I USA var meslinger utryddet i 2000. Likevel har de i år hatt et utbrudd av sykdommen. – Det samme kan skje i Norge, sier overlege Synne Sandbu ved Folkehelseinstituttet.

Publisert: 11. februar 2015

– I verdenssammenheng  er Norge, Sverige og Finland ganske gode på vaksinasjon. Vi har en dekning på rundt 95 prosent, og det er det som må til hvis det skal være mulig å utrydde sykdommene. Dekningen er litt lavere for påfyllingsdosene, sier overlege Synne Sandbu ved avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet.

Dette er meslinger:

Meslinger er den alvorligste av barnesykdommene. Sykdommen begynner med forkjølelsessymptomer og høy feber, etterfulgt av utslett. Den følges ofte av komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt og mellomørebetennelse. Hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall forekommer. Sykdommen fører til mange barnedødsfall i land med utilstrekkelig meslingvaksinasjon.

Kilde: Spedbarnsboken 2015-2016

Når de fleste er vaksinert, inntreffer det som kalles flokkbeskyttelse – at også uvaksinerte er beskyttet mot sykdommen fordi smitte ikke kan slå rot.

– Men selv om vi er relativt godt beskyttet, er det en del huller. For eksempel er det en del av befolkningen som er så unge at de ikke fikk naturlig meslingsmitte som barn, men samtidig så gamle at de ikke fikk meslingvaksinen da den ble innført. Det er snakk om mennesker født i tidsrommet rundt 1965 til 1975. Hvis de ikke selv har tatt vaksinen, finnes den gratis tilgjengelig, og den kan være lur å ta. I tillegg er det lommer i befolkningen hvor vaksinasjonsgraden er lav – for eksempel i Steinerskole-miljøer, sier Sandbu.

Hun forteller at meslingutbruddet i 2011, da det var 38 tilfeller av meslinger. Mange av dem var i et lite og lukket miljø.

– Dette har skjedd, og vil skje igjen. Faren for tilfeller av meslinger er der. Og det er nok flere som får sykdommen enn vi tror. Vi er ikke så veldig bekymret for et stort og omfattende utbrudd av meslinger, men slike små utbrudd i utsatte miljøer kommer til å skje igjen, sier hun.

Sandbu mener at så lenge man følger barnevaksinasjonsprogrammet, behøver man ikke å bekymre seg for å få meslinger.

– Da må man ha nær kontakt med smittede og ha en god porsjon uflaks, sier hun.

Meslinger er en alvorlig sykdom.

– Sykdommen har en ikke ubetydelig dødelighet, også i vår del av verden. Ved et stort nok utbrudd kan vi få dødsfall også her til lands, sier Sandbu.

Les også:

Barnevaksinasjonsprogrammet – en guide

Flere får kikhoste

Mange tilfeller av RS-virus nå

Så god er vaksinasjonsdekningen i Norge:

Vaksinasjonsdekning i prosent (fullvaksinerte for alder) per 31.12.2013:


Basert på 2-åringer født i 2011, 9-åringer født i 2004, 16-åringer født i 1997.


Difteri: 
2-åringer: 94 %
9-åringer: 92 %
16-åringer: 91 %


Stivkrampe: 
2-åringer: 94 %
9-åringer: 92 %
16-åringer: 92 %


Kikhoste: 
2-åringer: 94 %
9-åringer: 92 %


Hib-infeksjon: 
2-åringer: 95 %
9-åringer: 95 %


Meslinger: 
2-åringer: 93 %
9-åringer: 95 %
16-åringer: 94 %


Kusma: 
2-åringer: 93 %
9-åringer: 95 %
16-åringer: 94 %


Røde hunder: 
2-åringer: 93 %
9-åringer: 95 %
16-åringer: 94 %


Polio-myelitt: 
2-åringer: 94 %
9-åringer: 91 %
16-åringer: 94 %


Pneumokokk-sykdom: 
2-åringer: 93 %


Kilde: Folkehelseinstituttet

Babyer og mennesker med immunsvikt er ekstra utsatt
Én av årsakene til at man ønsker å ha så høy vaksinasjonsdekning at man oppnår flokkbeskyttelse, er for å beskytte de som ikke kan få vaksinen. Enkelte sykdommer og legemidler gjør at man ikke tåler den, eller at vaksinen ikke virker. Heller ikke de minste barna kan vaksineres. I barnevaksinasjonsprogrammet gis ikke MMR-vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder) før ved 15-månedersalder.


– De minste barna bør ikke få noen av sykdommene barnevaksinasjonsprogrammet beskytter mot, sier Sandbu.


MMR-vaksinen gir ikke hundre prosent beskyttelse mot sykdommen, men de aller fleste er godt beskyttet – særlig etter oppfriskningsdosen som gis i skolealder.


Voksne kan godt friske opp vaksinene sine!
Har du fått to doser av MMR-vaksinen, regner man med at du er godt nok beskyttet mot sykdommene. Men kombinasjonsvaksinen mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt bør man ta en oppfriskningsdose av en gang i blant.


– Skal man ta reisevaksiner, kan det være en god anledning til å friske opp disse vaksinene også, råder Sandbu.


Barselperioden kan også være en god anledning – for å beskytte det uvaksinerte nye familiemedlemmet.


– Vanligvis anbefales ikke vaksinasjon av gravide. Det er ikke fordi vaksinene er farlige, men fordi man ikke ønsker å gi gravide noen legemidler som ikke er nødvendige. Men far, søsken og besteforeldre kan godt vaksineres, særlig mot kikhoste, før babyen kommer. Mor kan også gjerne vaksineres kort tid etter fødselen, sier Sandbu.


Ikke god nok kikhostevaksine
Selv om vaksinasjonsdekningen mot kikhoste er høy, er sykdommen langt fra utryddet – verken her til lands eller i andre land. Noe av forklaringen regnes å være at selv om vaksinen beskytter mot sykdommen, så forhindrer den ikke infeksjon. Dermed kan vaksinerte bære smitten. En annen del av forklaringen ligger også i at effekten svekkes etter bare tre-fire år.


– Kikhostevaksinen er ikke god nok, mener Sandbu.


Hun understreker likevel at den er mye bedre enn ingenting.


Slik beskytter du deg og dine best mulig
Er du bekymret for smitte av de alvorlige sykdommene det finnes vaksiner mot, er det lite du trenger å gjøre, bortsett fra å ta imot det du får tilbud om.


– Ta imot vaksinene som tilbys. Voksne kan også godt få påfyll av kombinasjonsvaksinen mot blant annet kikhoste. Barn som er for unge til å kunne få vaksine, bør holdes unna mennesker med for eksempel kikhoste, som kan være bare vedvarende hoste. Ved utbrudd kan det være aktuelt å isolere barnet fra andre barn for å unngå smitte, sier Sandbu.


Les også:


Febernedsettende gjør ikke barn fortere friske


Bare putt babyens smokk i munnen din!


Var redde vi skulle miste Leo Nikolai


Sjekk deg og din familie:

Gjennom publikumstjenesten ”Mine vaksiner” som finnes på www.helsenorge.no kan foreledre til barn under 16 år til enhver tid få oversikt over hvilke vaksiner barnet har fått. Voksne har også tilgang til egne vaksinasjoner.

Vaksiner med ufortjent (?) dårlig rykte
I 2001 fikk MMR-vaksinen hard medfart da det ble framsatt en hypotese om sammenheng mellom vaksinen og forekomsten av autisme. Hypotesen ble senere tilbakevist, men fikk likevel alvorlige ringvirkninger.


– Vi så en dip her til lands også, men det tok seg heldigvis opp igjen. Men i Storbritannia festet skepsisen seg, selv om all forskning viste at det ikke var noen sammenheng. Og der er det fortsatt mye meslinger, sier Sandbu.


Dette var verken første eller siste gang det ble sådd skepsis rundt vaksiner. På 1970-tallet mente noen å finne en sammenheng mellom kikhostevaksine og hjerneskade. Det førte til så dramatiske fall i vaksinasjonsdekningen i noen land, og det ble laget en ny vaksine. Det er den som brukes nå. Men også denne sammenhengen er i ettertid avkreftet.


– Jeg tror mye av skepsisen skyldes koppe-vaksinen som var i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1810 til 1976. Kopper var en fryktelig sykdom med høy dødelighet. Men vaksinen som var utviklet på slutten av 1700-tallet var relativt primitiv, og ikke renset slik vaksiner er i dag. Det var mange stygge bivirkninger, og også enkelte dødsfall av vaksinen. Skepsisen til denne, og dermed til vaksiner generelt, har nok hengt igjen i flere generasjoner, sier Sandbu.


Hun mener vaksiner har fått et ufortjent dårlig rykte – i hvert fall i noen miljøer.


– Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er nøye vurdert og kontrollert, og de er trygge. De samme vaksineproduktene brukes i mange land, og er brukt i hundrevis av millioner doser. De overvåkes nøye for mulige uønskede hendelser, sier Sandbu.


Barnevaksinasjonsprogrammet:

I Norge tilbys barn disse vaksinene gratis gjennom helsestasjon og skolehelsetjeneste:


Nyfødt: Hepatitt B-vaksine til barn med foreldre fra land der sykdommen er vanlig (3 eller 4 doser)


6 uker: Rotavirusvaksine. BCG-vaksine til barn med økt smitterisiko.


3 måneder: Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon samt pneumokokkvaksine.


5 måneder: Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon samt pneumokokkvaksine.


12 måneder: Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon samt pneumokokkvaksine.


15 måneder: MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.


Ca. 7 år: Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.


Ca. 11 år:  MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder.


Ca. 12 år: HPV-vaksine til jenter (3 doser i løpet av 7. klasse)


Ca. 15 år: Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.


Kilde: Spedbarnsboken 2015-2016


Vil du lese mer om Vaksinasjon? Les kapittelet om vaksinasjon fra Spedbarnsbokens 2015-2016-utgave her.

Er vi trygge på ferie?
Selv om vi er gode på vaksinasjon her til lands, er det ikke nødvendigvis tilfelle i resten av verden. Også flere land i Europa har relativt høy forekomst av meslinger. En del land har også faretruende lav dekningsgrad for vaksinene. Blant annet roper eksperter varsku i Danmark, hvor dekningsgraden er på 80-tallet mot våre 95 prosent.


– Det er litt bekymringsfullt at vaksinasjonstallene i Danmark er så lave, sier Sandbu.


Hun tror og håper at dekningsgraden vil holde seg høy i Norge. Men vet at det er enkelte som velger bort vaksine også her til lands.


– Blir det mange nok gratispassasjerer kommer vi i uføre, for da virker ikke flokkbeskyttelsen lenger, sier Sandbu.


Hun råder foreldre til å tenke på vaksine og sykdomsforekomster når de bestiller feriereiser til ikke-vestlige land.


– Det anbefales å ta såkalte reisevaksiner før man reiser til enkelte land. Så sjekk om barna er store nok til å kunne få disse før dere bestiller reisen. Reiser dere før barnet har fått vaksiner, eller god nok beskyttelse av vaksinene, kan det også være aktuelt å unngå enkelte land med høy forekomst av visse sykdommer. Velg gjerne vestlige land når dere reiser med små barn, råder hun.


Religion mot vaksinasjon
I Nederland har enkelte kristne samfunn vært skeptiske til enkelte vaksiner. Det har i årenes løp ført til utbrudd av både polio og meslinger.


– I Norge har det vært noe skepsis knyttet til enkelte vaksiner som er fremstilt på cellekulturer fra aborterte fostre, på grunn av etikken rundt å bruke døden i livets tjeneste. Men den katolske kirken har sagt at også denne vaksinen er grei å bruke, sier Sandbu.


Nye vaksiner på vei inn i barnevaksinasjonsprogrammet
Det er ikke så lenge siden HPV-vaksinen ble innført, og i høst kom også rotavirusvaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Ofte er dekningsgraden for nye vaksiner litt lav i begynnelsen, og øker etter hvert. For eksempel var dekningsgraden for HPV-vaksinen bare 67 prosent for det første vaksinerte årskullet. Men ifølge Sandbu var den omtrent 80 prosent for neste årskull.


– Vi har ikke tall på dekningsgraden for rotavirusvaksinen ennå, siden den er så ny. Men det er mange som har fått vaksinen, sier hun.


Barnevaksinasjonsprogrammet er stadig i endring, og mulige tilføyelser vurderes.


– Hepatitt B-vaksine kan komme inn i løpet av et par år som en del av kombinasjonsvaksinen som gis i tidlig spedbarnsalder. Det er en vaksine vi har ønsket veldig lenge, sier Sandbu.


Vannkopper er ikke en sykdom de fleste av oss tenker på som særlig skummel, men den kan være det.


– Vi vet ikke hvor alvorlig sykdommen er på befolkningsnivå, men det gjøres nå en utredning. Selv om de fleste tåler vannkopper godt, havner noen på sykehus, enkelte får alvorlige komplikasjoner som følge av sykdommen, og en og annen dør også av sykdommen. Det er ikke vanlig, men det forekommer, sier Sandbu.


Derfor er vaksinasjon så viktig
Ennå ikke overbevist om at vaksinasjon er viktig?


– Vaksinasjon er viktig for å unngå sykdommer som er potensielt dødelige eller som kan gi varige mén. Vi vaksinerer ikke mot sykdommer som ikke er farlige, avslutter Sandbu.


Vaksiner – slik er tilstanden globalt:

Folkehelseinstituttet gir årlig ut en trendrapport for vaksiner. Her trendrapporten for 2015 kort oppsummert:


Verden står fortsatt overfor utfordringer knyttet til kjente sykdommer som polio og meslinger.


Global Vaccine Action Plan er Verdens helseorganisasjons (WHO) plan for å oppnå optimal effekt av de vaksinene som er tilgengelige. Planen ble vedtatt på helseforsamlingen i 2012. Bare to år senere presenterte oppfølgingsgruppen en midtveisevaluering der de konkluderte med at fem av seks midtveismål ikke ville bli nådd innen tidsfristen.


Hovedmål nummer én er at alle vaksiner i nasjonale vaksinasjonsprogram skal ha dekning på minst 90 prosent i alle land. Midtveismålet var at dekningen for tredje dose av vaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste skulle være 90 prosent i alle land innen utgangen av 2015. Bare to tredeler av landene er i nærheten av dette.


Det er ingen nevneverdig endring i vaksinasjonsdekningen de siste fem årene, og det blir stadig flere uvaksinerte barn i verden.


WHOs tredje hovedmål er å utrydde meslinger i fem av seks helseregioner innen utgangen av 2020.  Alle WHOs regioner har satt mål for å eliminere meslinger, men det er ikke så lett i praksis. Helseregionen som Norge er del av skulle hatt eliminert meslinger i løpet av dette året. Det ligger vi ikke an til å klare.


Helseregionen som inkluderer USA har vært i særklasse, og kunne erklære meslinger for utryddet i år 2000. Likevel har det vært et økende antall mindre utbrudd der de siste årene på grunn av importerte tilfeller.


Til slutt i rapporten skriver Folkehelseinstituttet at vaksinasjonsdekningen globalt ikke øker som håpet/planlagt, til tross for at det produseres stadig mer vaksiner slik at de er lettere tilgjengelig og billigere. Nye vaksiner er under utvikling og kan hindre mye sykdom og mange dødsfall.



Klikk her for å lese hele rapporten


Hva synes du om artikkelen?