Gudmor og gudfarHva en legger i ordet gudmor og gudfar varierer. Noen sier at gudmor eller gudfar er den personen som bærer barnet til dåpen, mens andre kaller alle faddere for gudmor eller gudfar. Det er alltid en person som tar lua av ved døpefonten. Noen kaller denne personen for luefadder. Men alle faddere regnes som like viktige og likestilte.
DåpssamtaleDet er vanlig å ha en samtale med presten i forkant av dåpen. Her får dere informasjon om hva dåpen er, hva som skjer på selve dåpsdagen og verdiene som følger i hverdagen.
Hva velger folk?
I 2020 ble 23.0822 barn i Norge døpt. Dette tilsvarte 45,0 prosent av antall fødte.
I løpet av en treårsperiode var dette en nedgang på 8,6 prosent.Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Humanistisk navnefest ble startet opp som et grasrotinitiativ i 1988. Rundt 2000 navnebarn ønskes hvert år velkommen til verden, og siden oppstarten har over 40.000 barn feiret navnefest i regi av Human-Etisk Forbund.Kilde: Human-Etisk Forbund
Podcast: Hvordan finne det perfekte navnet til babyen
Navnefest
Navnefest er en seremoni i regi av Human-Etisk forbund. En humanetisk navnefest er en feiring av at et barn er født og får sitt eget navn, og familie og venner får ønsket et barn velkommen til verden. Human-Etisk Forbund sier at foreldrene tar barnet med for at familie og venner skal få hilse på barnet og for at navnet skal bli «offentlig» kjent. Heller ikke navnefesten har noe å si for den formelle navngivningen.Hvem?Du må ikke være medlem av Human–Etisk Forbund for å kunne ha humanistisk navnefest. Men er du medlem, får du rabatt. Prisen varierer fra fylke til fylke, så du bør kontakte ditt lokale kontor.
SeremoniSeremonien varer i underkant av en time, og foregår i et egnet lokale i nærmiljøet (gjerne et rådhus, kulturhus eller samfunnshus). I tillegg til en tale, er det også vanlig med kulturinnslag som musikk og diktlesing, og barnet får overrakt en navnetavle. (Det går ikke an å kjøpe navnetavle til privat markering, den er kun for de som deltar i seremoni i regi av Human-Etisk Forbund.) Seremonien er for flere barn om gangen, og blir arrangert lokalt til ulike tider av året.
Når?De fleste feirer navnefest når barnet er mellom 4 og 12 måneder, men alderen varierer fra et par måneder til et par år. Du kan melde på barnet før det er født.Dåpskjole og faddere?Dåpskjole kan benyttes – selv om den gjerne knyttes til kristen tro og dåp. Mange familier har en dåpskjole som går i arv, og ønsker å bruke denne.
En har ikke faddere på navnefesten. Faddere er en del av den kristne forpliktelsen. Noen lager likevel en privat ordning hvor de spør personer om de kunne tenke seg å ha en spesiell kontakt eller oppfølging av barnet.
Egen privat navnefest – eller må man ha noen markering i det hele tatt?
Noen velger bort både dåp og navnefest, og lager heller sin egen private markering for å feire det nye barnet som har kommet til verden. Det kan være en fest på lik linje med dåp eller navnefest, men at en ikke ønsker å knytte det til en trosretning eller et tankesett.
Noen foreldre ønsker at barnet skal få lov til å velge selv hva det ønsker å gjøre når det er stort nok.
Andre igjen velger også helt bort å ha en fest.
Hvilke regler gjelder når barnet skal få navn?
Du melder inn barnets navn til
Skatteetaten.
Navneloven kapittel 1 § og § 2:
§1 Plikt til å ha navnAlle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her.
§2 Plikt til å velge navn for barnSenest når barnet fyller seks måneder, skal den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sende melding om hvilket navn barnet skal ha.
Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn. Dette gjelder ikke etternavn som nevnt i § 4 første ledd nr. 2, og har moren ikke annet etternavn, får barnet i stedet morens fornavn med ending som viser slektskapet.
