Ubehandlet lavt stoffskifte kan gi utfordringer både for de som ønsker å bli eller er gravide. Men med riktig behandling og oppfølging kan man leve tilnærmet normalt.

Ved lavt stoffskifte virker ikke skjoldbruskkjertelen som den skal, og det lages for lite stoffskiftehormoner.
– Stoffskiftehormonene påvirker de fleste funksjoner i kroppen, og kan sammenlignes med bensin på motoren. Hvis man har for lite hormoner, er det vanlig å føle seg uopplagt og trøtt, frossen, man kan få tørr hud og tørt hår, treg mage og sjeldnere menstruasjon. Man går også lettere opp i vekt, forklarer endokrinolog Guri Grimnes ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Noen har også det stikk motsatte av lavt stoffskifte – høyt stoffskifte.
– Da har man for mye hormoner, og mange opplever da å føle seg varme, urolige, har vansker med å sove, har løs mage, skjelvinger, hjertebank og opplever vekttap, sier Grimnes.

Lavt stoffskifte påvises med blodprøve
Å påvise lavt stoffskifte er enkelt. Grimnes forteller at det gjøres med en blodprøve hvor man måler nivået av fritt stoffskiftehormon (FT4) sammen med TSH (thyreoideastimulerende hormon) – som viser om hjernen (hypofysen) er fornøyd med nivået av FT4.
– TSH går da opp om stoffskiftet er for lavt og motsatt, sier Grimnes.

Fakta om lavt stoffskifte (hypotyreose)

  • I Norge har omtrent tre prosent av den voksne befolkningen lavt stoffskifte.
  • Nær fem ganger flere kvinner enn menn er rammet.
  • Vanligvis skyldes lavt stoffskifte svikt i skjoldkjertelen. Hovedårsaken er, ifølge nhi.no, kronisk betennelse i skjoldkjertelen, kronisk autoimmun tyreoiditt, Hashimotos sykdom.
  • Noen kan ha økt risiko for å utvikle lavt stoffskifte, som for eksempel om man har struma, om man tidligere har hatt sykdom i skjoldkjertelen eller har annen autoimmun sykdom eller om man har andre i familien med autoimmune sykdommer (diabetes, leddgikt, cøliaki)

Kilder: nhi.no og Stoffskifteforbundet

Vanskeligere å bli gravid?
Stoffskiftehormoner virker inn på eggløsning, og sjansen er størst for å bli gravid ved normalt stoffskifte.
– Hvis stoffskiftet er veldig lavt, er sjansen for å bli gravid liten. Men det er allikevel ikke sjelden å se kvinner med litt lavt stoffskifte bli gravide, sier Grimnes.

Forholdsregler om man ønsker å bli gravid?
Dersom en har lavt stoffskifte og ønsker å bli gravid, er det ifølge Grimnes best om man er godt regulert helt fra starten. Så før man begynner prøvingen, sier hun det er lurt å bestille time hos legen for å sjekke at man er velbehandlet, det vil si at dosen av stoffskiftemedisinen Levaxin er riktig.
­– Da bør TSH være i normalområdet, og aller helst i nedre del av dette – det vil si mellom 0,5 og 2,5 mlU/l, sier Grimnes.

Problematisk om man blir uplanlagt gravid med lavt stoffskifte?
– Det går som regel fint selv om man ikke er velbehandlet fra starten av. Man bør imidlertid sjekke stoffskifteprøvene så snart det er mulig om man oppdager at man er blitt uplanlagt gravid og det er lenge siden stoffskifteprøvene ble kontrollert, sier hun.

Økt behov for medisin i svangerskapet
Grimnes forteller at dosen Levaxin skal økes med det samme man oppdager graviditeten.
– En enkel tommelfingerregel er å øke fra 7 til 8 dagsdoser per uke. Det vil si at om du brukte 100 mcg daglig før du ble gravid – altså 700 mcg i uken, øker du til 800 mcg i uken. Da kan du for eksempel ta to tabletter mandag og én tablett de andre dagene. Dosen vil fordele seg utover, slik at det går helt fint å ta det på den måten, sier Grimnes.

De som vet at de er overbehandlet fra før, trenger ifølge Grimnes ikke å øke Levaxin-dosen – men heller avvente svar på blodprøvene.

– Dosene må økes videre i svangerskapet ut ifra prøvesvar. Ofte ender man med 50 til 80 prosent høyere dose enn før svangerskapet, men det er individuelt. Ved alvorlig lavt stoffskifte kan det være behov for ekstra oppfølging av fosteret, men det er få som klarer å bli gravide med ekstremt lavt stoffskifte, forteller Grimnes.

Går som regel fint med både svangerskap og fødsel
Grimnes sier at lavt stoffskifte vanligvis ikke vil by på ekstra utfordringer gjennom graviditet og fødsel. De fleste vil ikke trenge ekstra oppfølging utenom vanlig svangerskapsomsorg hos jordmor og/eller lege, og det er ikke vanlig å bli sykmeldt som følge av stoffskifteproblematikk.
– Men den gravide må ta blodprøver hver måned fram til uke 30, fordi behovet for stoffskiftehormon (Levaxin) vil øke utover i svangerskapet. Dosene må derfor ofte økes en god del. Man bør også kontrollere prøvene minst én gang i siste trimester, sier hun.

En sjelden gang kan det være behov for intravenøs behandling med stoffskiftehormon.
– Dersom man har såpass uttalt svangerskapskvalme at man ikke klarer å holde på tablettene, kan dette være et tiltak for å sikre at barnet får tilstrekkelig med stoffskiftehormon i fosterlivet, sier Grimnes.

– Vil lavt stoffskifte kunne påvirke fosteret? Er det i så fall på grunn av medisiner man går på?
– Medisinene påvirker ikke. Tvert imot er det jo de som sørger for at barnet får stoffskiftehormon i første del av svangerskapet til de kan produsere hormoner selv, sier Grimnes.

Hun sier imidlertid at man ikke bør bruke T3-produkter i første del av svangerskapet. T3 finnes blant annet i Liotyronin og en del ekstrakter fra animalsk tyroidea som Erfa, Armour med flere. Årsaken er at fosteret først og fremst nyttiggjør seg T4.
– Dersom man bruker slik medikasjon fra tidligere, bør man bytte over til ren Levaxin-behandling før graviditet, sier Grimnes.

Etter fødselen
Etter fødselen må dosen Levaxin reduseres igjen, men kanskje ikke helt til det man brukte før man ble gravid. Dette er fordi vekten ofte øker en del i svangerskapet, og behovet for medisiner derfor er større.
– Stoffskiftet bør dessuten kontrolleres med blodprøver på seksukerskontrollen etter fødselen, sier Grimnes.

Det er ikke vanlig å få for høyt stoffskifte etter fødselen, før man reduserer medisinmengden.
– Nei. Dersom man reduserer Levaxin-dosen med det samme man har født, unngår man dette. Men skulle mor ha høyt stoffskifte den første tiden etter fødselen, er det ikke skadelig for barnet, sier Grimnes.

– Kan barnet arve mors stoffskifte eller få lignende stoffskiftesykdommer?
– Ofte er det autoimmun sykdom som gir hypotyreose (lavt stoffskifte). Vi vet at anlegg for autoimmun sykdom til en viss grad er arvelig, og det er nok derfor en økt risiko for autoimmune sykdommer – både høyt og lavt stoffskifte – hos førstegradsslektninger, inkludert barn, sier Grimnes.

Kilder:
Endokrinolog Guri Grimnes ved Universitetssykehuset Nord-Norge
Veileder i fødselshjelp (2020)
nhi.no
Stoffskifteforbundet

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?