I 1960 ble 96,8 prosent av alle nyfødte døpt. I 2013 var andelen sunket til 62 prosent. Vi har  snakket med noen som har valgt tradisjonell dåp, navnefest gjennom Human-Etisk Forbund og en helt egen privat markering.

Sist oppdatert: 21. oktober 2014

Jannike sammen med ektemannen og deres to døtre i Leonoras dåp. Foto: privat

Dåp
Jannike Augestad, Ålvvik i Hardanger. Mamma til Mathilde (snart 5 år) og Leonora (4 måneder).

– For meg var det en selvfølge å døpe barna. Først og fremst handler det om tradisjon. Jeg er selv døpt, og det er vanlig med dåp i min familie. Jeg er også vokst opp i den kristne tro, sier Jannike.

Ikke i tvil
Mannen hennes er ikke døpt – foreldrene holdt navnefest for ham. Likevel var ikke paret i tvil om å velge dåp da de fikk egne barn.

14. september 2014 ble tre måneder gamle Leonora døpt. Hun var kledd i en lang familiedåpskjole. Også storesøster Mathilde og to søskenbarn er døpt i den samme kjolen. Jannikes søster og venninne var faddere, 

Dette sier Den norske kirke om dåpen:

Dåpen er en av de store dagene i familien. Dåpsdagen er en merkedag der vi feirer barnet som er født. Men den er noe mer. Dåpen er en hellig handling som kirken utfører på oppdrag fra Jesus.
Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv.

og Jannikes søster fikk æren av å bære den lille jenta fram til døpefonten. Etter dåpshandlingen fikk Leonoras stolte storesøster Mathilde tørke hodet hennes.

Godt å være i kirken

– Jeg synes kirken er et godt sted å være, og det gjør barna også. Vi er ikke veldig aktive kirkegjengere hele året, men besøker kirken spesielt i høytider. Jeg synes det står mye flott i Bibelen alle kan ha godt av å høre, mener Jannike.

Les også:

Gavetips til dåp/navnefest

Når skal barnet få søsken?

– Barna blir en del av det vi tror på
Tenker du at dere gjennom dåpen har tatt et valg på vegne av barna?

Antall døpte i prosent 1960-2013:

1960: 96,8
1970: 96,2
1980: 87,2
1990: 82,2
2000: 81,1
2005: 75,9
2010: 66,9
2013: 62,0

Kilde: Den norske kirke 

– Vi presser dem ikke inn i noe, men ønsker at de skal bli en del av det vi tror på. Dersom de etter hvert ønsker å melde seg ut av statskirken, er det deres valg. Og vi skal støtte dem i det valget de tar. Men nå synes jeg det er fint at presten har velsignet barna våre og bedt om en god framtid, sier Jannike.

14 voksne og 9 barn var samlet etter kirken for å feire Leonora med koldtbord, kaffe og kaker.
– Det var utrolig gøy å ha hele familien samlet i ett og samme rom. Jeg synes det er synd at vi alle samles så sjelden, sier Jannike.

Dette er navnefest:

Feire at et barn er født og har fått sitt eget navn, en identitet og å ønske barnet velkommen til verden.
Alle kan delta. Ingen krav til medlemskap i Human-Etisk Forbund.
Seremoni på humanistisk og ikke-religiøst grunnlag.

Kilde: Human-Etisk Forbund 

Navnefest gjennom Human-Etisk Forbund

Maren Søiland, Stavanger. Mamma til Sander (3 år) og Elise (8 måneder).

– Vi valgte å ha navnefest gjennom Human-Etisk Forbund for begge barna våre. Jeg er ikke religiøs, og synes det ville være feil å stå foran en prest og love at jeg skulle oppdra barna i den kristne tro, sier Maren.

Selv ble hun døpt. Foreldrene gjorde det slik, for at det skulle være enkelt dersom Maren ønsket å konfirmere seg i kirken. Men både Maren og samboeren Kjetil valgte borgerlig konfirmasjon. Neste år skal paret gifte seg – borgerlig.

Navnebarnet Elise sammen med mamma Maren, pappa Kjetil og storebror Sander. Foto: privatØnsket en seremoni
– Vi valgte navnefest fordi vi synes det er flott å ha en formell og fin seremoni rundt det hele. At ikke bare familien møtes på egen hånd, mener Maren.

Da storebror Sander hadde navnefest fem måneder gammel, var han kledd i dåpskjole. Siden lillesøster Elise hadde rukket å bli sju måneder gammel da hun hadde sin navnefest i september, passet ikke lenger dåpskjolen.
– Så hun fikk på seg en flott drakt, nesten som bryllupsdrakt, kjøpt i Hellas, forteller Maren.

Elise hadde navnefest sammen med ni andre barn. Til musikk gikk foreldrene med barn inn i festsalen, og satte seg på første rad.
– Vi ble ønsket velkommen med fiolinspill og en tale om betydningen av navn og identitet. Én og én gikk familiene fram og fikk en diplom og en rose. Til slutt var alle ti barna og foreldre samlet på scenen, sier Maren.

Seremonien hadde også allsang, hvor de sang «Morgendagens søsken» og «Din tanke er fri». Etter at seremonien var avsluttet, kjørte festfølget på i alt 20 store og små hjem til Marens foreldre for å spise sursteik, dessert og kaker. Det ble holdt leker for barna.

Les også:
Slik velger du riktig navn

Navnetips til de som vil være i forkant

Antall navnebarn 1995-2013:

1995: 1106
2000: 1168
2005: 1647
2010: 2378
2013: 2252
Hittil i 2014: 2194

Kilde: Human-Etisk Forbund 

 Markering – uten religion
– Jeg synes det er flott med markering av at barna har fått navn. Det blir som en dåp, men uten religiøs tilknytning, sier Maren.

– Har dere fått reaksjoner på at dere ikke valgte dåp?
– Det er ingen som har blitt sjokkerte over valget vårt. Men det kom noen reaksjoner da vi hadde navnefest for Sander. Hva hvis han ønsket å konfirmere seg i kirken, da burde han vel døpes? Vi tenker at barna får ta valget selv. Er de så sterke i troen at de ønsker å konfirmere seg i kirken, kan sikkert en dåp først også bli en fin opplevelse for dem, sier Maren.

Elise sammen med mamma, mormor og oldemor. Foto: privat– Velg det som blir riktig for deg
Hun mener det er viktig at folk velger det som føles riktig for dem. Hun tror nok det er en del som velger dåp fordi familien forventer det, og at det er en fin tradisjon.
– Men tidene er annerledes nå enn før. Jeg husker da jeg selv vokste opp. Det var ikke så akseptert å la være å døpe barna. De ungene var liksom litt annerledes, og fikk ofte høre at «Dere har ikke navn!» Nå er det nok mer vanlig, tror hun.

Da Sander hadde navnefest, var Marens bror og Kjetils søster vitner – som tilsvarer faddere i dåpen.
– Men det var en prøveordning som nå er avsluttet. Likevel har vi valgt to personer som vi tenker kan ha litt større ansvar og omsorg for Elise, og være litt mer aktive i hennes liv. For det er jo ofte faddere som har taler i konfirmasjoner, sier Maren.

Les mer:
Dette sier stjernene om barnet ditt

En mors ønskeliste

Tegn på at du er mamma


Privat markering
Elisabeth Barratt Sandvik, Oslo. Mamma til Francesca (3 ½ år) og Olivia (8 måneder).

– Vi valgte bort både dåp og navnefest, og hadde en privat markering for barna våre, sier Elisabeth.

Både hun og ektemannen Mikkel er døpt og konfirmert i kirken. Mikkel har i voksen alder meldt seg ut av statskirken, mens Elisabeth ennå er medlem – selv om hun ikke er aktiv kristen. Da paret giftet seg, ble de viet av en dommerfullmektig.

Ønsket helt nøytral markering
– Da vi ble foreldre, fant vi ut at vi ønsket å gi barna frihet til å velge livssyn selv. Ved å velge dåp, hadde vi meldt dem inn i et trossamfunn, og det ville vi ikke. Vi vurderte navnefest gjennom Human-Etisk Forbund, men følte at det heller ikke var helt nøytralt. Human-Etisk Forbund følger jo også en filosofi, synes Elisabeth.

Likevel var det veldig viktig for dem å ha en markering for å ønske barnet velkommen til verden og inn i familien.
– Francesca var rundt et halvt år da vi hadde fest for henne. Olivia sin fest ble holdt da hun var omtrent tre måneder gammel. Vi inviterte familie og nære venner, og mange barn ble med på feiringen. Nå siste gang var vi 50 personer samlet, og hadde et stort telt i hagen. Det var høytidelig og pyntet – som til en dåp. Og vi hadde masse god mat, forteller Elisabeth.

Tale om navnevalg
Siden Elisabeth har familie knyttet til Barratt-Due musikkinstitutt, fikk de musikere til å spille klassisk musikk på festene.
– Begge gangene har Mikkel holdt tale for babyen, og fortalt litt om navnevalget. Francesca hadde på seg bunad på sin fest, og vi tenkte at også Olivia skulle ha på seg den. Men siden det var 30 grader ute, ble det en fin kjole i stedet, smiler Elisabeth.

Barna har fått «beskyttere»
Elisabeth og Mikkel har også valgt å gi barna sine «beskyttere».
– Dette er personer som vi tenker kan ha et ekstra nært forhold til barna når de vokser opp. Voksne som betyr noe positivt, utenom oss foreldre. Det er ikke noe juridisk bindende, men vi tror de som ble spurt har følt det som en tillitserklæring. Begge jentene har fire beskyttere hver, sier Elisabeth.

– Så egentlig er det en del likhetstrekk med dåp og faddere?
– Jeg synes det er mye ved dåpen som er flott, og det er en hyggelig tradisjon. Men vi ønsker, som sagt, ikke å velge trosretning på vegne av barna. Etter hvert vil vi fortelle hvilke alternativer som finnes, men vi vil ikke tvinge noe på dem, sier Elisabeth.

Respekt for eget valg

Familien har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på sitt valg.
– Det er sikkert noen eldre familiemedlemmer som hadde ønsket at vi valgte dåp, men ingen har sagt noe til oss. Jeg tror også de rundt oss har satt pris på markeringen. Og jeg tenker at det står respekt av å ha gjort et helt eget valg, avslutter hun.

Kirken ønsker at flere skal døpe barna

I 1960 ble 96,8 prosent av alle nyfødte døpt. I 2013 var andelen sunket til 62 prosent.

– Dette er en naturlig del av samfunnsutviklingen. Norge er i økende grad en nasjon med mange etnisiteter, og vi har ikke lenger den gamle enhetskulturen, sier avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet.

Den norske kirke har likevel et mål om at flest mulig vil døpe barna sine.
– Dåp er viktig. Kirken har gode ting å gi til både barn, unge og voksne. Vi er frimodige, og mener det er den beste gaven du kan gi til barnet, sier Wirgenes.

Kirken må være mer offensiv
Før var dåp nesten noe selvsagt, og Wirgenes sier det var mer eller mindre selvrekrutterende.
– Nå må vi i Den norske kirke venne oss til at vi må være mer offensive i formidling av hvorfor dåp er viktig. Det en større bevisstgjøring blant folk, noe som er både viktig og spennende. Det krever samtaler, sier han.

Wirgenes har selv vært prest i over 20 år, og han har hatt mange hundre dåpssamtaler. Han har erfart at mange foreldre er uenige, og at det de er godt å prate skikkelig om hva som er grunnen.

Ikke minstekrav til overbevisning hos foreldre
– Målet vårt er ikke å overtale foreldre til noe de ikke selv ønsker. Dersom du føler deg ubekvem i liturgien, skal du tenke deg godt om før du tar et valg. Men det er ikke noen standard for hvor stor grad av overbevisning du må ha for å velge dåp. Vi har stor tillit til et samarbeid mellom foreldre, faddere og kirken for å følge opp barna. Så vi tar imot de som ønsker dåp, sier Wirgenes.

Mange er vage om egen tro
Han sier det er stor ordløshet rundt tro.
– Å snakke om egen tro er for mange tabubelagt. Du kan lese mye på t-banen, men få velger å sitte med Bibelen. Vi må akseptere at det er en del vaghet rundt tro, sier.

Håper å snu utviklingen
Wirgenes synes det er positivt at de fleste foreldre som er medlemmer av statskirken, velger å døpe barna.
– Men også her ser vi flere som velger å ikke gjøre det. Så vi har fokus på tiltak for å få flere til å velge dåp, og tror det snart vil kunne vise igjen som positive tall i statistikken, avslutter han.

Hva synes du om artikkelen?