Nesten ett av ti barn har matintoleranser eller matallergi. Men hva blir barn allergiske mot, og hvordan vet man at barnet reagerer på noe det har spist?

Sist oppdatert: 6. august 2010

– Jeg hadde tidlig en mistanke om at Oskar ikke tålte melk. Han reagerte på flere typer morsmelkerstatning og på grøt med melkepulver i. Da han fikk kumelk som ettåring reagerte han med magesmerter, luft i magen, rennende avføring og utslett, forteller Marie Amalie Myrvoll, mor til to år gamle Oskar.
En tur til legen bekreftet det mor trodde: Oskar er laktoseintolerant, og tåler noen meieriprodukter, men ikke melk eller produkter med for mye laktose.
 
– Vanskelig å orientere seg
– I begynnelsen var det vanskelig å finne ut hva Oskar tålte og hva han ikke burde få i seg. Det er jo melk i nesten alt. Kunnskapen på helsestasjonen og hos fastlegen har vært liten og informasjonen  derfra har ikke vært så god. Jeg fant etterhvert nettsiden utenmelk.no, som har vært veldig nyttig. En astma- og allergilege vi går til har også vært veldig hjelpsom, forteller Marie Amalie Myrvoll.
 
I familien Myrvoll har alle det samme kostholdet, bare Oskars laktosefri lettmelk er kun hans. I barnehagen har det imidlertid vært vanskeligere å kontrollere hva gutten får i seg, og Marie har derfor bestemt seg for å bytte barnehage.
 
– Litt for ofte fikk jeg høre at han hadde fått spise noe han ikke skal ha. Han har hatt mange netter med smerter og diaré på grunn av dette, og jeg håper den nye barnehagen, som fokuserer på kosthold, vil gi oss en enklere hverdag. Det virker dessuten som han gradvis er i ferd med å tåle melk bedre, så jeg håper han vokser intoleransen av seg.
 
”Bare” intolerant eller allergisk ?
Oskars laktoseintoleranse er en såkalt ”ikke-allergisk matoverfølsomhet”. Man får ubehagelige reaksjoner når man spiser enkelte matvarer, men reaksjonene er ikke farlige.
Er man allergisk, opplever imidlertid kroppen enkelte bestanddeler i mat som farlige, og reaksjonene kan være svært alvorlige.
I følge Norges Astma- og Allergiforbund får 5 til 8 prosent av barn under tre år reaksjoner på enkelte typer mat. Generelt i befolkningen har rundt 5 prosent allergi eller intoleranse mot matvarer.
 
Symptomer på allergi
Det er flere symptomer på allergi. Søk hjelp dersom barnet ditt opplever:
– Kløe og hevelse i og ved munnen.
– Hevelse rundt øynene.
– Magesmerter
– Diaré
– Forstoppelse
– Oppblåsthet
– Kvalme
– Eksem eller forverring av eksem
– Kløe
– Elveblest
– Hevelser i ansikt og hals
– Kløe i hals
– Neseplager (rennende eller tett nes)
– Astmasymptomer
– Røde, kløende øyne
– Blodtrykksfall
– Bevisstløshet
 
 
Reaksjonene på mat kan variere i intensitet og alvor. Noen barn opplever alvorlige allergiske reaksjoner og må søke akutt legehjelp, mens andre får milde symptomer som utslett eller kløe.
Reaksjonene kan oppstå umiddelbart etter inntak av matvaren barnet reagerer på, eller det kan ta noen dager før man merker noe.
Også mengden har noe å si. Noen tåler litt, andre tåler ingenting.
Etter hvert som barnet blir eldre, opplever mange at overfølsomheten forandrer seg. Barnet kan bli helt fri for allergi eller intoleranse, eller bli intolerant mot andre matvarer.
 
Matallergi: De vanligste typene
Små barn og voksne er ofte overfølsomme eller allergiske mot forskjellige typer mat.
 
Vanlig hos småbarn: Intoleranse mot laktose, sitrusfrukter, jordbær og tomater. Barn med atopisk eksem er ofte intolerante mot de tre sistnevnte matvarene.
Laktoseintoleranse begynner gjerne gradvis etter at barnet har sluttet med morsmelk, og frem mot skolealder.
Allergi mot melk, egg, fisk, skalldyr, nøtter, frø eller belgfrukter.
 
Vanlig hos større barn og voksne: Allergi mot nøtter, rå gulrot, epler, pærer og andre steinfrukter og skalldyr er vanlig.
Rundt 1 prosent av befolkningen lider av cøliaki, som betyr at man ikke tåler hvetemel.
NB: Har du mistanke om at barnet ditt har en allergisk reaksjon, eller vil du teste om det er overfølsom for enkelte matvarer, må du kontakte legen for å ta en allergitest.
 
Hvem blir allergiske?
Arv er den vanligste grunnen til at enkelte barn blir allergiske. Hvis en eller begge foreldrene har allergi, er sannsynligheten 40 til 50 prosent for at barnet også vil bli allergisk. Dersom begge foreldrene er allergiske mot det samme, er sannsynligheten for at barnet arver allergien hele 70 prosent. Passiv røyking, dårlig inneklima og forurensning er også medvirkende faktorer.
For å forebygge allergi, anbefales amming og å holde barnet i et tobakksfritt miljø under og etter svangerskapet. Fast føde bør ikke introduseres før barnet er 4 måneder gammelt, og man kan gjerne vente til det er 6 måneder gammelt hvis barnet trives godt på melk.
Mer informasjon:
Her kan du lese mer om allergi og intoleranse: http://www.naaf.no/no/Fakta/Mat/Matallergi/
Hundrevis av gode oppskrifter for allergikere kan du finne hos http://www.allergikokken.no
Helsedirektoratets nettsider tilbyr brosjyrer om matoverfølsomhet, med fakta og kostholdsråd:
http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/kostholdsrad/allergi_eller_intoleranse/
 
KILDER:
Norges Astma- og Allergiforbund, naaf.no
Tracking down food allergies – Askdrsears.com
Astma-allergi Danmark – www.astma-allergi.dk
 
Hva synes du om artikkelen?