Det er ikke alltid mor og barn har samme blodtype. Derfor sjekkes mors blodtype tidlig i svangerskapet. Hvis mor er RhD-negativ (Rhesus-negativ) må hun følges nøyere opp, for skulle hennes blod blandes med barnets, kan det være farlig for barnet.

Sist oppdatert: 30. January 2018

Tidligere ble det kalt å være Rhesus-positiv eller negativ, men dette har de siste årene blitt endret til RhD-positiv eller negativ.

Viktig å undersøke blodtype
Det er svært viktig å undersøke hvilken blodtype mor har tidlig i svangerskapet. Kirsten Jørgensen, leder i fag-etisk utvalg i Den norske Jordmorforeningen. Foto: Eddy Grønset

– Det er viktig å finne ut om moren er RhD-negativ. Da kan hun være i faresonen for å danne antistoffer, og det er viktig med tett oppfølging videre i svangerskapet, sier leder i fag-etisk utvalg i Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen.

Mor bør testes enten med én gang hun finner ut at hun er gravid, eller ved første kontroll rundt uke 12. Hvis hun er RhD-negativ (Rhesus-negativ) får hun tettere oppfølging særlig mot slutten av svangerskapet, og under fødselen. Hun og barnet bør også få oppfølging etter fødselen. En vanlig blodprøve av mor rundt uke 24-25 kan nå vise barnets RhD-type.

blodtype

En blodtype er tilstedeværelse av individuelle markører på overflaten av de -røde blodcellene. Det finnes mange blodtypesystemer, faktisk over 30 stykker. Men de to viktigste systemene er ABO og RhD.

– Skulle det være slik at mor tester RhD-negativt, vil hun få en sprøyte med anti-RhD i uke 28, som fungerer som en vaksine. Vaksinen vil virke slik at RhD-antistoffene binder seg til de fremmede stoffene i hennes blod, og tar dette med ut av blodet før mors immunforsvar rekker å reagere. Sprøyte nummer to gis innen 72 timer etter fødselen, sier overlege og seksjonsleder Lise Sofie Haug Nissen-Meyer ved Blodbanken i Oslo.

Virker far sitt blod inn?
Både mor og far virker inn på hvilken blodtype barnet får, og om det blir RhD-positivt eller negativt. Det er dersom barnet er RhD-positivt og mor er RhD-negativ at mor kan begynne å lage antistoffer.

Hva er uforlikt blod?
– Å ha uforlikt blod betyr at mor og barn har ulik blodtype. Men det er først når mor er RhD- negativ, mens barnet er RhD-positivt, at det kan bli et problem, sier Jørgensen.

Hvordan får man uforlikt blod?
Det kan skje hvis blodet til mor og barn blandes. Dette kan oppstå ved at blodet går fra barnet og over til moren på denne måten: Morkaken er festet til livmorveggen. En membran skiller morens blodårer fra barnets. Gjennom denne utveksles det næring og oksygen. Her kan det oppstå en brist, som gjør at noe av barnets blod går over til mor eller blodet fra mor går over til barnet.

Lise Sofie Haug Nissen-Meyer, overlege og seksjonsleder for Blodbanken i Oslo. Foto: NRK Det er mindre alvorlig hvis noe av morens blod kommer over i barnets. Så tidlig er immunsystemet umodent og barnet vil ikke danne antistoffer mot mor, sier Nissen-Meyer.

Hva kan skje?
– Hvis mor har vært utsatt for barnets blod i et tidligere svangerskap, kan det bli alvorlig for barn i senere svangerskap. Moren kan danne antistoffer og det kan bli alvorlig for barnet. Det kan få gulsott eller anemi (blodmangel), og i verste fall få en hjerneskade eller dø, sier Nissen-Meyer.

Dersom barnet får anemi kan det bli aktuelt å behandle med blodoverføring, og eventuell gulsott behandles med lysbehandling.

Kan gi mor problemer på sikt
Moren vil ikke merke noe spesielt hverken under svangerskap, fødsel eller i ettertid. Men det kan bli problematisk å gi henne blodoverføring, hvis det skulle bli nødvendig på et senere tidspunkt, da RhD-negativt blod ikke er så lett tilgjengelig.

– Det er bare 15% av befolkningen som har RhD-negativt blod, og det kan derfor være liten tilgang på denne blodtypen, sier Nissen-Meyer.

Hvem opplever komplikasjoner ved uforlikt blod?
Hovedsakelig skjer dette med kvinner som ikke kommer på kontroll, og av den grunn ikke får sjekket om de tester RhD-negativt.

– Det er derfor svært viktig å sjekke blodtypen tidlig! Vi ser ellers ikke noen spesielle grupper som er ekstra utsatt for dette, sier Nissen-Meyer.

Vil Anti-D stoffene blir borte?
– Anti-D stoffene hos mor vil bli svakere etter hvert, men vil ofte blusse opp igjen ved et nytt svangerskap. Anti-D hos barnet blir borte raskt. Hos et RhD-negativt barn gjør anti-D ingen skade, og blir gradvis borte. Hos et RhD-positivt barn blir anti-D borte (fjernet) i forbindelse med sykdomssymptomer og behandling i perioden rundt fødsel, sier Nissen-Meyer.

Vil du lese mer om RhD-problematikk, se denne kronikken fra Tidsskriftet Den Norske Legforening.

Hva synes du om artikkelen?