– Holdningene rundt setefødsel har endret seg veldig de siste årene, sier jordmor Ragna Larsen ved Mamastork i Stavanger.

– Da jeg var nyutdannet for 20 år siden siden var vaginal fødsel en selvfølge. For noen år siden ble det gjennomført en internasjonal studie som belyste risikoen ved setefødsler, og man gikk da over til å nærmest kategorisk anbefale keisersnitt. Men i dag er vi mer oppmerksomme på at kompetansen på norske sykehus er så høy at den undersøkelsen ikke gjenspeiler våre forhold. Dersom bekkenet er stort nok og det er medisinsk god kompetanse på sykehuset, ligger alt til rette for en vellykket setefødsel.

Forsøker først å snu barnet
Det er en del kriterier som skal være på plass for at man overhodet vurderer å tilby kvinner å føde vaginalt når barnet ligger i seteleie.

– Hvis barnet ligger i sete i uke 36, vil man først forsøke å snu babyen fra utsiden. Dette lykkes i rundt halvparten av tilfellene. Der det ikke går, og mor fortsatt ønsker vaginal forløsning, vurderes mulighetene for det veldig nøye. Størrelsen på babyen blir estimert ved ultralyd. Førstegangsfødende får CT av bekkenet for å se på plassforholdene, men flergangsfødende som har født normalt før trenger vanligvis ikke en slik undersøkelse. Basert på funnene avgjør man om mulighetene for vaginal fødsel er til stede. Man kan si at størrelsen på bekkenet og størrelsen på babyen må samsvare. Hvis det gjør det, kan man føde vaginalt. Hvis ikke anbefales keisersnitt.

Larsen understreker også viktigheten av kompetansen ved sykehuset der fødselen skal foregå.

– Setefødsler skal bare foretas ved spesialavdelinger, ikke ved fødestuer eller lignende. Er man i tvil, kan det lønne seg å ta en prat med sykehuset på forhånd. Hør hvor mange setefødsler de har og hvilke erfaringer de har gjort seg før du tar et endelig valg.

Hva er risikoen med en setefødsel?

Det man er mest redd for ved en setefødsel, er at det skal ta lenger tid enn ønskelig når babyens hode skal fødes på slutten av trykketiden.

– Når kroppen er født, og hodet er igjen inne i mor, er navlesnoren litt under press. Da er det vesentlig at hodet kommer raskt ut, slik at barnet ikke mister oksygen. Derfor er det alltid en erfaren lege som forløser barnet, og som kan alle teknikker for at dette skal skje raskt. En sjelden gang må man også bruke tang. Hos de aller fleste kommer babyen imidlertid ut på neste ri, og alt går helt fint med både mor og barn, understreker Larsen.

Oftere keisersnitt
Ved en setefødsel er det veldig viktig med gode og effektive rier, som gir god fremgang gjennom hele fødselen. Det er den beste måten å sikre gode rier også under trykkingen. Derfor er terskelen for å ta keisersnitt underveis i fødselen lavere enn ved fødsel i hodeleie.

– Gode rier og god fremgang er et kriterium for å få komme helt i mål med en vaginal setefødsel. Det betyr altså at sannsynligheten for keisersnitt underveis i en setefødsel er større enn ved en hodefødsel, da oftest på grunn av langsom fremgang.

– Epidural må til
– Det er veldig viktig at det er tett og godt samarbeid mellom fødekvinnen og de som skal ta imot barnet, særlig mot slutten av fødselen. Derfor anbefales også epidural ved vaginale setefødsler. Da får kvinnen god smertelindring, og det kan være enklere å hjelpe til på slutten når hodet skal ut. Noen, ofte flergangsfødende som har født normalt før, ønsker å føde uten epidural, og det er absolutt mulig. Det er noe man diskuterer og snakker om når man kommer inn når fødselen er i gang.

– Ofte to leger til stede i tillegg
En setefødsel er en større medisinsk begivenhet enn en normal hodefødsel. Det er ofte to leger til stede – slik at erfarne leger kan føre kunnskap videre til yngre kolleger – i tillegg til en erfaren jordmor og barnepleier. Barnet overvåkes, og mens jordmor har ansvar for fremgangen underveis, er det legen som tar imot barnet eller tar en eventuell avgjørelse om keisersnitt. Siden hodet, den største delen av kroppen, kommer sist, varer trykkedelen som regel litt lengre enn ved hodeleie.

Finnes det noen kjerringråd?
Man vet ikke sikkert hvorfor enkelte barn velger å legge seg til rette i seteleie før fødsel, men i følge British Medical Journal/FHI indikerer forskning at det kan være arvelig. I noen tilfeller er faktisk seteleie fremdeles uoppdaget ved termin. Men i de fleste tilfellene oppdages det av jordmor eller på ultralyd i god tid før fødselen.

– Det er ikke mye man kan gjøre hvis barnet først ligger i seteleie, men det finnes en del metoder for å snu barnet. Den medisinske er som nevnt å snu barnet fra utsiden, noe som gjøres på sykehuset. Akupunktur har også vist seg å være overraskende effektivt. Et gammelt kjerringråd har vært å legge seg på alle fire, stikke baken i været, og gynge på bekkenet. Gjør man dette hyppig mot slutten av svangerskapet, skal man visstnok stimulere barnet til å legge seg med hodet ned. Det kan i alle fall være verdt et forsøk, sier Larsen.

Hva synes du om artikkelen?