Svært lite forskning er gjort på hvordan menn takler den store omveltningen det er å bli forelder. For Erlend ble det å bli far for andre gang et mareritt. Han var sint på den nyfødte og mest av alt ønsket han seg langt vekk fra hele familien. Også pappa kan få fødselsdepresjon!

Publisert: 27. mai 2009

– Jeg merket det med en gang Sofie kom hjem fra sykehuset med babyen. Det kom brått og voldsomt. Jeg ble helt likegyldig og kald overfor situasjonen. Jeg var irritabel og tålte ikke å høre at Ola gråt. Mesteparten av tiden ønsket jeg meg langt vekk fra hele familien og jeg hadde motforestillinger mot å inkludere den lille i livet mitt. Det var skremmende å ha slike følelser overfor sitt eget barn, sier Erlend (25) om tiden etter at Ola ble født sommeren 2008.
 
Da Torstein ble født to år tidligere var situasjonen en helt annen.
 
– Da førstemann kom gledet jeg meg over hver minste detalj i tilværelsen som småbarnspappa og fikk ikke nok av ham. Det var en fantastisk tid med mye glede. Kontrasten da Ola kom var stor og jeg skjønte med en gang at noe var veldig galt, sier Erlend.
 
Ble plutselig alenemor
For samboeren Sofie var situasjonen ekstremt vanskelig og tung.
 
– Jeg var så å si alenemor fra den dagen jeg kom hjem med Ola. Min kjæreste gjennom seks år var som en fremmed. Jeg kjente ham som en trygg og entusiastisk pappa med ro og tålmodighet. Nå var han plutselig det motsatte. Han var ekstremt irritabel og virket nesten truende til tider. Jeg reagerte med en trang til å beskytte babyen mot pappaen sin. Det høres kanskje rart ut, men jeg var redd for at han skulle skade ham, sier Sofie.
 
Rammer 6,5 prosent
Fødselsdepresjon hos kvinner kjenner de fleste til, men at også menn kan utvikle denne formen for depresjon er ikke like kjent.
 
Psykolog Tina Juhl ved Rikshospitalet i København gjennomførte i 2004, sammen med andre forskere, en EU-finansiert undersøkelse blant 600 nybakte danske fedre. Undersøkelsen viste at 6,5 prosent av fedrene hadde tegn til fødselsdepresjon.
 
– Det betyr at 4000 til 4500 danske fedre årlig opplever å få fødselsdepresjon, sier Tina Juhl til Babyverden.
 
I Norge har det ikke blitt gjennomført lignende undersøkelser. Ifølge daglig leder ved Reform – ressurssenter for menn, familieterapeut Ulf Rikter-Svendsen, er imidlertid grunn til å tro at forskjellene mellom Danmark og Norge ikke er store.
 
– Det er altfor lite fokus på problemet i Norge. Det etablerte fagmiljø har kjennskap til at menn kan rammes, men eventuelle behov og behandling vet vi ingenting om. Det er skremmende med tanke på hvor mange som kan ha et problem sier Rikter-Svendsen.
 

– Nå har jeg akkurat begynt å ta kveldsstellet også, og etter hvert er målet at jeg skal klare å legge ham.

Erlend (25)
om forholdet til sin yngste sønn.

Egne og felles symptomer
De klassiske symptomene på fødselsdepresjon både hos kvinner og menn er ifølge Juhl tristhet, selvbebreidelse, nervøsitet og bekymring uten grunn, angst uten grunn, vansker med å overskue situasjoner, søvnmangel og gråtetokter. Noen opplever også å få tanker om selvskading.

 
– Men noen symptomer er særlig hyppige hos menn og disse er sinne, aggressivitet, irritabilitet, lav stressterskel, rastløshet, misbruk av forskjellig art, utagerende oppførsel, behov for å være for seg selv og motvilje mot å se venner og familie, sier psykologen.
 
Vanskelig svangerskap
For noen er det vanskelige opplevelser fra egen barndom utløsende faktorer til depresjonen. Men også det å være alene med sitt barn eller ha eneansvar for barn i en periode kan øke sannsynligheten for at en depresjon bryter ut.
 
Slik var det til en viss grad for Erlend.
 
– Vi hadde et vanskelig svangerskap hvor Sofie var sengeliggende fra uke 23. Hele ansvaret for ”familiebedriften” falt på meg samtidig med at det var mye å gjøre på jobben og vanskelig å strekke til på alle områder, minnes Erlend.
 
Seks måneder etter fødselen toppet det seg for Sofie og hun begynte å lete etter en leilighet som hun og barna kunne flytte til. Men paret gikk til mekling og fikk god hjelp der.
 
– Det var en super samtale. Vi fikk mye støtte og det var kanskje da Erlend virkelig erkjente problemet. Han trengte en tredjepart som kunne sette litt perspektiv på tingene og hjelpe ham å åpne øynene. Han ble også anbefalt psykolog og bestilte time hos lege like etter.
 
Økte krav til foreldre
Erlends lege mener han er utbrent og har ikke villet konstantere at det er fødselsdepresjon. Men selv er Erlend ikke i tvil.
 
– Helsevesenet har fokus mest på mor og barn og fanger nok ikke opp fedrene. Å bli foreldre er en av de største omveltningene vi opplever i livet. Å tro at fødselsdepresjonen ikke skulle ramme fedre fordi de ikke er den som bærer frem barnet, er en illusjon, mener Rikter-Svendsen. 
 
Han peker på de økte kravene som stilles til foreldre i dag med å være tilstede, vellykkede og flotte, og på følelsen av stigmatisering når man ikke strekker til.
 
Behandlingen
Ved Rikshospitalet i København går behandlingen mot depresjonen ut på snakke med fedrene om deres forestiling om foreldrerollen og hvordan de i praksis vil utføre den. Å snakke om deres egne opplevelser i barndommen er også viktig. For noen er balansen mellom det tidligere livet og livet med barn viktigst å få hjelp til.
 
– Da dreier det seg om å finne ut hvordan de kan kombinere familielivet med sport, venner og arbeid. Og vurdere kravene en har til seg selv med alt presset fra forskjellige fronter.
 
For Erlend og familien går det heldigvis mye bedre nå og paret gjør konkrete tiltak i hverdagen for at Erlend skal bli helt frisk.
 
– Det sitter i meg enda. Men jeg og Sofie har snakket mye sammen og samarbeidet om hvordan vi skulle gå frem, sier Erlend.
 
Det begynte i det små med at Erlend tok noen bleieskift. Deretter la de opp noen faste, korte lekestunder. Så begynte han å lese bok for Ola om kvelden og etter hvert gi ham kveldsgrøten sin.
 
– Nå har jeg akkurat begynt å ta kveldsstellet også og etter hvert er målet at jeg skal klare å legge ham, sier Erlend.
 
– Vi tar det skritt for skritt, for tilknytning kommer gjennom samvær og det å lage konkrete avtaler har vært greit for Erlend å forholde seg til, legger Sofie til.
 
Søk hjelp så fort som mulig, er rådet paret har til andre som kommer i samme situasjon.
 
Babyverden.no gjør oppmerksom på at paret som er intervjuet i denne artikkelen er anonymisert.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelÅ, så flink du er! Eller…?
Neste artikkelPrøveperiode 17: – Kroppen fungerer ikke som den skal
DEL