Humanistisk navnefest markerer at et barn er født, at det har fått et navn og blir en del av samfunnet vårt. Hvert år har Human-Etisk Forbund rundt 2000 navnebarn.

Sist oppdatert: 14. juli 2020

– Til alle tider, og i alle kulturer, har man markert overganger i livet. Det er for eksempel ved fødsel, fra barn til voksen, inngåelse av ekteskap og ved død. Humanistisk navnefest er et alternativ for foreldre som ønsker en ikke-religiøs seremoni for å ønske en ny liten verdensborger velkommen i samfunnet, sier Helge Langerud Heikkilä, som er seremonirådgiver i Human-Etisk Forbund.

Startet i 1988
Seremonien ved navnefest er basert på humanistiske verdier, og har vært et tilbud i Human-Etisk Forbund i vel 30 år. For selv om konfirmasjon hadde vært en sentral del av Human-Etisk Forbund siden 1956, fantes det ikke noen seremoni som kunne være et alternativ til den kristne dåpen før flere tiår senere. Først da noen foreldre på Gjøvik ønsket å feire sine nyfødte i 1988, kastet Human-Etisk Forbund seg rundt. Nå har forbundet rundt 2000 navnebarn hvert år.

Gruppeseremoni
– Humanistisk navnefest er en gruppeseremoni. De ulike lokallagene setter opp datoer hvor man kan melde seg på, og barna pleier å være mellom 4 og 12 måneder når festen holdes. Men de fleste er nok rundt 6 måneder gamle, sier Heikkilä.

For å være med på navnefesten må du betale en deltakeravgift. Prisene kan variere fra lokallag til lokallag. Dersom en av de foresatte er medlemmer, koster det fra 800 til 1600 kroner. Uten medlemskap koster det fra 1600 til 3000 kroner.

Navnefest med mange navnebarn i Oslo Rådhus. Foto: Human-Etisk Forbund
I forbindelse med koronasituasjonen
Human-Etisk Forbund har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av høstens navnefester i tråd med de nasjonale retningslinjene fra myndighetene. De lokale arrangørene må finne løsninger på hvordan de skal få til å avholde seremoni, og samtidig overholde de gjeldende smittevernreglene. Det kan være aktuelt å begrense antall gjesteplasser eller gjennomføre flere seremonier samme dag med færre deltakere per seremoni. Seremonilokalet og tidspunkt kan endre seg fra det dere har meldt dere på, og det kan komme begrensninger i antall gjesteplasser per familie.

Navnebarnet i sentrum
Navnefester har en invitert hovedtaler, og det er også kunstneriske innslag i form av sang, musikk eller dikt. Barnesanger brukes ofte til allsang.
– Vi ønsker at det skal være en glad stemning og en vakker seremoni på humanistisk grunnlag – og navnebarnet skal være i sentrum. Seremoniens høydepunkt er når navnebarnet blir ropt opp og vist fram til forsamlingen. Barnet får også en navnetavle som er symbolet på seremonien det er med på. Ønsket vårt er at navnetavlen skal være så fin at det er noe en har lyst til å henge opp på barnets rom, sier Heikkilä.

Navnebarna pleier å være fra 4 til 12 måneder gamle når seremonien gjennomføres. Alle får en navnetavle som et symbol på seremonien. Foto: Human-Etisk Forbund

Et navnebarn har ikke faddere, slik som i dåp. Det er ingen spesielle krav til hvilke klær barnet skal ha på seg under seremonien. Ønsker man å bruke dåpskjole, er man velkommen til det. Noen har kanskje klær som har blitt brukt gjennom flere generasjoner. Men en drakt eller en dress er også greit. Selve seremonien varer i underkant av en time, og det kan være fra ett til 20 navnebarn.
– Vi ønsker ikke at det skal være for mange barn i én og samme seremoni. Da blir det gjerne heller satt opp flere seremonier samme dag, sier Heikkilä.

Han synes det er flott at foreldre ønsker å feire verdensborgere.
– En seremoni gjør at vi stopper litt opp og tenker over det fantastiske som har skjedd. Det er fint å markere at et nytt barn har kommet til verden, og samtidig samle nære og kjære, sier Heikkilä.

Dåp, navnefest og navngivning
Årlig har Human-Etisk Forbund rundt 2000 navnebarn. Dette tallet har holdt seg stabilt i flere år.

I 2019 ble 28011 barn døpt i Den norske kirke. Dette utgjorde 51,4 prosent av alle nyfødte.

Det går også an å ha en privat navnefest, som ikke har noen tilknytning til Human-Etisk Forbund. Det er da ikke mulig å kjøpe navnetavle.

Navnefest eller barnedåp er ikke nødvendig for den formelle navnsettingen for et barn.

Dette sier navneloven i § 1 og §2 (Utdrag av paragrafene):
Alle barn skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn.
Senest når barnet fyller seks måneder, skal den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sende melding om hvilket navn barnet skal ha. Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn.

Kilder:
Human-Etisk Forbund
Statistisk Sentralbyrå
Navneloven

Hva synes du om artikkelen?