Mange opplever det som veldig annerledes å prøve igjen når et svangerskap har endt uten barnet man hadde drømt om.

Sist oppdatert: 20. mars 2009

Det fins få klare tall på hvor vanlig det er å miste et ufødt barn, men forskere mener at så mange som hvert fjerde registrerte svangerskap vil ende i et ikke levedyktig barn. Dermed vil dessverre svært mange par oppleve å være tilbake ved start selv om de har vært gravide.

Et av de vanligste spørsmålene på Babyverdens diskusjonsforum ”vi som har mistet” er ”Når kan vi begynne å prøve igjen?” Det er ikke lett å få et entydig svar på det – både fordi helsepersonell ser ut til å mene forskjellige ting, men også fordi kroppen og psyken til paret spiller inn. Dessuten vil det også avhenge av når i svangerskapet (eller etterpå) man mistet og årsaken (hvis den er kjent).

Vent tre sykluser før dere prøver igjen
En tommelfingerregel er å vente i tre sykluser før man prøver. Da får kroppen kommet i gjeng igjen og bygger opp friske slimhinner som sikrer et nytt barn de beste vekstbetingelser. Har man mistet flere ganger, kan det være tid for utredning, og paret bør gjerne vente enda noen sykluser lenger før de prøver igjen. Det er belastende både fysisk og psykisk å miste gjentatte ganger. Har man mistet sent i svangerskapet, bør man vente minst tre sykluser – gjerne enda lenger. Da har kroppen vært gjennom en større påkjenning, som regel med fødsel og renselse som følge. I tillegg kan sorgprosessen være mer kompleks.

Omverden reagerer gjerne forskjellig overfor par som har mistet tidlig, midt i og sent i svangerskapet. Jo nærmere termin, jo større rett til å sørge og desto mer forståelse blir man møtt med. Det kan være ekstra sårt å bli møtt med en litt avfeiende holdning om at det sikkert går bedre neste gang når sorgen er reell og man føler seg alene om å vedkjenne at det faktisk var et lite liv som gikk tapt.

Det er viktig å gi seg selv rom for å sørge over barnet man mistet. Her er vi alle forskjellige – noen kan ha behov for lang tid selv om svangerskapet kun varte få uker, andre er fortere klar for å prøve igjen. Bare dere som par vet når tiden er inne.

Besatt av å bli gravid igjen
En utfordring er imidlertid det intense behovet man gjerne har for å rette opp i det som kjennes så feil. ”Det skulle jo vært en baby i magen min!” Stresset rundt å panisk prøve å bli gravid samtidig som man skal håndtere sorg kan være emosjonelt slitsomt, men det kan også påvirke kroppens funksjoner. Dermed kan det godt hende at dere ikke blir gravide, nettopp fordi kroppen kjenner at dere ikke er klare. Så hvordan klarer man så å legge bort denne besettelsen av å ønske å bli gravid? Et godt råd er å prate med en jordmor, psykolog eller en annen fagperson du stoler på og som jobber med kvinner og graviditet.

For mange er termindatoen fra svangerskapet som ikke ble fullført en slags deadline. ”Bare jeg er blitt gravid innen den tid så blir datoen litt enklere å møte”. Svært mange oppnår nytt svangerskap med god margin, men datoen kan like fullt være tøff. De aller fleste sørger fortsatt over barnet som ikke ble selv om det vokser et nytt liv inni dem. Det nye barnet vil aldri erstatte det man mistet.

Er dere klare?
Mange par opplever å være samstemte i ønsket om å prøve igjen. Faktisk forundres mange kvinner over at mannen er så klar – selv når han kanskje ikke egentlig var det da dere ble gravid. Og kanskje er det hun som ikke føler seg klar ennå? Det er ikke uvanlig at kvinnen får en sterkere sorgprosess nettopp fordi det er i hennes kropp alt har skjedd. Det er kanskje bare hun som har knyttet bånd til barnet som ikke fikk leve.

Har man tidligere sett på svangerskap, fødsel og småbarnstid som noe naturlig og selvfølgelig, kan det ha blitt endret nå. Tør vi virkelig å prøve igjen? Hadde vi klart å håndtere å miste en gang til? Orker vi å gå gjennom et angstfylt nytt svangerskap? Hva om det er noe feil ved oss som gjør at vi ikke kan få friske barn? Slike spørsmål er både vanlige og relevante, og kan sette prøvingen på vent en stund.

Er dere uenige om tidspunkt for prøving, så prat gjerne med fagpersonell om det. Kanskje vil det også være til god hjelp å prate med andre par som har vært i samme eller lignende situasjon? Diskusjonsforum er et godt alternativ dersom dere ikke har noen i nær omgangskrets dere ønsker å prate med.

Gravid igjen – o lykke?
Så sitter man der med graviditetstesten i hånden. Drømmen om et nytt barn har gått i oppfyllelse. Så hvorfor er vi ikke i lykkerus? Selv om ikke alle kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, er den ganske vanlig. Der man tidligere kanskje ikke ofret det å kunne miste noen særlig tanke, ligger det langt fremme i tankene deres nå. Troen på at dere kan få et friskt og fullbårent levende barn sammen må bygges opp på nytt, og det kan ta tid.

I svangerskapsomsorgen tilbys gravide i utgangspunktet åtte svangerskapskontroller. Dette er imidlertid kun et veiledende antall og det er dere som vordende foreldre som bestemmer hvor mange dere har behov for. Kanskje trengs det en ekstra kontroll tidlig i svangerskapet, eller kanskje har dere faktisk krav på en tidlig ultralyd for å sjekke at alt er i orden med den lille nye? Hør gjerne med lege og/eller jordmor om dette i god tid.

Når slipper bekymringen taket?
Å komme forbi tidspunktet der det gikk galt sist er for mange en stor milepæl. Noen opplever å kunne puste lettet ut etterpå og svangerskapet forløper videre helt som normalt. Det avhenger naturligvis både av årsaken til at man mistet og tidspunktet. En del utviklingsfeil og kromosomavvik kan avdekkes ved en tidlig ultralyd, blodprøver og eventuelt fostervannsprøve. Ser alt bra ut, får man kanskje den tryggheten som trengs for å tro at dette går bra.

For andre slipper bekymringen aldri helt taket. Da er det viktig å ha støttepersoner rundt som tar disse følelsene på alvor. Opplever dere at legen eller jordmoren ikke tilbyr denne støtten, kan det være lurt å finne noen andre.

Kanskje er det først når dere får et sprell levende barn opp på mors bryst etter fødselen at dere endelig fullt ut tillater dere å tro at dere to faktisk kan bli foreldre til et barn som får vokse opp.

Kilde: Barnet som ikke ble, Jane Flohr og Kjersti Wold

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNavlebrokk – er det farlig?
Neste artikkelHvor mange grøtmåltider til dagen?
DEL