Kvinner som blir mødre alene med donor kaller seg ofte solomødre. I denne artikkelen har vi fått skriftlige svar fra seksjonssjef Lene Lied i Nav på ulike spørsmål som kan være aktuelle for solomødre.
1. Får «solomødre» de samme økonomiske rettighetene hos NAV?
Solomødre likestilles med andre mødre som er alene med barnet fra fødselen. Det betyr at disse mødrene kan søke om pengestøtte på lik linje som andre foreldre som er alene med barn. Se mer om dette under: nav.no/alene-med-barn#fodsel og www.nav.no/alene-med-barn#penger.
2. Hvordan er det med foreldrepermisjon? Får mor alt når hun ikke har noen andre?
En mor som er alene om omsorgen for barnet og har rett til foreldrepenger, får hele foreldrepengeperioden, inkludert kvoten til den andre forelderen. Dette gjelder også solomødre.
Les mer om foreldrepermisjon her og foreldrepenger her
3. Barnetrygd – blir den som for enslige foreldre? Får de utvidet barnetrygd?
En mor som er alene med omsorgen for barn vil ha rett til å motta utvidet barnetrygd. Utvidet barnetrygd utbetales ikke automatisk, og alle enslige forsørgere må søke om ytelsen. Dette gjelder også for solomødre.
En enslig mor som har barn i alderen 0–3 år og mottar utvidet barnetrygd og full overgangsstønad, vil i tillegg få utbetalt et småbarnstillegg. Småbarnstillegget utbetales automatisk når vilkårene er oppfylt.
4. Overgangsstønad kan være en ting for enslige foreldre i en periode. Er dette noe også solomødre har rett på? Hva med småbarnstillegg?
Solomødre likestilles med andre mødre, og det er ikke et krav at far er kjent.
For å få rett til overgangsstønad, må den som søker være ugift, skilt eller separert og ha aleneomsorg for barn. Det kan gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Stønaden gis som hovedregel i tre år, men kan forlenges for eksempel på grunn av utdanning, sykdom, særlig tilsynskrevende barn m.v.
Fra barnet er ett år, må den enslige moren være i minst 50 prosent aktivitet, det vil si i arbeid, utdanning eller stå tilmeldt som reell arbeidssøker. Stønad kan som hovedregel gis frem til barnet fyller 8 år.
Full overgangsstønad utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (1G er 130 160 kroner fra 1. mai 2025). Dette tilsvare 292 960 kroner i året. Stønaden reduseres med 45 øre for hver krone i inntekt over ½ G og faller helt bort når inntekten er over 715 000 kroner. Det gis også stønad til barnetilsyn til enslige som er i arbeid. Stønad kan ytes til barnet har fullført fjerde skoleår. Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad til barnetilsyn dersom pensjonsgivende inntekten er større enn 6 ganger grunnbeløpet.
Noen grupper skal fortsatt ha rett til overgangsstønad. Det gjelder de som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller barn med særlig tilsynsbehov.
Endringene skal kun gjelde nye saker fra 1. juli 2026. Ingen som mottar stønadene i dag vil miste det de allerede er innvilget.
Stortinget vil behandle og fatte et endelig vedtak om endringene og et mer detaljert regelverk i løpet av våren.
Kilde: Nav.no
Det kan også gis tilleggstønader til enslig mor som er under utdanning eller opplæring på lik linje med andre enslige foreldre. Dette kan være reiseutgifter, flytteutgifter, utgifter til barnetilsyn og utgifter til læremidler.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd og som samtidig har rett til full overgangsstønad etter folketrygdloven (det vil si ikke har arbeidsinntekt utover 1/2 grunnbeløp), og som har barn i alderen 0 – 3 år, har rett til et småbarnstillegg. Se nærmere om dette under spørsmål 3 – barnetrygd.
Solomødre kan også ha rett til bidragsforskudd hvis vedkommende har en inntekt som er under inntektsgrensen. Det foreligger altså rett til bidragsforskudd også i tilfeller hvor farskap ikke er fastsatt. Les mer om hvordan bidragsforskuddet beregnes her.
