En termin vil aldri være et fasitsvar med to streker under, men en kvalifisert gjetting med 4-6 prosent sjanse for å treffe riktig.

Sist oppdatert: 23. februar 2018

Hvor lenge varer et svangerskap?
Her finnes det mange svar. Visste du for eksempel at vi i Norge regner et svangerskap 2-3 dager lenger enn våre naboland Sverige og Danmark? Verdens helseorganisasjon (WHO) regner at et svangerskap varer i 280 dager. I Norge er det to utregninger hvor den ene sier 283 dager (den bruker vi på Babyverden) og den andre 282 dager.

Du tenker gjerne at det spiller liten rolle med en dag eller tre til eller fra, og du har for så vidt rett. For de aller fleste kommer babyen når tiden er inne – uansett hvilken utregningsmetode man har brukt for å finne termin. Men skulle fødselen begynne altfor tidlig, eller la vente på seg lenge over termin, kan noen dager faktisk spille en viktig rolle.

Les også:

Har du fått riktig termin?

Hva skjer på ultralydundersøkelsen?

Få en god fødsel!

Så hvorfor er svangerskapene lenger i Norge enn i andre land? Det vet man ikke, men utregningsmetoden er basert på norsk statistikk over når flest barn velger å komme til verden – altså blir født spontant.

Ni måneder?
Man sier gjerne at et svangerskap varer i ni måneder. Men de fleste som har forsøkt å få 40 uker og 2/3 dager til å bli ni måneder, har endt opp med å klø seg i hodet. Det er faktisk nærmere ti måneder. Men så regner vi jo fra første dag i siste menstruasjon også da, for å gjøre det ekstra komplisert. Det enkleste er derfor å forholde seg til uker.

I gamle dager, før ultralydens og terminkalkulatorenes tid, brukte man en metode kjent som Naegeles regel: Ta dato for siste menstruasjons første dag (for eksempel 1. mai), legg til sju dager (8. mai) og trekk fra tre måneder og du har terminen (8. februar).

Ultralydterminen er som regel riktigst
Fram til ultralydundersøkelsen i 17.-19. uke, er det terminen basert på 282/283 dager som gjelder. Men så snart det er satt en ultralydtermin, vil helsepersonell forholde seg til denne. Unntaket er om det er stort sprik mellom menstermin og ultralydtermin. Som oftest er det kun snakk om noen få dager forskjell. Ved ultralydundersøkelsen måles fosterets hodestørrelse og lårbeinslengde og sjekkes opp mot tabeller. Den sier derfor noe om hvor gammelt fosteret er, og dermed hvor lenge det er igjen av svangerskapet. Ultralydterminen har ikke tilbakevirkende kraft – det vil si at man ikke kan bruke den for å regne bakover til når unnfangelsen fant sted.

Når blir barna født?
Flest barn blir født etter 40 ukers svangerskap. Det vil si at sjansen er størst for at fødselen starter i dagene før eller etter termin. 28,7 prosent av fødslene i 2017 skjedde etter 40 uker. Men skjer ikke fødselen i terminuken, er sjansen stor for at den skjer i uken før eller etter. I 2017 ble 23,1 prosent født etter 39 uker og 20,5 prosent etter 41 uker. Bare 4,6 prosent av fødes senere enn 42+0.

Men babyen kan også ha hastverk. Heldigvis var det i 2017 bare 0,4 prosent av fødslene som skjedde mellom 22.-27. uke, og 5,1 prosent som skjer mellom 28. og 36. uke. Alle disse defineres som premature fødsler, og sjansen er stor for at babyen vil trenge litt starthjelp. Videre ble 5,2 prosent født etter 37 ukers svangerskap, og 12,3 prosent etter 38 ukers svangerskap i 2017.

Førstegangsfødende går oftere over termin
Sjansen for at du fortsatt er gravid når terminen passerer er større om du venter ditt første barn. Men det er slett ikke riktig at alle førstegangsfødende føder etter termin. Jo flere ganger du har født før eller etter termin, jo større er sjansen for at det blir sånn neste gang. Altså dersom du føder før termin både første og andre gang, er sjansen større for at du føder før termin tredje gangen også. Eller motsatt at du går over om du har gjort det flere ganger tidligere.

Les også:

Skriv et fødebrev!

Så lenge varer fødselen

Dette kan mannen forvente på fødestua

Ingen vet når fødselen starter
I dag kan vi både sette fødsler i gang, til en viss grad lykkes i å stoppe den om den begynner for tidlig, og vi kan hjelpe barn ut ved bruk av sugekopp, tang eller keisersnitt. Men likevel vet vi fortsatt veldig lite om hva det er som gjør at fødselen starter spontant. Man tror at det er signaler fra morkaken og fosteret, men det er fortsatt mye gjetting på hvilke triggere det er, og rekkefølgen på dem. Er det ikke utrolig hvordan kroppen er innrettet?

Vi vet også at fødsler ofte starter om natten. En hypotese er at sjansen for å gå i fødsel er større om kroppen får styre prosessene selv – mens du hviler. Men når på døgnet din fødsel starter, er det kanskje bare babyen i magen som vet?

Overtidsvurdering på sykehuset
Tidligere sa man at terminen var pluss/minus 14 dager i hver retning. Ble barnet født 14 dager etter termin, regnet man altså at barnet ble født innenfor det som ble regnet som termin. I dag er reglene skjerpet, og få går så langt som 14 dager over termin før babyen kommer til verden. Ifølge retningslinjene skal den gravide til overtidskontroll på sykehuset sju til ni dager etter termin. På kontrollen vil det bli vurdert om fødselen skal settes i gang nå, eller om man kan vente noen dager. Det er som regel best om fødselen starter spontant, men det vil alltid være en avveiing med fokus både på mor og barns helse.

Kilder: Svangerskapsboken og Medisinsk fødselsregister

Hva synes du om artikkelen?