Å lese for barnet har så mange fordeler at man ikke kan la være. Kitt Sandvik dropper aldri lesestundene med datteren.
- Høytlesing styrker relasjonen mellom oss og binder oss tettere sammen.

Sist oppdatert: 14. juni 2010

– Da vi lanserte bøker for ni måneder gamle babyer i 1989, fikk vi mange positive reaksjoner. Inntil da hadde det vært vanlig å tenke at barn først ville ha utbytte av å bli lest for ved 2–3 årsalderen. Vi mente derimot at også babyer ville ha glede av å lese dersom bøkene passet barnets alder. Foreldre over hele landet tente umiddelbart på ideen. Foreldrenes rolle i leseopplevelsen ble også viet mer oppmerksomhet, sier Kitt Sandvik.
 
– Høytlesing har enorm betydning for barnets utvikling
Goboken er Norges eneste bokklubb med alderstilpassede bøker helt fra barnet er nyfødt, og Kitt forteller med innlevelse og glød hvorfor det er så viktig at alle barn blir lest for helt fra første stund. Hun holder seg oppdatert på tilgjengelig forskning både om barnets  utvikling og hjernens. Kitt siterer en studie som viste at barn som hadde blitt lest for tidlig, hadde hørt langt flere ord enn de som ikke hadde blitt lest for (Betty Heart og Tod Risley 2003). Flere andre studier har vist at barn som blir lest for før de er to år, får bedre språkforståelse, ordforråd og kognitive ferdigheter (bl.a. Raikes 2007). Høytlesing – og samspillet under lesestundene – har altså enorm betydning for barnets utvikling, foruten at det er veldig koselig og styrker båndene mellom foreldre og barn. Hos Kitt selv er lesestundene viktige for både henne og datteren.
 
– Høytlesing styrker relasjonen mellom oss og binder oss tettere sammen. Å lese er også å gi barnet språkets gave! Annabelle må  helst høre to bøker før hun legger seg – og det er ikke snakk om å droppe kveldslesingen en eneste gang. En av oss voksne tar oss alltid tid til å lese for henne. Høytlesing gir fantastiske stunder for samspill, og vi bruker disse stundene også til å prate om våre egne hverdager og opplevelser.
Det starter med lytting
For de minste barna er mors og fars stemme veldig viktig. Spedbarn lytter intenst, og barnets hjerne formelig vokser ved at hjernecellene lager koblinger når de lytter til språket.
 
– Fundamentet for språket legges allerede i de første månedene. Barnet elsker å lytte og kommunisere allerede fra det er bitte lite. For eksempel, når et nyfødt barn hører mors eller fars stemme, kan man ofte se begeistringen uttrykt gjennom raskere pust, veiving med armene, intens stirring og koselyder. Det samme kan vi oppleve når barnet får se bilder og former i bøkene. De minste babyene elsker kontraster, gjerne svart/rødt/hvitt og tydelige omriss. Tekster med rim og rytme som foreldrene enten kan lese eller synge, er også en favoritt hos de minste.
Kitt sier at på samme måte som mor ofte får nærhet til barnet ved amming, kan far oppleve nærheten ved å lese for barnet fra det er nyfødt. Samtidig gir han barnet en stor gave – naturlig og god språkutvikling.
– Etablerer man daglige lesestunder tidlig, vil barnet bli vant med det og forvente det på lik linje med påkledning, mating og stell. Begynner man med høylesing først når barnet er 1–2 år, må man ofte jobbe mye mer for å etablere gode lesestunder.
 
Kitt har selv erfart at lesing gir godt språk
Kitt har erfart hvilken forskjell regelmessig høytlesing har utgjort i språkutviklingen til sine egne barn. Med hennes yngste datter har bevisstheten rundt gode leseopplevelser vært en naturlig del av de daglige rutinene, og språket har kommet raskere, bedre og med et mye større ordforråd.
– Hun pratet med relevante, korte og forståelige setninger allerede da hun var 17–18 måneder. Sønnen min var atskillig senere med språkutviklingen og ble frustrert over ikke å bli forstått. I ettertid ser jeg at vi ikke var bevisste nok på betydningen av høytlesing og alle de gode samtalene man får i tillegg, selv om barn selvfølgelig også har forskjellig utviklingstempo. Å prate og lese mye med barnet før det er to år, er imidlertid kjempeviktig for alle barn. Barn som har blitt lest for regelmessig, vil også være bedre rustet når de skal begynne på skolen. Vi kan helt enkelt ikke la være å lese for barna! avslutter Kitt.
 
 
 

Kitts beste lesetips
Hva gjør foreldre til gode høytlesere, og hvordan skape gode lesestunder for de minste?  Kitt har mange tips og deler dem gjerne:
Høytlesing er samspill! Gode høytlesere er oppmerksomme på barnets signaler. Er barnet litt utålmodig eller urolig, så vær fleksibel og følg barnets tempo! Gi barnet tid til å reagere på det dere leser/hører.
 
Velg et godt tidspunkt! Høytlesing er ikke noe man skal haste med. Ha god tid og vær 100 prosent til stede. Velg gjerne tider da barnet er opplagt for denne type aktivitet og samspill, selv om noen tekster og bøker også kan leses for å få barnet til å sove.
 
Les regelmessig! Høytlesing bør bli en del av den daglige rutinen, da blir barnet vant til det og vil lære å elske disse stundene.

Finn en behagelig stilling! Sitt/ligg slik at barnet har mulighet til å se og ta på boken samtidig som dere kan ha øyenkontakt.
 
For den bitelystne! De aller fleste barn vil utforske alle ting med munnen. Da kan man gjerne velge bøker i stoff eller materialer som er egnet for dette. Hvis man imidlertid leser fra en kartongbok, er det lurt å gi barnet en annen leke eller bok det kan utforske med munnen mens dere sammen titter på og leser i kartongboken. En kartongbok vil gå i oppløsning dersom barnet tygger på den.
 
Velg fengende bøker! Bøker med fengende bilder, farger og kontraster vekker barnets oppmerksomhet. Velg også noen bøker som kan relateres til barnets eget liv.

Respondèr på barnets interesser! Hva er barnet ditt opptatt av? Veksle gjerne mellom å lese det som står i boken, og samtale med barnet.

Utnytt tonefallet ditt! Bruk tonefallet til å engasjere barnet ditt. Forskning viser at barn lærer ord 25 prosent raskere hvis man fenger barnet med stemmen, prater såkalt “babyspråk” – som det er helt naturlig for foreldre å bruke.

Bruk kroppsspråket ditt! Fang barnets oppmerksomhet med kroppsspråket ditt – dette styrker også barnets egen språkutvikling.
 
Kitt Sandvik er datter av Sandviks grunnlegger, Sigurd Sandvik. Hun var tidlig med i arbeidet med Spedbarnsboken og har jobbet fast i familiebedriften siden 1995. Hun var ansvarlig for utviklingen av Svangerskapsboken og stod for etableringen av Babyverden.no. Hun har også vært sjefredaktør i Goboken.
Barns utvikling har alltid ligget Kitts hjerte nærmest. Lenge var planen at hun skulle bli jordmor. Svangerskap, fødsel og de første leveårene er temaene hun er mest opptatt av, og dette har hun med brennende engasjement tatt med seg i utviklingen av familiebedriften. I dag er Kitt ansvarlig for strategisk konsept- og produktutvikling i Sandviks.
 
 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel– Å ikke amme er det beste valget jeg har gjort
Neste artikkelFlere tenåringer velger å beholde barnet
DEL