Mange bruker Skype og Facetime som kommunikasjonsmiddel for å holde kontakten med familie og venner som bor langt unna. Men fungerer det med små barn?

Det kan være utfordrende å holde kontakt med familie og venner som bor i andre land eller på en annen kant av landet. Tid og økonomi gjør ofte at man ikke kan besøke hverandre så ofte som ønskelig. Da kan medier som Skype være en god hjelp for å holde kontakten. Men vil små barn forstå hvem som er på skjermen, og vil de klare å kommunisere med dem og skape tilknytning?

Skype og Facetime vil ofte kunne fungere som midlertidige løsninger.

– Kommunikasjon gjennom Skype eller lignende vil være et bedre alternativ enn å ikke ha kontakt i det hele tatt. Dessuten er min erfaring at hyppig kontakt over Skype vil gjøre at man oftere besøker hverandre i virkeligheten, sier barnepsykiater Melanie Ekholdt Huynh.

skype
Barnespykiater Melanie Ekholdt Huynh. Foto: Nicolas Tourrenc

Kan man Skype med små barn?
– Er det én ting på skjerm babyer kan være med på, er det nettopp dette med å kommunisere med hverandre ved å bruke for eksempel Skype. Hvor mye kontakt de vil oppnå på skjerm kan variere etter hvilken relasjon barnet har til personen på skjermen, og hvilken alder barnet er i. Man vil nok uansett merke at man ikke får like god kontakt med et lite barn som med en voksen på skjerm, sier Ekholdt Huynh.

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen sier at Skype kan være en støtte for å ikke bryte ned en tilknytning som er etablert. Det kan øke barnets trygghet på at den voksne fortsatt er interessert i og opptatt av barnet, men den nærheten og omsorgen barn trenger vil de ikke kunne få på samme måte gjennom Skype.

– Hvis begge foreldrene reiser bort samtidig, er barnet mer utsatt for å føle seg forlatt. Skype er i slike tilfeller absolutt verdifullt. Jeg anbefaler ofte foreldre som skal reise bort å forsøke å bruke Skype eller lignende. Men barnet vil jo ikke kunne krabbe opp på den voksnes fang for å få kjærtegn, så Skype er ikke en fullgod erstatning, sier Gerhardsen.

skype
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. Foto: Inger Marie Grini

Hva skal til for at et lite barn knytter seg til deg?
Hun mener at barn vanligvis bygger et hierarki i tilknytningen de første årene, der de har en hovedtilknytningsperson. En tilknytningsperson er en som barnet søker mot, spesielt i tilfeller når det blir redd, stresset eller har vondt.

– En fremmed kan være morsom, men det er ikke det viktigste om den lille er sulten, trøtt eller skvetter. Vi ser at jo mer usikkert eller urolig barnet blir, jo mer vil det søke mot hovedtilknytningspersonen. Det er derfor ekstra viktig for barnet at den personen ikke er borte lenge av gangen. Er person på skjerm vil ikke kunne opprettholde sin posisjon som hovedtilknytningsperson over lengre tid gjennom Skype. For å bygge tilknytning hos sped- og småbarn, trenger de fysisk tilgjengelighet de første årene. Det vil si at den voksne må være mye sammen med spedbarnet for at tilknytningen skal bli trygg, og for å vedlikeholde den, sier Gerhardsen.

skype
Professor i pedagogikk Rune Johan Krumsvik. Foto: Hans Jørgen Brun

Forstår barna hvem som er på skjermen?
Det vil være individuelt når barnet vil forstå hvem som er på skjermen.

– Elisabeth McClure ved Georgetown University har skrevet en doktoravhandling om relasjonelle forhold og videosamtaler. Hennes forskning viser at babyer fra 6-12 måneder oppfatter forskjellen på et vanlig barne-tv-program og en videosamtale med for eksempel sin bestefar. Og det viser seg at babyer er i stand til å fange opp om en voksen responderer til dem eller ikke i sanntid via videosamtaler, sier professor i pedagogikk Rune Johan Krumsvik ved Universitetet i Bergen.

Ofte vil kommunikasjon over skjerm fungere bedre jo eldre barnet er.

– Fra halvannet år kan det fungere lettere, og med toåringer opplever flere at det fungerer godt, sier Gerhardsen.

Barn vil ofte forstå mer av hva som foregår og hvem de har kontakt med når de har kommet langt i språkutviklingen.

– Før barn har lært verbalt språk, bruker de gjerne hele kroppen for å lettere gjøre seg forstått. Dette vil bli vanskelig over skjerm. Dermed vil det bli lettere når barnet kan forklare hva det mener med ord, sier Ekholdt Huynh.

Å få og beholde barnets oppmerksomhet
De voksne kan ofte ha stor glede av å se barna på Skype, men husk å skille mellom hva de voksne synes er kjekt og hva barna synes.

– Hvis barnet enten blir passivt eller urolig, og foreldrene ikke oppnår kontakt med det, er barnet mest sannsynlig lei. Da bør vi lytte til barnet og gi det pauser, sier Gerhardsen.

Selv om barnet kan bli lei, betyr ikke det at det ikke vil ha kontakt med deg.

– Det er viktig at den voksne ikke på noen måte viser at den blir såret eller maser på barnet om at det ikke virker interessert, sier Gerhardsen.

Gerhardsen forklarer at barnet kanskje forstår hvem som er på skjermen, men ikke nødvendigvis at de kun vil være der en kort stund, for så å logge av.

– Oppmerksomheten til barn trekkes ofte mot ting som skjer. Hvis det for eksempel er en måkebil utenfor vinduet, vil den gjerne virke mye mer interessant der og da, ettersom barnet ikke forstår at samtalen på Skype kun er en samtale her og nå, sier hun.

Gerhardsen forteller at litt større barn kan reagere med sinne og vise tydelig at det ikke ønsker å snakke med personen.

– Noen barn vil være såret over å være forlatt, og kjenne motvilje mot å snakke med den voksne som tydeligvis bare vil ha kontakt når det passer han/henne. En to-treåring kan derfor reagere med å gå vekk, selv om det har grått etter den voksne for kort tid siden, sier hun.

De barna som ikke virker interessert trenger kanskje bare litt tid.

– Er barnet uinteressert der og da bør den voksne som er med barnet, og den som er på Skype fortsette å prate, slik at barnet hører stemmen, og hører at tonen mellom de voksne er god, anbefaler Gerhardsen.

Lag rutiner for Skype-møtene
Det kan være lurt å avtale faste tidspunkt for når dere skal skype. Særlig om det er noe som skal skje jevnlig.

– Det kan være fint for barnet å ha noe å se frem til, og det er viktig for at det skal føle trygghet. Når den voksne kobler seg på igjen som planlagt neste gang, viser den at det gikk greit at barnet ikke virket så interessert eller glemte å fokusere på skjermen. Barnet kan lett føle seg straffet hvis den voksne gir fort opp, sier Gerhardsen.

Bør prioritere besøk ofte
Selv om Skype kan være en fin måte å holde kontakten for en periode når det å møtes ikke er mulig, kan det aldri erstatte fysisk nærvær.

– Videosamtaler kan ikke erstatte den form for kommunikasjon som fysisk nærvær gir og de relasjonelle bånd som knyttes i livets startfase. Dette gjelder særlig i de nærmeste relasjonene. Har man mulighet, bør man prioritere besøk så ofte som mulig, anbefaler Krumsvik.

Barn oppsøker gjerne fysisk kontakt og nærhet med andre mennesker.

– De minste liker kanskje å løpe til bestefar å krabbe opp i fanget hans. De vil ofte ha kroppslig kontakt, som for eksempel klemmer og kos. Dette kan gi barnet en tilfredstillelse og innvendig ro. Dette mistes på skjerm, sier Ekholdt Huynh.

Kan fungere som et godt alternativ
Krumsvik mener at videosamtaler kan være et godt supplement når det av naturlige årsaker ikke er mulig å fysisk være sammen med barnet hele tiden.

– For eksempel kan en toppidrettsutøver som har 150-200 reisedøgn i året oppleve dette som et kjærkommet verktøy for å kunne se barnet nærmest daglig via Skype eller Facetime, sier han.

Hva synes du om artikkelen?