Endometriose er en tilstand hvor slimhinnen som kler innsiden av livmoren begynner å vokse også utenfor livmoren, for eksempel i bukhulen. Sykdommen blir ofte knyttet til ufrivillig barnløshet.

Sist oppdatert: 1. oktober 2019

Sannsynligheten for å få endometriose øker fra puberteten, og topper seg i 40-årsalderen. Etter dette synker risikoen igjen.

De vanligste stedene legene finner endometriose er:
– rundt eggstokkene
– rundt egglederne
– på utsiden av livmoren
– på veggen inne i bukhulen
– kan også oppstå på endetarmen og urinblæren

Hva som er årsaken til endometriose vet man ikke, men det finnes flere teorier.

Følger menstruasjonssyklusen
Slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometriet) vokser hver måned, og blir tykk på grunn av påvirkning av hormonet østrogen under menstruasjonssyklusen. Endometriose reagerer på hormonsvingninger på samme måte som slimhinnen i livmoren. Dermed blir også endometriosevevet tykkere hver måned. Deretter avstøtes deler av vevet fra stedet det vokste, og begynner å blø som når vevet i livmoren gir menstruasjon. Blodet fra dette vevet blir fanget inne i bukhulen hver måned. Opphopningen av dette blodet og andre substanser som skilles ut, fører til irritasjon og skader på områder som ligger rundt.

Oppstår cyster
Blodet fra disse blødningene forsvinner gradvis, men det kan underveis oppstå betennelser som irriterer nærliggende vev og gir arr og væskefylte kuler kalt cyster. På bukhinnen kan det oppstå blemmer små som knappenålshoder, mens det på eggstokkene kan dannes cyster – noen ganger så store som appelsiner. Egglederne eller eggstokkene kan bli skadet på grunn av slike betennelser.

Når egg slippes under eggløsning, beveger de seg gjennom egglederne og ned til livmoren. Men dersom det er en betennelse i egglederne, kan arrvev og sammenvoksinger føre til at egglederne går tette – slik at eggcellene ikke kommer fram. Hvis dette skjer, kan det gi problemer med å bli gravid.

Vanlige symptomer på endometriose:
– vanligste symptomet er menstruasjonssmerter – og det er ofte sterke smerter, hvor du kan oppleve dårlig effekt av smertestillende tabletter
– vanlig med smerter også før menstruasjon og ved eggløsning
– kroniske smerter kan medføre tretthet, søvnforstyrrelser og endret appetitt
– smerter ved samleie, typisk ved dype støt. Smertene kan vare også noe tid etter samleiet.
– barnløshet kan være et problem. 3-4 av 10 kvinner med endometriose kan ha problemer med å bli gravide.
– ved endometriose i tarm eller urinleder, man det også være smerter i disse organene – for eksempel smerter ved avføring. Denne smerten kan variere gjennom menstruasjonssyklusen.
– ved endometriose på urinblæren kan det være smertefullt ved vannlating, eventuelt hyppig vannlating – og det kan minne om urinveisinfeksjon
– noen opplever tyngdefølelse og trykk i underlivet
– noen kvinner opplever smerter konstant, eventuelt med periodevis forverring
– smerter i korsryggen
– lav feber
– kraftige og/eller uregelmessige blødninger

Hvordan påvises endometriose?
Kikkhullskirurgi, laparoskopi, er den eneste måten legen med sikkerhet kan si om du har endometriose. Dette krever sykehusinnleggelse og undersøkelse i narkose. Gynekologen lager da et snitt i buken, og fører inn et instrument med kamera slik at en kan se strukturene i bekkenet. Ved laparoskopi er det også mulig å behandle sykdommen kirurgisk, siden legen allerede er inne i buken med instrumentet.

I forkant av laparoskopi -undersøkelsen kan det være lurt å få utført en ultralydundersøkelse for å se etter andre mulige årsaker til symptomene.

Behandling av endometriose

Smertestillende
Ved lettere symptomer brukes smertestillende. Eksempler er Paracet, Pamol, Paracetamol og Pinex.

Betennelsesdempende – NSAIDs (ikke-steriode antiinflammatoriske midler)
Brukes ved lettere symptomer. Eksempler er Ibux, Ibumetin, Ledox, Naproxen, Brexidol.

NB! Bør ikke tas rett før eggløsning av de som forsøker å bli gravide og heller ikke i graviditeten.

Reseptbelagte midler:
Brukes ved kraftige smerter og hovedsakelig i en begrenset periode. Eksempler på legemidler er Paralgin Forte, Voltaren, Ketorax.

Hormonbehandling:
Hvis du ikke ønsker å bli gravid med det første, kan du prøve p-piller. Noen kvinner opplever at p-piller virker mot alle former for smerter forårsaket av endometriose. Hjelper ikke p-piller, kan legen skrive ut p-sprøyte.

Her er noen former for hormonbehandling:
– P-piller – Vanlig behandling, 3 ukers med 1 ukes pause
– P-piller – Monofasepiller, kontinuerlig uten pause
– Gestagen-tabletter
– Depot-injeksjon
– GnRH – agonister nesespray
– Sprøyte hver 3. måned (p-sprøyte, medroksyprogesteron)

Varmebehandling over buken i form av en varmeflaske eller et varmt bad kan også hjelpe.

Kirurgi
Hvis du har et ønske om å få barn i nærmeste framtid, kan kirurgisk behandling for å fjerne endometriosen være det beste alternativet. (Laparoskopi) Operasjonen kan også lette på smertene.

Kan man bli frisk?

Uten behandling vil 1 av 2 oppleve økende plager fram til overgangsalderen. 1 av 3 opplever spontan bedring.

Etter overgangsalderen, da kvinner slutter å få menstruasjon, blir endometrioseplagene vanligvis bedre.

Det er ingen garanti for at endometriosen ikke kommer tilbake etter behandling, og du kan trenge legemidler eller en operasjon igjen senere selv om behandlingen virket første gang.

Noen fakta

2-3 prosent av alle kvinner utvikler symptomgivende endometriose i løpet av livet. Blant kvinner som sliter med barnløshet forekommer endometriose enda hyppigere.

3-4 av 10 kvinner med endometriose kan ha problemer med å bli gravide.

Omtrent 1 av 3 kvinner med endometriose trenger medisinsk hjelp for å bli gravide. Noen kvinner oppdager ikke at de har endometriose før de prøver å bli gravide.

Rundt 2 av 10 kvinner med endometriose har ingen plager med tilstanden.

Det er ingen klar sammenheng mellom omfanget av endometriose og graden av smerter. Det er mulig å ha store cyster uten å ha symptomer.

Kilder:
Helsenorge.no
Norsk Helseinformatikk
Endometrioseforeningen

Podcast: Hvorfor er det så vanskelig å bli gravid?

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelHalsbrann (Kardialgi)
DEL