Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan analyseres ved genetisk laboratorium. Fostervannsprøve er en analyse av celler fra fostervannet, og kan gi svar på om barnet har en genfeil som kan gi alvorlig sykdom, eller om det for eksempel har Downs syndrom.

Sist oppdatert: 24. september 2019

Fostervannsprøve er én av undersøkelsene som kommer inn under begrepet fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostikk gjør det mulig å få informasjon om sykdom og utviklingsavvik hos et foster tidlig i svangerskapet.

Frivillig tilbud
Bruk av fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologiloven, og er frivillig. Hvis du får tilbud om fosterdiagnostikk, skal du også få grundig informasjon og veiledning om undersøkelsene og hvilke svar de kan gi. Ultralydundersøkelse i den vanlige svangerskapsomsorgen regnes ikke som fosterdiagnostikk.

To typer fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk kan deles inn i to grupper av metoder: invasive og ikke-invasive. Ikke-invasive prøver er ultralydundersøkelser og blodprøver av mor. Invasive prøver innebærer et lite inngrep, som ved morkakeprøve og fostervannsprøve. De invasive prøvene gir sikrere testresultat, men innebærer også en liten risiko for spontanabort. Ved diagnostikk av visse kromosomfeil er det ofte slik at en først tar en ikke-invasiv test i form av blodprøve av den gravide kvinnen, og deretter følger opp med en invasiv test dersom det ser ut til å være økt risiko for utviklingsavvik hos barnet.

Lytt til podcast om fosterdiagnostikk:


Hvem som kan få tilbud om fosterdiagnostikk
I Norge kan gravide få tilbud om fosterdiagnostikk hvis:

  • De vil være 38 år eller eldre ved termin
  • Kvinnen selv eller partneren tidligere har fått et barn eller foster med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik
  • Kvinnen selv eller partneren har økt risiko for å få et barn med alvorlig sykdom og tilstanden kan påvises (eksempler er en del arvelige sykdommer)
  • Kvinnen bruker medisiner som kan forårsake utviklingsavvik hos fosteret
  • En ultralydundersøkelse har påvist tegn til utviklingsavvik hos fosteret, for eksempel en undersøkelse som er utført for å avklare en klinisk problemstilling – medisinsk indikasjon, se Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet.
  • I spesielle tilfeller hvis kvinnen/paret er i en vanskelig livssituasjon og ikke vil klare den ekstra belastningen et sykt eller funksjonshemmet barn kan medføre.Kilde: Helsedirektoratet

Når gis tilbud om fostervannsprøve?
Fostervannsprøve tilbys gravide som har fått påvist høy sannsynlighet for å få et barn med trisomi eller en alvorlig arvelig sykdom. For å få utført fostervannsprøve trenger kvinnen henvisning fra lege eller jordmor til et fostermedisinsk senter eller til en medisinskgenetisk avdeling. Henvisningen må opplyse om dato for siste menstruasjon og årsaken til at kvinnen er henvist.

Når i svangerskapet utføres fostervannsprøven?
Fostervannsprøven blir vanligvis tatt fra 15 uker og 0 dager, og tas som regel senere enn morkakeprøve (som vanligvis tas i uke 11-14). Før fostervannsprøven blir gjennomført, tas en ultralydundersøkelse. Denne undersøkelsen kan gi svar på hvor stort fosteret er, hvor morkaken ligger og hvor det er best å stikke inn nålen.

Hvordan gjøres prøven?
Ved fostervannsprøve blir cirka 15 ml fostervann sugd ut av fostervannshulen. En tynn nål blir stukket inn i fostervannshulen for å hente prøven. Under  prøvetakingen blir det brukt ultralyd, slik at man kan se hvor nålen går og at man ikke treffer fosteret.  Du kan kjenne litt vondt – omtrent som om du tar en blodprøve.

Etter undersøkelsen må du vente cirka 15 minutter før du forlater sykehuset, og det blir ofte gitt anbefalinger om å ta det litt mer med ro enn vanlig de første to-tre dagene etter undersøkelsen. Sykmelding er det vanligvis ikke behov for.

Risiko for spontanabort
For omtrent 0,5 prosent av de som tar fostervannsprøve kan selve prøvetakingen føre til en abort. Aborten skjer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter at prøven er tatt.

Når svar på prøven?
Hvor lang tid det tar å få svar på prøven, avhenger hva det testes for. Cellene må dyrkes i laboratoriet. Når hver enkelt får det endelige svaret, avhenger av hvor fort cellene vil gro. Vanligvis tar det to til fire uker før svaret foreligger. Du vil få informasjon om ventetid enten når prøven tas eller når du får genetisk veiledning. Når prøvesvarene er klare vil du få enten telefon eller brev. Videre oppfølging avhenger resultatet av prøven.

 

Kilder:
Bioteknologirådet
Helsenorge.no
Helsedirektoratet

Oslo universitetssykehus

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelHalsbrann (Kardialgi)
DEL