I Norge har man et føre-var-prinsipp når det gjelder gravide og vaksiner. Men selv om man i utgangspunktet er tilbakeholdne med vaksinering i svangerskapet, er det noen vaksiner du bør ta. Og noen du kan ta, selv om det beste er å ta dem før du blir gravid.

Disse vaksinene bør du ta i graviditeten

Helsemyndighetene anbefaler alle gravide å ta to vaksiner: mot sesonginfluensa og korona. Årsaken er at gravide har større sjanse for alvorlig forløp av disse sykdommene enn de som ikke er gravide.

Influensavaksine:

Risikoen for alvorlig sykdom og komplikasjoner øker mot slutten av svangerskapet. Inaktivert influensavaksine anbefales til alle gravide i 2. og 3. trimester. Gravide som tilhører en av de andre risikogruppene for alvorlig influensa, eller en av de øvrige målgruppene for vaksinasjon (husstandskontakt, svinerøkter, helsepersonell) anbefales vaksine også i første trimester. Formålet med anbefalingene er å beskytte mor og dermed også barnet de første levemånedene.

Koronavaksine:

Selv om den absolutte risikoen er lav, har gravide en høyere risiko enn ikke-gravide kvinner på samme alder for å utvikle et alvorlig forløp av covid-19. FHI anbefaler grunnvaksinasjon til alle gravide som ikke enda er grunnvaksinert mot korona. Dette gjelder uavhengig av trimester. Gravide anbefales også oppfriskningsvaksine. Dette er særlig viktig for kvinner som er gravide i andre og tredje trimester hvor det er gått mer enn 20 uker siden andre dose, og i første trimester dersom det foreligger tilleggssykdom hos den gravide. Det er ikke noe som tyder på at koronavaksine har negativ effekt på graviditeten eller fosteret.

Disse vaksinene kan du ta

Difteri-, stivkrampe-, kikhoste- og poliovaksine:

Noen vaksiner vi tar som en del av barnevaksinasjonsprogrammet er vaksiner som bør friskes opp med en oppfriskningsdose cirka hvert tiende år, slik som vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Planlegger du å bli gravid, og det er lenge siden du har tatt denne vaksinen, kan det være lurt å ta den før du blir gravid. (Alle vaksinene kan gis samlet i én sprøyte som kombinasjonsvaksine.)
– Men skulle du være uheldig og bli bitt av et dyr mens du er gravid, og det er indikasjon for for eksempel stivkrampevaksine, kan du ta vaksinen. Det er ingen holdepunkter for at noen av disse vaksinene skader fosteret, sier lege Helena Niemi Eide ved Folkehelseinstituttet (FHI).

I noen land gis også vaksiner til gravide for å forebygge sykdom hos den nyfødte. Det gjelder blant annet vaksine mot stivkrampe og mot kikhoste.

Hepatitt A:

Hepatitt A er en akutt sykdom, og når sykdomsforløpet er over så er man immun og ferdig med den. Hepatitt A smitter via vann og mat, og finnes i mange land utenfor Vest-Europa.
­– Barn som vokser opp i disse landene er ofte immune, siden de blir smittet som små – og ikke blir noe særlig preget mens de er syke. Større barn og voksne kan få leverbetennelse, og det er en sykdom man bør unngå i svangerskapet. Det er økende erfaring med vaksine til gravide, og det foreligger ingen mistanke om at vaksinen er skadelig for fosteret, sier Eide.

Hun forklarer at gravide som er vokst opp i Norge, men som har opprinnelse fra et land hvor hepatitt A er vanlig, ikke må tenke at de er trygge om de reiser til opprinnelseslandet.
– For så lenge de ikke har vokst opp der, vil de ikke ha blitt utsatt for smitten og blitt immune mens de var små – og kan derfor bli syke om de smittes. Skal gravide ut på en slik reise, bør de ta kontakt med lege på forhånd, sier Eide.

Hepatitt B:

Hepatitt B i svangerskapet er en svært alvorlig sykdom, både for mor og barn.
– Blir du smittet med hepatitt B, kan du få akutt leverbetennelse eller en kronisk, livsvarig infeksjon – som kan gi skrumplever og leverkreft. Jobber du for eksempel som helsepersonell, og har risiko for å stikke deg på nåler, bør du være vaksinert. Mange må ta hepatitt B-vaksine før de starter i jobber hvor dette kan være en risiko, sier Eide.

– Er du gravid og ikke tidligere vaksinert mot hepatitt B, og du er utsatt for smitterisiko fra nærkontakter, bør du vaksineres, sier hun. Hepatitt B kan få alvorlig forløp hos gravide.

I FHIs vaksinasjonsveileder for helsepersonell heter det at «ved høy smitterisiko innebærer vaksinasjon mindre risiko enn å være uvaksinert».

Levende versus ikke-levende vaksiner

Vaksiner kan være laget av levende svekkede virus og bakterier, ikke-levende virus og bakterier eller subenheter, hvor deler av mikroben brukes som vaksine i stedet for hele mikroben. De levende svekkede vaksinene består av virus eller bakterier som er blitt svekket ved langvarig dyrking i kultur, vanligvis i flere år, slik at de har mistet sin sykdomsfremkallende evne. En slik vaksine kan formere seg i kroppen, men går vanligvis til grunne etter noen få celledelinger. De gir god immunrespons og man trenger vanligvis bare én dose.

Man gir vanligvis ikke levende, svekkede vaksiner til gravide. Eksempler på levende vaksiner er vaksine mot gulfeber, meslinger og kusma (MMR). Det er imidlertid ikke beskrevet fosterskade etter MMR-vaksine eller røde hunder-vaksine til gravide.

Ikke-levende vaksiner framstilles ved at virus eller bakterier dyrkes i kultur og deretter drepes (inaktiveres) med varme eller kjemikalier. Denne typen vaksiner formerer seg ikke i kroppen, og derfor trengs vanligvis flere doser. Vaksiner mot hepatitt A, hepatitt B, rabies og kolera er eksempler på ikke-levende vaksiner. Også influensavaksinen havner i denne kategorien.

mRNA-vaksinen mot korona er laget ved hjelp av en teknologi som ikke er brukt i utviklingen av vaksiner tidligere.

Reisevaksiner: Tenk over hvor du drar

Dersom du ikke skal feriere i utlandet, er det lite aktuelt å tenke på flere vaksiner. Men skal du dra til ut av landet, er det veldig viktig å vurdere hvor du skal reise – og hvilken risiko det er for smitte i landet du skal til. Smitterisikoen for ulike sykdommer varierer fra land til land, og Eide sier det er stor forskjell på om du for eksempel skal reise til et nordisk land eller et land med lav levestandard i tropiske strøk.

– Du må ta en totalvurdering og vurdere risikoen ved å reise. Da gjelder det ikke bare sykdommer man kan vaksinere seg mot, men også forhold rundt mat, vann og hygiene. Det er for eksempel mange land med høy risiko for å bli smittet av toxoplasmose. I noen land er det malaria, og i utgangspunktet fraråder vi gravide å reise til steder med mye malariasmitte med mindre det er helt nødvendig, sier Eide.

– Men det er for eksempel større risiko ved å dra til den Demokratiske Republikken Kongo enn Peru, siden det er mindre malaria i Sør-Amerika enn i Afrika, samt at den mest alvorlige malariaformen (P. falciparum) dominerer i afrikanske land. I tillegg er risikoen forskjellig avhengig av om du drar til en by eller landsbygda, forklarer Eide.

Hun sier man bør ta kontakt med lege/vaksinasjonskontor for å få hjelp til å vurdere smitterisikoen opp mot risikoen ved vaksinasjon før du reiser.

Oppdaterte reiseråd fra FHI

Skal du ut og reise, har FHI oppdatert sine reiseråd etter koronapandemien:
Reiseråd ved utenlandsreiser
Aktuelle reisevaksiner

– Er det stor smitterisiko, bør du vaksinere deg

Eide sier det er viktig å vaksinere seg hvis man trenger det.
– Hvis du er gravid og må reise til et gulfeberområde, bør du diskutere dette med lege før avreise. Gulfebervaksinen er laget av levende, svekkede virus som i utgangspunktet gravide ikke bør ta, men vaksinen kan likevel være aktuell for gravide som må oppholde seg i gulfeberområde, sier hun.

– Og skulle du for eksempel bli bitt av en gatehund i Thailand eller andre land hvor det er risiko for rabies, bør du ta vaksine mot rabies i etterkant, sier Eide.

Andre reisevaksiner, som for eksempel tyfoidvaksiner og japansk encefalittvaksine, bør ifølge vaksinasjonsveilederen som hovedregel unngås i svangerskapet. Ved stor smittefare kan vaksinasjon likevel være aktuelt. I hvert enkelt tilfelle bør den reelle smitterisikoen – og nødvendigheten av å reise – veies mot den teoretiske risikoen vaksinen innebærer.

Hvis man som gravid velger å reise til et område med stor smitterisiko for sykdommer det finnes vaksine mot, vil det å ta vaksiner oftest innebære mindre risiko for mor og foster, enn risikoen ved å få sykdommen det vaksineres mot.

Kilder:
Lege Helena Niemi Eide, FHI
Vaksinasjonsveileder for helsepersonell, FHI
Prinsipp for vaksinasjon, FHI

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?