Noen er allerede forberedt på at de vil få et risikosvangerskap. For andre kommer det overraskende. Det er mange ulike faktorer som kan bidra til et risikosvangerskap, og risikograd og prognoser er svært varierende.

Et risikosvangerskap innebærer at det er en tilstand hos den gravide eller fosteret, eller en risikofaktor hos den gravide som krever spesiell omsorg utover det vanlige tilbudet. Ifølge WHO utgjør dette nesten 25 prosent av alle gravide. Risikovurderingen tar utgangspunkt i kroppslige, psykiske og sosiale forhold.

Hvem vil alltid ha risikosvangerskap?
Noen gravide er mer utsatt for risikosvangerskap enn andre. Storrøykere kan havne innenfor denne kategorien. De som misbruker alkohol, narkotika eller andre medikamenter vil også ha risikosvangerskap.

Noen sykdommer fører også til risikosvangerskap, både epileptikere og diabetikere havner innenfor denne kategorien. Videre vil gravide med inflammatoriske ledd og bindevevssykdommer samt de med stoffskiftesykdommer alltid ha risikosvangerskap. Et unntak fra gravide med stoffskiftesykdommer er de som lider av ukomplisert hypothyreose. Kvinner som har tidligere har vært gjennom alvorlige risikosvangerskap eller risikofødsler blir automatisk regnet som nye risikosvangerskap.

Les også:

Spontanabort – hvorfor skjer det?

Hvilke faresignaler skal jeg se etter?

Kort livmorhals – hva har det å si?

Hvordan blir et normalt svangerskap til et risikosvangerskap?
Det er flere ting som kan skje underveis i graviditeten som fører til at det blir et risikosvangerskap. Hvis det viser seg at du venter tvillinger eller flerlinger har du et risikosvangerskap. Andre faktorer som kan føre til risikosvangerskap er:

• Utvikling av svangerskapsdiabetes
• Veksthemming hos fosteret
• Kvinnen kjenner færre fosterbevegelser
• Svangerskapsforgiftning
• Immunisering (morens immunsystem reagerer og bryter ned fosterets røde blodlegemer)
• Blødninger i svangerskapet grunnet morkakeplassering
• Funn av for lite fostervann
• Fare for prematur fødsel
• For tidlig vannavgang
• Seteleie som vedvarer etter uke 36
• Overtid mer enn to uker over ultralydtermin
• Induksjon av fødsel (igangsetting)

Det er også faktorer under fødsel som kan medføre forandring fra normal fødsel til risikofødsel:

• Stimulering av rier med oksytocin
• Ryggbedøvelse (Epidural)
• Kraftig blødning fra skjeden
• Langvarig vannavgang
• Feber hos mor
• Misfarget fostervann
• Forlenget forløp

Hvordan følges et risikosvangerskap opp?
Det finnes ingen generelle regler for hvordan et risikosvangerskap skal følges opp. Det avhenger av hva som utgjør risikoen, alvorlighetsgrad og type risikosvangerskap. Det viktigste er at den vanlige svangerskapsomsorgen identifiserer tilfeller der det er tegn hos mor eller barnet som tyder på at det kan være et risikosvangerskap.

Noen kvinner med sykdommer man vet fører til risikosvangerskap får ofte veiledning om dette allerede før de er gravide eller så tidlig som mulig i svangerskapet. Ofte blir man sendt til en spesialist innen den aktuelle sykdommen og svangerskap.

For tidlig vannavgang, før uke 37, fører til risikosvangerskap. Avhengig av hvor langt man har kommet i svangerskapet og mor og fosterets tilstand behandles man forskjellig. Ofte fører det til sykehusinnleggelse med tette kontroller og vurderinger av hvor fosteret har det best. Det er klare retningslinjer for hvordan man skal behandles, men det er mange faktorer som spiller inn og som må vurderes for at riktig behandling gis.

Høyt blodtrykk og/eller begynnende svangerskapsforgiftning kan gi behov for videre kontroller med ultralyd og blodprøver. I tillegg kan det være aktuelt å lytte til fosterlyden (CTG) over tid. Behov for medikamentell behandling, eventuell innleggelse og igangsetting vil bli vurdert fra tilfelle til tilfelle.

De aller fleste som har et risikosvangerskap vil få tilbud om ekstra ultralyd for å vurdere tilstand hos mor og fosteret. Også her er det tilstanden som avgjør behovet av antall kontroller. Avhengig av risikofaktorer vil også noen sykemeldes i løpet av svangerskapet.

Les også:

– Jeg unner ingen denne usikkerheten

Forliggende morkake kan være farlig

– Jeg var så redd for babyen i magen

Går det bra?
Det ligger i navnet risikosvangerskap at det er en viss risiko for at det ikke skal gå bra. Risikoen varierer selvsagt fra svangerskap til svangerskap og det er mange faktorer som spiller inn. En tidlig vannavgang i uke 25 har for eksempel ikke like god prognose som en lett svangerskapsforgiftning i uke 36. Begge er risikosvangerskap, men med forskjellige prognoser.

Med god overvåkning, oppfølging og behandling for å redusere risikofaktorenes påvirkning i svangerskapet er prognosen som oftest god.

Vil fødselen påvirkes?
Friske kvinner med normale svangerskap og antatt normal fødsel får i Norge tilbud om fødsel ved lavrisikoenhet eller på vanlig fødeavdeling. Slike fødsler er ledet av en jordmor og uten bruk av teknologiske overvåkningsmetoder.

Ved risikosvangerskap er det ikke anbefalt å føde på en vanlig fødeavdeling. Risikosvangerskap medfører risikofødsler! Det blir brukt elektronisk fosterovervåkning og fødselen vil bli ledet av en lege. Ulike faktorer i et risikosvangerskap kan føre til en økt risiko for cerebral parese, perinatal død og hjerneskade i nyfødtperioden.

Hvilke rettigheter har jeg?
Igjen er det tilstanden/risikofaktorer som avgjør behovet for hjelp eller avlastning. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidsforholdene for den gravide, og i et risikosvangerskap kan det være aktuelt. Tidligst mulig informasjon gjør det lettere for arbeidsgiver å tilrettelegge forholdene.

Arbeidstilsynet har utarbeidet et skjema hvor lege eller jordmor kan redegjøre for kvinnens behov for tilrettelegging. Dersom arbeidsgiveren ikke kan imøtekomme behovet må dette bekreftes på skjemaet. I så tilfelle kan den gravide ta med skjemaet til trygdekontoret som dokumentasjon på krav om svangerskapspenger.

Det kan også være nødvendig med fravær fra jobb. Da kan det søkes om svangerskapspenger. Det er viktig å ikke bruke sykemelding ved slike tilfeller, fordi den gravide risikerer da å bruke opp rettighetene til sykepenger. Ved manglende eller forsinkende tilrettelegging på arbeidsplassen har man krav på svangerskapspenger.

Ordningen med svangerskapspenger gjelder også selvstendig næringsdrivende.

Kilder:
www.kvinnedoktor.no

Hva synes du om artikkelen?