Vesle Runa hadde ikke tid til å vente de tre timene det tok mamma å reise til sykehuset. Hun kom til verden i ambulansen halvveis på strekningen. – Dyr får ikke føde under transport, men det får mennesker, raser jordmoren som tok imot henne.

Sist oppdatert: 30. april 2013

Cecilie Skarvik Jakobsen ringte til ambulansen så snart hun kjente at vannet gikk. Hun fikk ordnet med barnevakt til datteren på nesten tre, og var klar da ambulansen kom en halvtime senere. Det var først da hun ble spent fast til båren at hun kjente riene. Mannen kjørte i deres egen bil bak ambulansen.

Ønsket seg alt av smertelindring
I fødebrevet til sykehuset hadde Cecilie skrevet at hun ønsket alt hun kunne få av smertelindring. Men i ambulansen var det ingenting. Smertene ble intense, og det var ubehagelig å ligge fastspent på ryggen. I tillegg ristet og humpet ambulansen på veien mot sykehuset. På fjellovergangen ringte de til brøytebil, men ettersom det var lite trafikk nattestid, klarte de å kjøre midt i veien og kom seg gjennom. Men så kom pressriene.

– For meg var det en lettelse da pressriene kom. Jeg så mørkt på å skulle ligge med så intense smerter i halvannen time til, forteller Cecilie.

Les også:

Hvis du ikke rekker føden…

Nina valgte hjemmefødsel

Alt om smertelindring

Steigen fødestue

Oppstart i 1957, lagt ned i 2011.

Var rundt 40 fødsler i året i begynnelsen, men tallet gikk gradvis nedover. Etter hvert kom det krav fra helsemyndighetene om minst 40 fødsler årlig for å drifte ei fødestue. Fødestuen i Steigen fikk dispensasjon hvert år på grunn av lang avstand til Bodø. Fødselstallet fortsatte å gå nedover, og med nye strengere krav til forsvarlighet, måtte fødestua legges ned.

Som følge av samhandlingsreformen ble det innført følgetjeneste slik at jordmor blir med ambulansen til sykehuset. Jordmødrene som tidligere hørte til Steigen fødestue har vaktordninger for tre kommuner – Steigen, Hamarøy og Tysfjord.

Det er cirka tre timers reisevei til fødeavdelingen i Bodø.

Trangt om plassen
Det var ingen holdeplasser i nærheten, så ambulansen stoppet like godt midt i sitt kjørefelt. Jordmor gjorde seg klar til å ta imot babyen, den ene ambulansemedarbeideren kom bak for å assistere, og den vordende pappaen ble invitert inn.

– Jeg følte meg i trygge hender hos jordmor Bjørg og ambulansepersonellet, men mannen min har fortalt i ettertid at han så seg om etter steder legehelikopteret kunne lande dersom noe skulle skje, sier Cecilie.

Båren i ambulansen kunne ikke snus, så Aalstad måtte krøke seg sammen mellom båren og døren for å ta imot babyen. Både hun og Cecilie er enige om at det var fryktelig dårlig plass. Å ha døren åpen var uaktuelt på grunn av kulden ute.

Hjelpen er langt unna
– Ambulansefødsel er en heftig opplevelse når det skjer. Både for den fødende og meg som jordmor. Heldigvis har det går det som regel fint, men det er ingen drømmefødsel, sier Aalstad.

Det er oftere flergangsfødende som ikke rekker fram til Bodø. Selv om det var for få fødsler til å holde Steigen fødestue operativ, savner Aalstad den roen de hadde der. Og en tre timers kjøretur er heller ikke gunstig for kvinner i fødsel.

Her er Cecilie og Runa trygt på sykehuset i Bodø.På vei mot Bodø må ambulansen over en fjellovergang, og i dårlig vær karakteriserer Aalstad turen som grusom. Noen ganger må også ambulansen vente på brøyting eller kjøre sakte på grunn av dårlige kjøreforhold. Da blir en allerede lang reise enda lengre.

– Vi må improvisere best mulig. Det er ikke gode arbeidsforhold, de fødende må ligge på ryggen og vi tar imot barn i en forvridd stilling, sier hun.

Det verste mener Aalstad likevel er frykten for komplikasjoner under fødselen.

– Som jordmor vet jeg jo alt som kan skje. Om ungen blir sittende fast på vei ut, hva gjør vi da? Vi trener to ganger i året på vanskelig skulderforløsning, seteleie og gjenoppliving. Men det er mye som kan skje, og da er vi langt fra alt, sier hun.

Selv med potensielle farer i bakhodet klarte Aalstad å gi Cecilie den tryggheten hun trengte.

– Det gikk bare 2 ½ time fra vannet gikk til hun var ute. De kalte det styrtfødsel, men jeg syntes ikke det var så dramatisk. Jeg sitter igjen med en god fødselsopplevelse til tross for omstendighetene, sier Cecilie.

Vesle Runa kom trygt til verden i ambulansen. Den nybakte pappaen fikk klippe navlestrengen, og Cecilie fikk datteren på brystet. Men snart måtte de reise videre til sykehuset, og pappen skulle kjøre videre i sin bil.

– Han fikk en reaksjon da, og måtte stoppe opp litt og for å komme seg før han kunne kjøre videre.

Les også:

Når trykketrangen melder seg

Rumpa forteller om fremgang i fødselen

OMG! Jeg fødte nettopp i bilen

Ikke godt nok fødetilbud
Sonja Irene Sjøli er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Hun er også jordmor. Hun var selv saksordfører da Stortingsmeldingen om svangerskap, fødsel og barselomsorg ble behandlet og vedtatt i Stortinget våren 2009. Men hun synes Regjeringen ikke har fulgt godt nok opp.

- Jeg har fått flere tilbakemeldinger på dette, og har også tatt det opp med statsråden ved flere anledninger. Da har jeg blitt forsikret om at tilbudet er forsvarlig og godt nok. Men det vet best kvinnene og jordmødrene som står i det. Jeg har en mistanke om at denne sentraliseringen har en økonomisk begrunnelse, sier Sjøli.

Hun mener at både avstander og klimaforhold bør tas i betraktning når fødetilbud vurderes og planlegges. Den tendensen til sentralisering vi ser nå, mener Sjøli ikke er i tråd med Stortingets vedtak om svangerskap og fødselshjelp.

- Kvinner i distriktene har mange steder ikke et godt nok fødetilbud eller jordmortjeneste, sier hun.

Ingen sikring av babyen i ambulansen
Cecilie var lettet over at babyen var kommet til verden, og nøt den magiske stunden med datteren. Hun hadde fullt fokus på Runa, ikke settingen rundt. Den vesle babyen tok mammas bryst på vei mot sykehuset, men for å amme, kunne ikke Cecilie være fastspent. De hadde det fint sammen under den varme dyna, men Cecilie syntes det var litt rart at den vesle nyfødte lå løst oppå henne.

– Ambulansen kjørte rolig, men det er jo et paradoks at det er et krav at jenta vår var sikret på kjøreturen hjem fra sykehuset, og ikke til, sier hun.

Cecilie vet ikke helt hvordan det skulle være løst. Hun satte stor pris på å kunne kose med sin nyfødte datter, og ikke måtte gi henne fra seg for å ligge i en bag eller bilstol.

Jordmor Bjørg Aalstad med vesle Runa i armene sine. Her på sykehuset i Bodø.– Jeg tenkte ikke så mye på det der og da, men kjente litt i armene da vi kom fram til sykehuset. Jeg hadde holdt henne godt fast, ja, forteller Cecilie.

Selv om fødsel i ambulanse ikke er så uvanlig i Cecilies hjemtrakter, er det unektelig en spesiell opplevelse for de det gjelder. Og ambulansepersonellet kom innom med en liten bamse til Runa. Cecilie hyller de to som kjørte ambulansen den natten, og synes de gjorde den flott innsats.

Hva om ambulansen kjører av veien?
Aalstad er bekymret for sikkerheten til mor og barn når babyen kommer til verden flere timer fra sykehuset. Hun har allerede meldt fra om at nyfødte bør sikres i ambulansen.

– Fødselen er overstått og alt har gått bra. Og så er det bilsikring som gjør opplevelsen utrygg. Hva om babyen faller ut av mors armer, eller ambulansen kjører av veien mens mor og barn ligger løst, spør hun.

Aalstad har selv opplevd å måtte holde en nyfødt fordi den nybakte moren var så sliten etter fødselen.

– Jeg hadde jo bilbelte på, men den vesle babyen lå løst i armene mine, sier hun.

Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli er enig med Aalstad.

– Å føde i ambulansen er langt fra noen ideell situasjon, hverken for mor, barn eller jordmor. Det er en nødsituasjon. Aalstad har et viktig poeng når hun påpeker at det nyfødte barnet ikke er godt nok sikret. Jeg er selv jordmor, og har stått i slike situasjoner, så det kan jeg skrive under på, sier Sjøli.

Les også:

Slik velger du riktig bilstol

– Velg bakovervendt sete

Transportfødsler:

I 2011 var det 145 fødsler under transport. Det utgjør 0,24% av alle fødsler. I tillegg ble 168 barn født hjemme uten at det var planlagt.

Lite fokus på ambulansefødsler
Aalstad savner fokus på fødsel under transport. I forbindelse med nedleggelse av fødestuer, er fokuset på at det er uforsvarlig å beholde små fødesteder på grunn av bemanning og erfaring hos dem som jobber der.

– Det er ikke så mange som tenker på at nedleggelser fører til store avstander, og flere transportfødsler. Jeg tenker at det er tryggere å føde på en liten fødestue enn i en ambulanse, sier hun.

Selv har jordmor Bjørg Aalstad tatt imot åtte barn i ambulanse.

Flest ambulansefødsler på Østlandet
– Uventede fødsler i biler; privatbil eller ambulanse, er ingen ønsket eller planlagt situasjon. Ambulansepersonell er spesialtrente med særlig kompetanse på aktutte hendelser. De har også kompetanse i fødselshjeøp. Men gravide er sannsynligvis lite forberedt på en slik situasjon, og Helsedirektoratet har forståelse for at det oppleves dramatisk, sier divisjonsdirektør Cecilie Daae i Divisjon for spesialisthelsetjenester ved Helsedirektoratet.

– Erfaring viser at transportfødsler skjer sjelden, og uavhengig av avstand til fødeinstitusjon. Det er derfor lite trolig at alle transportfødsler kan unngås. Det er ofte raske og ukompliserte fødsler som skjer slik. Men for kvinnen og hennes partner vil det jo like fullt oppleves dramatisk. En trygg fødselshjelper i form av jordmor vil kunne berolige kvinnen og gi tilfredsstillende faglig assistanse, sier hun.

Hun viser til statistikk fra 2010 som viser at flest kvinner fødte underveis til Oslo Universitetssykehus og Ahus. Det året var det 193 transportfødsler, 69 av dem i Helse Sør-Øst.

– Alle kvinner, også i distriktene, skal ha et godt fødetilbud. Der det er lange avstander til fødeinstitusjon må man planlegge fødselene grundig, særlig der man kan mistenke komplikasjoner eller behov for ekstra oppfølging. Det er også krav om følgetjeneste med vaktberedskap av kvalifisert personell. Tjenesten skal omfatte en reell mulighet til å følge kvinner i aktiv fødsel til fødested, eller gi en faglig vurdering før kvinnen reiser til fødeavdelingen. Jordmor kan ta imot barnet dersom fødselen skjer underveis, sier Daae.

Hun kjenner ikke til at problemstillingen rundt at barnet er usikret i ambulansen har vært drøftet i fagmiljøene.

– Det er viktig å unngå at det nyfødte barnet blir nedkjølt. Barnet legges vanligvis på morens bryst med varme tepper over for å forhindre dette, sier Daae.

På lappen på Runas seng står det: "Jeg hadde det travelt og ble født i ambulansen".Fødested: kommune uten fødeavdeling
Runa kom til verden ved Kjelvik gård i Sørfold. Det er også oppgitt som fødested på fødselsattesten hennes.

– Det er et øde sted, et ingenmannsland uten bebyggelse. Vi har en god historie å fortelle til henne der, og kommer nok til å stoppe på veien ved Kjelvik gård og vise hvor hun er født, sier Cecilie.

Vesle Runa har allerede fått tilnavnet turbojenta, og deler benevnelsen med ei nabojente som kom til verden i ambulansehelikopter fem uker før termin.

Mulig å reise til fødestedet før termin
Med førstemann vurderte Cecilie å reise til Bodø i forkant for å slippe å reise i ambulanse med rier. Men oppholdet blir ikke dekket, og ettersom det hadde gått fint en gang før, vurderte ikke Cecilie det så nøye da nummer to var på vei. Men å reise inn en uke før termin hadde heller ikke vært til noe hjelp, for Runa kom til verden elleve dager før termin.

– Skulle det bli en til, reiser vi nok til Bodø i god tid. Jeg tar ikke sjansen på å føde i ambulanse en gang til, avslutter hun.

Hva synes du om artikkelen?