Blitt enige med andre
Jeg har en «regel» med min nærmeste venninne. Jeg har bare gutter, og drømmer om ei jente. Men jeg skal ikke ha flere barn. Jeg har alltid sagt at jenta mi skal kalles opp etter min bestemor, som sto meg veldig nær. Det er et litt gammelt, men fint navn. Venninna mi er nå gravid med jente etter mange runder med prøverør. Selv om jeg ikke skal ha flere barn, har hun ikke lov til å ta det navnet på sin unge. Det er mitt så lenge jeg er i fruktbar alder, samme hvor mye hun kunne tenkt seg det.
Vi hadde nylig bestemt oss for navn til vår datter. Det var ikke et topp ti-navn, men likevel ikke et veldig sjeldent navn. Naboene våre, venner av oss, som hadde termin rett før oss, var på besøk. Rundt middagsbordet avslørte de navnet de hadde bestemt seg for. Og det viste seg at det var nøyaktig det samme som oss. Vi ble litt sjokkert, og kjente at når var vi blitt snytt for «vårt navn» For vi følte jo at siden de fikk barn før oss ville vi bli «hermegåsa», og jeg kjente jeg ble litt bitter. Vi diskuterte det med naboene, og de syntes bare det var gøy – og sa vi ikke måtte endre navn på grunn av dette. End of story: I dag sitter vi med hver vår unge med samme navn, og med en litt morsom historie. Den eneste ganger vi tenker over det er når vi roper på dem på lekeplassen – det kan by på litt forvirring for store og små.
Jeg har valgt samme navn som en venninne hadde på sin datter. Vi sees sjelden, men var mer sammen før. Det er et sjeldent navn, men barna er ikke like gamle. Det synes jeg er viktig. Det er hele seks år forskjell på barna, og de kommer ikke til å henge sammen uansett. Jeg spurte min venninne hva hun mente om at vi ville bruke navnet. Jeg følte at jeg måtte ta det opp med henne før vi bestemte oss. Hadde vi vært veldig nære venner, og barna like gamle, hadde jeg ikke valgt navnet, tror jeg.
Lytt til podcast om navnevalg med navneforsker Ivar Utne:
Søsken og søskenbarn
Jeg kjenner til flere tilfeller hvor to søsken har hatt lyst til å kalle opp barnet sitt etter den samme besteforelderen. Det har ført til uenigheter da de ikke har ønsket at søskenbarna skal ha nøyaktig samme navn.
Har en søster som ble veldig lei seg fordi svigerinnen og svogeren hennes ga samme navn til deres datter som min søsters datter hadde som navn 2. Min søsters datter var født og døpt dette navnet lenge før søskenbarnet fikk navn. Men det gjorde slik at søsteren min plutselig følte det ble feil å bruke begge navnene til jenta. Så i dag – tre år seinere – brukes kun det første navnet hennes. Jeg vet at hun fremdeles er lei seg for dette.
Søskenbarnet mitt fikk barn mindre enn ett år etter meg. Vi bor ikke i samme by, men hadde likevel et tett bånd i barndommen. Vi har ikke vært så nære de siste årene, slik det ofte blir når man blir voksen. Men da jeg fikk høre at hun valgte å kalle datteren sin akkurat det samme som min, ble jeg ganske overrasket. Vi har mange slektninger, og det er jo litt spesielt når to barn født i samme år har samme navn. Men igjen... Hva kan man si?! Eier jo ikke navnet. Prøve å ta det som en kompliment, og bare le av det?
Kusina mi brukte samme sjeldne navn til sin sønn som vi hadde brukt.
En kusine av meg fikk samme navn som ei eldre kusine. Alle i slekta omtaler alltid den yngste av disse to som Lille-xxx for å kunne skille mellom dem. Lille-xxx er nå voksen.
Hva påvirker navnemotene? Lytt til podcast med navneforsker Ivar Utne:
Familiemedlemmer liker ikke oppkallingen
Barnets bestemor reagerte da vi valgte å kalle opp bestefaren, da måtte vi ha med ekstra navn. Bestefar sa ingen ting på det, og han fikk bare det navnet – ikke noe ekstra navn.
Svigermor klikka da vi ga dattera vår samme navn som min mor (som blir kalt noe helt annet).
Jeg fikk kommentar fra min mor siden vi valgte å kalle sønnen vår etter hennes far. Han var ingen snill mann, og hun likte det ikke. Men vi la til et ekstra navn, og da ble det bedre.
Vi fikk beskjed av min manns tante om at hun ikke likte navnet vi hadde valgt. Grunnen var at hun hadde en nabo som het det samme, så navnet var derfor ikke et barnenavn, men noe voksne menn het. Vi beholdt navnet vi hadde valgt uavhengig av hva tanta mente.
Svigermor reagerte på at vi ville kalle opp vår sønn etter farfar (som var død), kun fordi hun mente at navnet vi hadde valgt var for tungt. Ikke greit for oss foreldre uansett, det er vanskelig nok å finne et navn om ikke folk skal stille seg kritiske og komme med andre forslag i tillegg.
Navn og dyr
Søsteren min kalte opp barnet sitt etter en hest som vi hadde i familien. Jeg synes det var koselig.
Ønsket å kalle sønnen min for xxx, helt til sjefen skaffet seg hund og kalte han for xxx.
Søskenbarnet mitt ga den ene sønnen sin et navn som alle andre forbinder med hunder.En kompis og kjæresten kalte barnet sitt det samme som hunden jeg har hatt i 12 år. Alltid like artig å dra i parken med dem.
Jeg fikk melding av min far om at nå var endelig xxx kommet. Jeg skrev tilbake og spurte om det var så lurt å få seg hund så nært opp mot fødsel? Det viste seg at xxx var min nye lillebror.
Mamma og pappa hadde egentlig bestemt seg for at jeg skulle hete xxx, men da satte mormor foten ned. For xxx var et ku-navn! Så da fikk jeg et helt annet navn i stedet.
Når passer det seg ikke å kalle barnet det samme? Dette mener noen:
Det mest spesielle jeg har vært borti er et par som har tre sønner – alle med samme fornavn. Må ha vært veldig frustrerende. Uansett om alle tre hadde hvert sitt mellomnavn, synes jeg det var spesielt.
Å velge samme navn som det dødssyke barnet til et vennepar er ikke helt heldig.
Det er ugreit å gi barnet det samme navnet som en eks-kjæreste.
Å gi babyen samme navn som onkler og tanter er vanskelig å ikke reagere på. Men velger å ikke kommentere det.
Dersom det er et navn med negative assosiasjoner.
Det var ei som mistet barnet sitt under fødselen i ei lita bygd. Så valgte ei annen navnet til det døde barnet rett etterpå.
Hvis man velger å bruke samme navn, bør man ha et helt spesielt forhold til navnet – f.eks. oppkalling. Det spørs også hvor nære venner det er snakk om. Hvis man velger navnet kun fordi man synes det er fint, kan det vel være på sin plass å spørre de som allerede har brukt navnet om man kan bruke det samme.
Enebarn som får samme navn som far – med jr bak.
Barn som får samme navn som far – uten jr bak.
Tante og tantebarn har samme navn, og det betyr at det blir ”store-navnet” og ”lille-navnet” i visse sammenhenger. Navnet er et slektsnavn (var det på begge sider hos foreldrene som ga navnet), men er også vanlig i Norge. Jeg tror derfor vi går bort fra vår tanke om å bruke et navn som er i aktiv bruk i nær familie på vårt neste barn. Jeg synes det er greit å gjøre det, men når det er innen en familie som er så mye sammen er det også tidvis upraktisk.
Synes det er rart når folk kaller opp barna etter seg selv. Det reagerer jeg på, særlig hvis det ikke er en tradisjon for det i slekten.
