De som er litt eldre når de får barn, har hatt noen år på seg til å gjøre akkurat det de har hatt lyst til – feste, reise og dyrke fritidsinteresser – uten å tenke på ansvar som tynger. Det kan være et godt utgangspunkt for å starte familie. Når man har ”rast fra seg”, som mange sier, er man gjerne klar for å konsentrere seg mer om det som skjer i familien. Det er også at poeng at den som har fullført en utdannelse, jobbet noen år, drevet med forskjellige fritidsaktiviteter og kanskje reist en del, har sanket mange nyttige erfaringer som kommer godt med når man skal oppdra barn.
Stabile familieforhold
Sene barnefødsler medfører ofte en mer stabil familiesituasjon. I alle perioder (som det finnes statistikk for) har det vært slik at de enslige førstegangsfødende har vært yngre enn de gifte. Det er også mye som tyder på at senere giftermål og familieetablering gir mer stabile ekteskap. Det er ikke så gode tall for dette i Norge, men denne trenden er tydelig bl.a. i USA. Så særlig de som har funnet sin kjære i godt voksen alder, har større sjanse til å bevare ekteskapet, og dermed skape en stabil ramme rundt barnas oppvekst.
Eldre foreldre har sunnere livsstil
Undersøkelsen ”Barn, bevegelse og oppvekst” fulgte ca 100 familier med småbarn i en periode på fire år for å finne sammenhengener mellom barns fysiske aktivitetsnivå og deres fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling. Den viser at unge foreldre har en mer usunn livsstil enn eldre foreldre. De yngste foreldrene røyker mer, gir barna mer godteri og har mindre restriksjoner på TV og data. De er generelt mindre aktive, og turen legges heller til en kafé enn til skog og fjell. Dette har en negativ effekt på barnas helsemessige og sosiale utvikling. De eldre foreldrene er mer aktive, og får dermed også mer aktive – og friskere – barn.
Sen fødsel gir høyere levealder
Mange som venter med å få barn, tenker på at barna deres ikke får beholde foreldrene sine like lenge som barn med yngre foreldre. Men naturen kompenserer for dette: Kvinner som føder sent, lever lenger.
En amerikansk undersøkelse delte kvinner inn i grupper etter hvor høy levealder de hadde hatt, og så deretter på i hvilken alder kvinnene hadde født. Blant kvinnene som levde til de var over 100 år, var det tre ganger så mange som hadde født etter at de fylte 40 år sammenlignet med de kvinnene som døde før de var 73 år. Det er altså ikke slik som mange tror, at sene barnefødsler tærer på kvinners helse.
Alder er ikke entydig
De som forsker på alderdom, bruker flere aldersbegreper. Kronologisk alder vil si det antall år du har vært i live, altså det vi stort sett viser til når vi snakker om alder. Biologisk alder er den alderen man finner når man ser på faktorer som blant annet puls, blodtrykk, kroppsfett og bentetthet. Det tredje begrepet er psykologisk alder, det vil si din egen opplevelse av alderen din. Den sosiale alderen er knyttet til de rollene vi har i samfunnet i forskjellige faser av livet, for eksempel mor, bestemor, arbeidstaker, pensjonist.
Det er ikke alltid samsvar mellom kronologisk alder og biologisk alder. Hvis du spiser sunt, trener og holder deg i form, kan den biologiske alderen være lavere enn den kronologiske. Motsatt kan den biologiske alderen bli høyere enn den kronologiske ved en usunn livsstil. Og den psykologiske alderen er ikke nødvendigvis avhengig verken av kronologisk eller biologiske alder. Mange er bekymret for at barna deres skal få ”gamle” foreldre, men alder er altså ikke noe entydig begrep, og du kan være en ungdommelig mor eller far selv om du har levd noen år.
Det er fordeler og ulemper uansett når man velger å få barn. Uavhengig av statistikk kan vi si at et godt tidspunkt å få barn på, er når man selv føler at det er riktig.
Kilder:
Bramlett, M.D. og Mosher, W.D.: Cohabitation, Marriage, Divorce, and Remarriage in the United States. National Center for Health Statistics. Vital Health Stat 23(22). 2002.
Johansen, Hanne Marie og Andrews, Therese Marie: Mors alder ved fødsler – evig bekymring.
www.bt.no 29.08.05
Mjaavatn, Per Egil og Gundersen, Kari Aasen: Barn – bevegelse – oppvekst. Akilles forlag 2005
Nesheim, Nina Skråmestø: Eldre foreldre får sunnest barn.
www.aftenposten.no 15.01.06
Røed, Henning: Vent med å få barn – lev lenger.
www.forskning.no 11.09.03