GravidHva er fostervannsprøve?

Hva er fostervannsprøve?

Ved fostervannsprøve går en med en tynn nål inn i fostervannshulen og suger ut cirka 15 ml fostervann. Det brukes ultralyd mens en tar prøven, slik at en ikke treffer fosteret. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 11612 Sist oppdatert 13.11.23
Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan analyseres ved genetisk laboratorium. Fostervannsprøve er en analyse av celler fra fostervannet, og kan gi svar på om barnet har en genfeil som kan gi alvorlig sykdom, eller om det for eksempel har Downs syndrom.

Fostervannsprøve er én av undersøkelsene som kommer inn under begrepet fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostikk gjør det mulig å få informasjon om sykdom og utviklingsavvik hos et foster tidlig i svangerskapet.

Frivillig tilbud
Bruk av fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologiloven, og er frivillig. Hvis du får tilbud om fosterdiagnostikk, skal du også få grundig informasjon og veiledning om undersøkelsene og hvilke svar de kan gi. Ultralydundersøkelse i den vanlige svangerskapsomsorgen regnes ikke som fosterdiagnostikk.

Kilde: Bioteknologiloven kapittel 4

To typer fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk kan deles inn i to grupper av metoder: invasive og ikke-invasive. Ikke-invasive prøver er ultralydundersøkelser og blodprøver av mor. Invasive prøver innebærer et lite inngrep, som ved morkakeprøve og fostervannsprøve. De invasive prøvene gir sikrere testresultat, men innebærer også en liten risiko for spontanabort. Ved diagnostikk av visse kromosomfeil er det ofte slik at en først tar en ikke-invasiv test i form av blodprøve av den gravide kvinnen, og deretter følger opp med en invasiv test dersom det ser ut til å være økt risiko for utviklingsavvik hos barnet.

Hvem som kan få tilbud om fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk kan gi informasjon om fosterets helse og fosterets genetisk egenskaper og omfatter ultralydundersøkelser, morkakeprøver eller fostervannsprøve.

Det er også mulig å få informasjon om fosterets egenskaper ved å analysere en blodprøve fra den gravide. Dette kalles NIPT (non invasiv prenatal test) eller NIPD (non invasiv prenatal diagnostikk). NIPT og NIPD-testene analyserer DNA fra foster i blodprøven fra den gravide.

Når en tar NIPT, kan fosteret testes for en lang rekke genetiske tilstander. Det vil alltid være mest DNA fra mor i blodet, men allerede i uke fem kan foster-DNA påvises, og etter hvert som fosteret vokser øker delen med foster-DNA. I Norge brukes NIPT i all hovedsak til testing av risiko for trisomi 13, 18 og 21.

Hvem har rett på fosterdiagnostikk?
– Alle gravide skal få tilbud om tidlig ultralyd mellom uke 11 og 14.
– Alle gravide som er 35 år eller eldre ved termin skal få tilbud om NIPT-basert trisomi-testing i den offentlige helsetjenesten.
– Tilbudet gjelder også gravide under 35 år med spesiell indikasjon for fosterdiagnostikk. Det vil si:
– En ultralydundersøkelse viser at fosteret kan ha et utviklingsavvik, eller NIPT viser at  fosteret kan ha en trisomi.
– Du har økt risiko for å få et barn med alvorlig utviklingsavvik eller alvorlig sykdoms, som  for eksempel cystisk fibrose eller spinal muskelatrofi.
– Du/dere tidligere har fått et foster eller barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik.
– I spesielle tilfeller hvis kvinnen/paret er i en vanskelig livssituasjon og ikke vil klare den ekstra belastningen et sykt eller funksjonshemmet barn kan medføre.
– De som er under 35 år ved termin kan også be om NIPT ved godkjent privat virksomhet, men de må betale selv.

Kilde: Helsenorge.no og Bioteknologirådet

Når gis tilbud om fostervannsprøve?
Fostervannsprøve tilbys gravide som har fått påvist høy sannsynlighet for å få et barn med trisomi eller en alvorlig arvelig sykdom eller tilstand. Det tilbys også dersom det er påvist fosteravvik på ultralyd. For å få utført fostervannsprøve trenger kvinnen henvisning fra lege eller jordmor til et fostermedisinsk senter eller til en medisinskgenetisk avdeling.

Når i svangerskapet utføres fostervannsprøven?
Fostervannsprøven blir vanligvis tatt mellom svangerskapsuke 15 og 16, og tas som regel senere enn morkakeprøve (som vanligvis tas i uke 11-14). Før fostervannsprøven blir gjennomført, tas en ultralydundersøkelse. Denne undersøkelsen kan gi svar på hvor stort fosteret er, hvor morkaken ligger og hvor det er best å stikke inn nålen.

Hvordan gjøres prøven?
Ved fostervannsprøve blir cirka 15 ml fostervann sugd ut av fostervannshulen. En tynn nål blir stukket inn i fostervannshulen for å hente prøven. Under prøvetakingen blir det brukt ultralyd, slik at man kan se hvor nålen går og at man ikke treffer fosteret. Du kan kjenne litt vondt – omtrent som om du tar en blodprøve.

Etter undersøkelsen må du vente cirka 15 minutter før du forlater sykehuset, og det blir ofte gitt anbefalinger om å ta det litt mer med ro enn vanlig de første to-tre dagene etter undersøkelsen. Sykmelding er det vanligvis ikke behov for.

Risiko for spontanabort
For omtrent 0,5 prosent av de som tar fostervannsprøve kan selve prøvetakingen føre til en abort. Aborten skjer da vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter at prøven er tatt.

Når svar på prøven?
Hvor lang tid det tar å få svar på prøven, avhenger hva det testes for. Cellene må dyrkes i laboratoriet. Når hver enkelt får det endelige svaret, avhenger av hvor fort cellene vil gro. Ifølge Helsenorge får du vanligvis et svar innen 7-10 dager. Noen analyser tar lenger tid.

Du vil få informasjon om ventetid enten når prøven tas eller når du får genetisk veiledning. Når prøvesvarene er klare vil du få enten telefon eller brev. Videre oppfølging avhenger resultatet av prøven.

Kilder:
Bioteknologirådet
Helsenorge.no
Helsedirektoratet

Oslo universitetssykehus

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Neste artikkel

Nyeste artikler: