Hvor lenge er det vanlig at babyen dier ved hvert måltid? Bør man tilby babyen ett eller begge bryst når man ammer? Ammeveileder svarer og forklarer.

I denne podcastepisoden møter journalist Janet Molde Hollund internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC) Ingebjørg Finnesand. Hun er også daglig leder ved Ammeklinikken i Stavanger.

Ammeveileder (IBCLC) Ingebjørg Finnesand.
Ammeveileder (IBCLC) Ingebjørg Finnesand.

Lytt til episoden her:

 

NB! Under reklamen finner du en skriftlig versjon av hele podcastepisoden.

Hvor lenge er det vanlig at babyen dier ved hvert måltid? Og bør man amme fra ett eller begge bryst?

Det hadde vært greit å ha en fasit på disse sentrale spørsmålene når en skal amme, men jeg regner med at det ikke er fullt så lett?
Nei, det er ikke det. Det er sånn at en må se disse tingene litt an – om babyen skal spise på ett eller begge bryst, og hvor lenge den skal spise til hvert måltid. For det er slik at ammingen er den eneste maten og drikken babyen får i seg. Og på samme måte som vi voksne i løpet av en dag både spiser og drikke mange ganger, så tar babyene alt fra puppen. Vi tar oss gjerne et glass vann, et eple – eller en tre retters middag. For babyen er brystet både det glasset med vann, en liten tørsteslukker av og til – eller det kan være et fullt måltid, med is som dessert. Så derfor vil det være litt forskjellig hvor lenge måltidene varer, og om du gir fra ett eller begge bryst. 

Men hvis en tenker på et vanlig måltid. Jeg har hørt noen si det er gjort på fem til ti minutter, mens andre sier de sitter i en halv time. Er dette vanlig?
Ja, og det kommer an på flere ting, blant annet hvor gammel er babyen din er og hvilken personlighet barnet har. Så jeg vil si at det de første dagene er lurt å amme på begge bryst til alle måltider. Det er vanlig å si at melkeproduksjonen kommer i gang tre til fire dager etter fødselen. Det er litt feil. For det er jo melk, og det er ekstra god melk de første dagene. Vi kaller denne for råmelk. Men den er i ganske liten mengde i brystene. Så øker melkemengden veldig cirka tre til fire dager etter at du har født.

Disse første dagene bruker babyen til å få i seg denne råmelken og stimulere slik at den store melkeproduksjonen kommer i gang. Og da er det greit at du ammer på begge brystene, og prøver å gjøre det til alle måltider. Da er det lurt å følge med på babyen når den drikker aktivt. Hvis det ser ut som at den sovner, kan du prøve å klappe babyen litt på kinnet. Jeg pleier å «gå litt» med to fingre bak på babyens rygg, langs ryggraden. Da drikker de litt ekstra. Så kan du godt ta barnet opp og se om det vil rape litt. Etterpå kan du prøve det andre brystet.

Hvordan vet man når ens eget barn er ferdig med å drikke? Lærer man å kjenne tegnene?
Ja. Men jeg må bare si at det er veldig vanlig å føle seg veldig usikker på dette helt i starten. Jeg har selv fem barn. Og selv om en har ammet før, så er det et nytt barn som kommer hver gang. Du skal lære å kjenne akkurat denne babyen – denne personen. En blir bedre kjent dag for dag, og du vil etter hvert finne ut hvordan din baby oppfører seg når den er mett.

Typisk er at barnet er avslappet etter at det har spist, du kan se litt på hendene. Babyer har ofte hardt knytta hender (knyttenever) når de er sultne. Når de har spist slapper de av i hendene. Det er ikke alle som åpner dem, men du ser i alle fall at de er avslappa. Så det er et lite hemmelig triks.

Jeg synes selv å huske at barna gikk i det jeg kalte «melkeland». Øynene begynte å rulle bakover.

Ja, det stemmer. Du ser at de blir døsige. Noen har også en rynke i pannen når de er sultne, mens de er avslappet i ansiktet etter at de har spist. Så har du selvfølgelig andre tegn som du kan se etter over litt tid, som at de legger på seg, vekten går opp som forventet – og de tisser og bæsjer. Det er gode tegn på at de får i seg nok melk. Særlig de første fire til seks ukene pleier vi å si at dersom babyen har minimum to bæsjebleier til dagen, så er det tegn på godt melkeinntak.

Ellers er det ofte slik at babyen blir søvnig og sovner ved puppen. Når det er sagt, så er det i starten noen som sovner veldig raskt, og det blir et problem at de ikke får i seg nok mat. Da må en tenke at det er om å gjøre å holde barnet våkent og få det til å spise litt mer. Da har jeg et triks som jeg kaller «vindusviskeramming». Det innebærer at hvis du for eksempel har et lite barn som har gulsott eller er lavt i vekt og trenger å få i seg mer melk, så er denne metoden veldig grei. Den går ut på at du bytter over til det andre brystet med en gang babyen ser ut som den holder på å døse av. Dette har med å gjøre at når du bytter bryst, så gir brystet mer melk til barnet – og det går mye raskere ifra det andre brystet. For det er sånn at når babyen begynner å drikke, så begynner brystet å klemme ut melken til barnet. Det er det vi kaller utdrivningsrefleks. Den varer en kort stund, noen minutter, så roer den seg ned. Så går det en liten stund, før den kommer på ny. Men hvis du bytter til det andre brystet, så kommer melken raskere der. Så hvis du har en liten som trenger mer melk, så bytter du over – fram og tilbake mellom brystene i løpet av et måltid. Det er helt i orden, særlig i starten.

Da må jeg gjerne få spørre om en ting som vi har hørt om opp gjennom årene, nemlig at den tynneste melken som kommer først er minst næringsrik – og at man bør tømme det første brystet helt før man skifter over til andre siden. Stemmer det at dette er teorier man ikke går etter i dag?
Ja, det stemmer. Man kalte det gjerne for for- og ettermelk. Det har skapt et veldig feil inntrykk, en forståelse av at det er to typer melk i brystet. Og det er det ikke. Det eneste dette egentlig handler om, er at fettinnholdet i melken stiger jo mer du henter ut av et bryst. Men det er ikke slik at høyest mulig fettinnhold betyr bedre melk.

Grunnen til at en i sin tid begynte å si dette (og det er mange, mange år siden nå), var at for ganske lenge siden var anbefalingen å amme fem minutter på hvert bryst. Effekten de så da var at ungene ikke ble mette. De ble urolige – og mors melkeproduksjon gikk ned. Det handlet ikke om at de fikk for lite fett, men at de var for liten tid ved brystet. Men da de skulle lage en forklaring, forklarte de at babyen måtte ligge lenge ved ett bryst før man byttet over. Men så har det blitt litt sånn at noen bekymrer seg. Noen blir faktisk så bekymret for at babyen ikke skal få tilført nok fett, at de lar babyen ligge veldig lenge ved ett bryst – og da hender det ofte at babyen sovner skikkelig. Da går barnet glipp av noe av måltidet sitt.

Så en trenger ikke bekymre seg noe for for- og ettermelk, og man trenger ikke være redd for at fettinnholdet i melken er for lavt. Hvis det er babyer som ikke legger nok på deg, så har det ikke noe med sammensetningen av melken å gjøre. Det handler om at mengden er for lav. Babyene legger på seg av volumet, ikke fettinnholdet i melken.

Men hvis en ammer bare på ett bryst om gangen, vil dette da påvirke produksjonen i det andre brystet? Bør en tenke over dette for å opprettholde produksjonen i begge brystene?
I starten reguleres melkeproduksjonen hormonelt. Da produserer begge bryst, og det er viktig at du bruker begge to fra starten av. Etter hvert går det over til at hvert bryst produserer så mye som blir tatt ut av det enkelte brystet. Da er det sånn at babyer alltid vil spise mest av det brystet de blir lagt til først. Hvis du da alltid ammer på det samme brystet først, og på det andre brystet som nummer to, så vil det første brystet alltid få beskjed om at det skal lage mye melk. Det andre brystet vil derimot oppfatte at det kan lage mindre melk. Da kan du få veldig forskjell i produksjonen.

Det som er viktig, er at du fra starten av venner deg til å amme fra begge to. På tredje til fjerde dagen etter fødselen kommer den store melkeproduksjonen i gang, hvor det fylles opp. Da er det ofte for mye melk. Da kan du se litt på babyen. Dersom den er stappmett etter ett bryst, så trenger du ikke tilby det andre. Men det kan være greit å prøve å legge til det andre brystet også, hvis du ser at babyen kan klare litt til. Da får du gitt litt fra begge to, og det kan være bra – siden man ofte har brystspreng.

Det som da er viktig, er at når du skal amme igjen neste gang, så begynner du med det brystet som du sluttet med. Da får brystene lov til å være først annenhver gang.

Man er gjerne litt i ammetåka etter fødselen, og har mye å tenke på. Har du noen tips til hvordan man kan huske hvilket bryst man begynte og sluttet med sist?
Det vet jeg kan være veldig vanskelig, og jeg husker jeg strevde med akkurat dette selv. Ofte sitter man og trykker på brystene, og lurer på hvilket av dem man ga fra sist gang. Jeg pleide å ta en hårstrikk på hånden, og kalte den for «min tur-strikken». For da visste jeg at den hånden jeg hadde hårstrikken på, det var brystet på den siden sin tur. Så når jeg var ferdig med å amme på det første brystet, flyttet jeg strikken over – og da visste jeg at jeg hadde sluttet med det – og skulle begynne på det neste gang.

I starten er det kanskje såpass sprengt i det brystet en ikke har ammet ifra, at en kan kjenne at det er hardere? Men etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang, og en har kommet inn i en god rytme, så vil kanskje ikke dette kjennes på brystene lenger?
Nei, ikke like godt. Og i starten, når det er mye brystspreng, kan det hende at begge brystene kjennes like fulle ut – for de fylles så raskt opp igjen. Men det er vanlig at man får kraftig melkeproduksjon, og at den roer seg etter hvert. Men denne «min tur-strikken» synes jeg fungerer veldig godt i ammetåken.

Du sier altså at man ikke skal være så redd for dette med for- og ettermelk, og det er kanskje ikke så farlig om en tar feil et par ganger. Bare man ikke får helt skjev produksjon i de to brystene?
Stemmer, en skal ikke være redd for dette. Men hvis du plutselig merker at du har et bryst som produserer veldig mye mer melk enn det andre, så kan du lure det til litt ved at du én dag alltid legge barnet til det brystet som produsere minst først. Da vil det ofte hente seg inn og øke produksjonen. Det finnes jo også mødre som av ulike grunner bare ammer fra ett bryst. Så brystene er laget slik at de tilpasser seg situasjonen man er i veldig godt. Så det er ingen fare, men det er både praktisk og greit at man produserer passelig i begge to.

Hvilke ting virker inn på hvordan barnet spiser?
Det kan være så mye: Hvor lenge det er siden barnet spiste sist gang, hvor mye melk som er i brystene, babyens personlighet. Vi vet jo at det også er stor forskjell på hvor lang tid vi voksne bruker på et måltid. Noen bruker en evighet, mens andre bare sluker maten. Sånn er også babyer forskjellige. Så har det også sammenheng med hvor gamle de er – mange blir mer og mer effektive med tiden. Dersom babyen for eksempel har gulsott eller er født for tidlig, er det vanlig at de trenger lenger tid. Så vil du også kunne merke det dersom babyen er syk, og for eksempel har feber. Da kan de gjerne bruke lenger tid, men også spise oftere.

Så det er veldig store forskjeller, akkurat som med oss som er voksne. Derfor er det dumt når en sier at barn skal spise med tre timers mellomrom. Tre timer er ganske mye for en liten baby. Vi voksne, og eldre unger, har gjerne faste måltider – men vi drikker ofte et eller annet mellom måltidene, vi spiser kanskje en frukt eller andre ting. Vi må huske på at for babyen er morsmelken alt, både mat og drikke, og derfor er det naturlig å tenke at de skal ha påfyll litt oftere.

Bør man vente til babyen selv gir signal om at den ønsker mat, eller kan en være litt i forkant – og gå etter klokken?

Jeg tenker at det alltid er lurt å se på barnet og følge barnets signaler. For tingen er at barnet gir mange signaler om at det er sultent før det for eksempel gråter. Gråt er et ganske sent signal på at barnet er sultent. Når du har en nyfødt baby, så sover den ganske mye – kanskje 17-18 til 20 timer i døgnet. De har masse utvikling som skal skje, de skal vokse utrolig mye den første tiden i livet. Så det vil si at en nyfødt stort sett bare er våken når den spiser.

Det føles kanskje ikke alltid sånn?
Nei, det gjør det ikke …

En annen ting som kan være greit å vite, er at det aldri er feil å tilby brystet. Det er ikke sånn at du kan tilby brystet for ofte. Så hvis du er usikker, er det aldri feil å legge barnet til. Med en nyfødt er det slik at dersom h*n begynner å våkne, kan du godt legge barnet til når det begynner å bevege seg. Det som kan være lurt, er å ha barnet liggende tett inntil. Om ikke helt hud mot hud, kan du ha barnet ganske tett inntil deg. Dette føles veldig trygt for den lille, og det er ofte godt – både for mamma og pappa. Hvis barnet er hos mor, vil det gi signaler på at det er sultent raskere. Da er det aldri feil å legge det til tidlig.

Det er faktisk et ganske godt råd i den tidlige tiden å starte med å legge barnet til brystet med en gang en ser at det begynner å våkne. Da har en nemlig bedre tid til å hjelpe barnet med å få et godt tak på brystet. For hvis du skal få en baby som er veldig sulten og opprørt til å ta tak, blir det ofte slik at den suger seg veldig fort på fordi den er veldig sulten – og da får den ofte et dårligere tak. Følgen kan da bli at mor blir sår. Så å være i forkant kan være veldig lurt. Du vil lære deg å kjenne babyen og dens signaler bedre jo eldre den blir. Men, som sagt, kan du aldri amme en baby for mye. Så hvis du er usikker, bare prøv å legge den til.

Men det er jo noen som føler at de ikke gjør noe annet enn å amme – babyen ligger til brystet hele tiden. Tidligere ble man advart mot å la barnet bruke brystet som smokk. Hva tenker man om dette i dag, er det også noe man har gått bort fra?
Ja, det har man gått bort fra. Begrepet om å ikke la babyen bruke brystet som smokk er veldig snudd å hodet. Det er jo egentlig smokken man bruker i stedet for bryst. Og en interessant ting når vi prater om dette, er at om man snakker med kvinner fra andre kulturer, hvor de har tradisjon for å bære babyen på seg, ser man ikke at det er kvinner som har lite melk. Jeg har truffet mange som sier at de aldri har hørt om problemstillingen. Men her hos oss vet vi jo at det er mange som bekymrer seg for at de har for lite melk.

Og det er én av tingene smokken kan gjøre – den forstyrrer det tette samarbeidet mellom mor sin kropp og babyens kropp, et samarbeid som er viktig for at mor skal dekke babyens behov. Så det er aldri feil å la babyen komme til brystet så ofte den og du vil. Og ja, det kan føles som at man ammer hele tiden i starten. Gjennom å ha fem barn selv, tror jeg at jeg ble mindre utålmodig for hvert barn. Jeg tror det handler om at en vet at det er for en kort periode. Det går over. For det er slitsomt å være nybakt mor – på alle måter. Kroppen din har båret fram et helt nytt menneske, og du har vært gjennom en fødsel. Det er en stor fysisk bragd du har klart, og det er en stor mental påkjenning å gå gjennom alle disse omveltningene som det å bringe et nytt liv til verden innebærer. Så at man føler seg sliten og at ammingen tar mye tid, er veldig vanlig.

Kan det ta for mye tid?
Det må en kjenne på selv. For vi mødre er like forskjellige som babyene. Vi må kjenne på hva som føles rett for oss. Hvis du kjenner at dette blir for mye, så må du kanskje få noen til å se på det. Du kan du ta kontakt med helsestasjonen og sjekke at ting er som forventet i forhold til babyens vekt. Søk gjerne hjelp for å se hvordan babyen tar brystet. Og for all del, dersom ting føles overveldende – og som at det blir for mye, så be om hjelp. For det er veldig viktig å ha støtte rundt seg.

Hvis vi kommer litt tilbake til det at babyen tar til seg det den trenger. Og så ser en kanskje at det er forskjellig hvordan barna vokser. Man sammenligner seg ofte med andre i barselgruppen, selv om man ikke skal gjøre det. Noen ser ut til å ha fløte i brystene, mens andre har skummet melk. Er det sånn?
Det er jo forskjeller på oss, på alle måter. Det er forskjeller på kroppene til oss voksne, og babyenes kropper er ulike. Selv har jeg jo fem barn. Noen av dem har vært trillrunde, andre har vært slanke og små. Han yngste var liten, og da kjente jeg litt på det at jeg ville sammenligne med hva søsknene hadde veid på samme alder. Det er jo egentlig ikke rettferdig, for vi er alle forskjellige. Så jeg tenker at det er viktig at du får oppfølging på helsestasjonen, at dere ser vektutviklingen over tid – og ikke sammenligner deg og barnet med andre. For det er litt dårlig gjort mot babyen, tenker jeg. For vi skal jo få lov til å være forskjellige, både når vi er små og store.

Men vi skal tenke at vår egen melk er spesialtilpasset vår baby?
Ja, det er den. Og jo mer jeg lærer om morsmelken, mammakroppen og babyen, jo mer fascinert blir jeg. For det er et utrolig samspill mellom mors kropp og babyens kropp. Så melken tilpasses, og den forandres time for time gjennom døgnet. Melken utvikles hele tiden, jo eldre babyen blir.

Så hvis vi skal oppsummere dette, så handler det om å bli kjent med sin egen baby, lære å tolke dens signaler og så kan en finne ut på egen hånd om en trenger ett eller begge bryst?
Ja, det var en god oppsummering. Bli kjent med ditt barn, og se på de signalene ditt barn gir i forhold til dette med mat.

Jeg kom også på en ting til, for det er mange som lurer på om de trenger å vekke den nyfødte om natten. Da pleier jeg å si at det er lurt å gjøre fram til de har tatt igjen fødselsvekten, slik at det ikke går for lang tid mellom hvert måltid. Dette er lurt med tanke på din egen produksjon, og også for babyen.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?